Vegvesenet anbefaler noen steder å bytte ut tradisjonelle busslommer med moderne kantstopp. Men er den nye løsningen mer trafikkfarlig enn den gamle?

I bygater og i tettbygde strøk anbefales kantstopp som et tiltak som skal bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken, forklarer Gyda Grendstad, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet.

De siste dagene har NRK i flere reportasjer, senest i Dagsrevyen torsdag, omtalt bygging av kantstopp blant annet i Bergen. I reportasjene er det flere som hevder kantstopp er en mer trafikkfarlig løsning enn de tradisjonelle busslommene.

Ikke grunnlag for å si at kantstopp er mer trafikkfarlige

- Vi har ikke grunnlag for å si at busslommer er tryggere enn kantstopp generelt, eller omvendt, forteller Grendstad.

- Men generelt er busstopp en utfordring med tanke på trafikksikkerhet. Her må man sørge for at kjørefart, fotgjengeroverganger og andre tiltak til sammen gir trafikksikre forhold, legger hun til.

Anbefaler flere sikringstiltak ved bygging av kantstopp

Vegvesenet anbefaler derfor at ombygging fra busslomme til kantstopp bør suppleres med flere sikringstiltak samtidig. Typisk vil være lavere fartsgrense, opphøyd gangfelt og vurdering av plassering av kantstoppet med tanke best mulig sikt.

Vi mener at kantstopp er en god løsning i by og tettbygd strøk dersom det samtidig gjennomførtes nødvendige sikringstiltak. Selv om det selvsagt kan forekomme ulykker ved slike stoppesteder, har vi ikke indikasjoner på at slik ombygging medfører flere personskadeulykker enn ved bruk av busslommer.

Fordelene ved kantstopp er at de sørger for raskere av- og påstigning og god komfort for busspassasjerene, Dessuten er de lite arealkrevende og de er enklere å drifte og vedlikeholde. Et kantstopp er også billigere å bygge enn en busslomme.