Ut fra det Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har rukket å få oversikt over fremstår årsaksvurderingen som meget grundig med veldokumenterte konklusjoner. - Vi har tillit til at utvalget her har funnet det riktige årsaksbildet. Det er i stor grad naturlige prosesser som ligger bak skredet på Gjerdrum 30.12.2020, kanskje forsterket/forverret av menneskelig inngrep/tiltak. Og det er ifølge rapporten en klar sammenheng mellom nedbør, erosjon og skredutløsning, sier RIFs utviklingssjef Ari Soilammi i en kommentar til utvalgets fremleggelse av årsaksrapporten i dag.

RIF mener konklusjonene her peker på viktigheten av å ha kontroll på initialhendelsene som kan utløse skred.

• For å få til dette er det avgjørende å fange helheten i problemstillingene og erkjenne at de barrierene vi etablerer skal leve videre i en dynamisk verden, der påvirkningene, f.eks. relatert til klimaendringer, sannsynligvis vil endres både i hyppighet og intensitet.
• For å ivareta kritiske forutsetninger, trenger vi systemer som fanger opp endringer over tid, slik som erosjon, mindre utglidninger, endring av bekkeløp etc.
• Ivaretagelse av kritiske forutsetninger handler også om å håndheve tiltaksrestriksjoner i kritiske områder. Dette er krevende oppgaver som fordrer samarbeid og helhetsforståelse i bransjen.
• Det er behov for prosesser og rutiner for å kontrollere og overvåke endringer som har betydning for skredsikkerhet, slik som terrenginngrep, erosjon, små glidninger etc. – fra utførelse til driftsfase for tiltak/barrierer. Hvem som skal ha ansvaret for å sørge for at kritiske forutsetninger og/eller barrierer opprettholdes er ikke helt opplagt, men behovet for en slik myndighetsfunksjon bør løftes og diskuteres. Det kan hende at kommunen bør få en enklere og raskere adgang til å «skjære gjennom» og pålegge grunneiere sikringstiltak i fareområder.
• Erfaringsmessig er det bare i svært få tilfeller at det er klart oppgått hvor det økonomiske ansvaret for å vedlikeholde en barriere eller å ivareta funksjonen for denne ligger. Dette gjelder både flomvoller, erosjonssikringer, skredvoller og andre naturfarebarrierer og restriksjoner.
• Situasjonen kan videre forbedres ved at det stilles tydeligere krav til forvaltning, drifts og vedlikeholdsdokumentasjon (FDV) laget ifm prosjektering/planlegging av tiltak/barrierer utenfor tomta/bygget som oppføres. Plan- og bygningsloven stiller i dag et krav om FDV-dokumentasjon til selve byggverket, men ikke ift naturfarerisiko utenfor tomten som bebygges. For boligbygging er kravet om FDV-dokumentasjon ytterligere forenklet i dagens regelverk.

Erfaringene herfra bør nå brukes til å se på evt. behov for endringer i prosedyrer, håndbøker og regelverk.

RIF sendte i forkant av Gjerdrum-utvalgets arbeid et detaljert innspill med en rekke grep for å forbedre arbeidet med kvikkleireskredvurderinger. I dag fremla utvalget sin analyse av årsaken til skredet som gikk i romjulen 2020. Gjerdrumutvalget skal innen januar 2022 komme med en samlet utredning i form av en offentlig utredning (NOU) som kan svare på behovet for å styrke arbeidet med forebygging av kvikkleireskred i Norge.

– Kvikkleireskred er en risiko vi i Norge må vurdere når det rehabiliteres eller bygges ut nye områder. Kompetanse om kvikkleireskred er avgjørende i alle deler av byggeprosessen. Vi håper derfor utvalget i NOU-en som skal fremlegges på nyåret støtter flere av våre forslag til tiltak, fortsetter Soilammi. Disse tiltakene er følgende:

• Gjøre en vurdering av om kompetansekravene skal differensieres og også skjerpes for de høyeste risikoklassene. Dette gjelder både for selve utredningen og for uavhengig kvalitetssikring.
• Etablere en myndighetsfunksjon og en sertifiseringsordning, tilsvarende med vassdragsteknisk ansvarlig innen damsikkerhet, som kan ivareta kontrollen med at tiltak/barrierer har tiltenkt funksjon fra ferdigstilling og opprettholder denne i levetiden.
• Stille tydeligere krav om FDV-dokumentasjon om ivaretagelse av barrierer mot naturfare utenfor tomta som bebygges, i områder med kvikkleire.
• Gjøre en vurdering av kompetansekrav til de som utfører risiko og sårbarhetsanalyser, og om analysene burde kvalitetssikres av en uavhengig part.
• Sørge for en kompetanseheving i kommunene som ligger i områder med risiko for kvikkleireskred.
• Styrke kapasiteten hos NVE til å ivareta sin rolle som øverste myndighet for forvaltningsoppgaver innen skred.
• En ytterligere differensiering av klassifiseringssystemet i NVEs retningslinjer kan være hensiktsmessig for å speile risikonivåene i ulike typer planer bedre.
• Det bør brukes mer ressurser på å klarere områder uten skredrisiko – og markere dem i kart som «grønne». Dette ville forsterket effekten av og statusen til de kartlagte/vurderte sonene.
• Etablere en obligatorisk ordning for innmelding av naturfareutredninger og grunnundersøkelser.

RIF mener det er viktig å spille på rådgiverbransjen i arbeidet med å implementere læringspunktene fra denne hendelsen i prosedyrer, håndbøker og regelverk. - Vi ønsker at rådgiverbransjen inviteres inn også i fortsettelsen av dette arbeidet, slik at vi kan sikre at fagekspertisen som jobber med disse problemstillingene på daglig basis kan bidra til bedre samfunnssikkerhet, avslutter Soilammi.