Ari Soilammi, Utviklingssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening. Foto: RIF
Publisert
30.09.2021

Ingeniørene kommenterer Gjedrumutvalgets rapport

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) kommenterer Gjerdumutvalgets rapport om kvikkleireskredet som ble offentliggjort på onsdag.

Ut fra det Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har rukket å få oversikt over fremstår årsaksvurderingen som meget grundig med veldokumenterte konklusjoner. - Vi har tillit til at utvalget her har funnet det riktige årsaksbildet. Det er i stor grad naturlige prosesser som ligger bak skredet på Gjerdrum 30.12.2020, kanskje forsterket/forverret av menneskelig inngrep/tiltak. Og det er ifølge rapporten en klar sammenheng mellom nedbør, erosjon og skredutløsning, sier RIFs utviklingssjef Ari Soilammi i en kommentar til utvalgets fremleggelse av årsaksrapporten i dag.

RIF mener konklusjonene her peker på viktigheten av å ha kontroll på initialhendelsene som kan utløse skred.

  • For å få til dette er det avgjørende å fange helheten i problemstillingene og erkjenne at de barrierene vi etablerer skal leve videre i en dynamisk verden, der påvirkningene, f.eks. relatert til klimaendringer, sannsynligvis vil endres både i hyppighet og intensitet.
  • For å ivareta kritiske forutsetninger, trenger vi systemer som fanger opp endringer over tid, slik som erosjon, mindre utglidninger, endring av bekkeløp etc.
  • Ivaretagelse av kritiske forutsetninger handler også om å håndheve tiltaksrestriksjoner i kritiske områder. Dette er krevende oppgaver som fordrer samarbeid og helhetsforståelse i bransjen.
  • Det er behov for prosesser og rutiner for å kontrollere og overvåke endringer som har betydning for skredsikkerhet, slik som terrenginngrep, erosjon, små glidninger etc. – fra utførelse til driftsfase for tiltak/barrierer. Hvem som skal ha ansvaret for å sørge for at kritiske forutsetninger og/eller barrierer opprettholdes er ikke helt opplagt, men behovet for en slik myndighetsfunksjon bør løftes og diskuteres. Det kan hende at kommunen bør få en enklere og raskere adgang til å «skjære gjennom» og pålegge grunneiere sikringstiltak i fareområder.
  • Erfaringsmessig er det bare i svært få tilfeller at det er klart oppgått hvor det økonomiske ansvaret for å vedlikeholde en barriere eller å ivareta funksjonen for denne ligger. Dette gjelder både flomvoller, erosjonssikringer, skredvoller og andre naturfarebarrierer og restriksjoner.
  • Situasjonen kan videre forbedres ved at det stilles tydeligere krav til forvaltning, drifts og vedlikeholdsdokumentasjon (FDV) laget ifm prosjektering/planlegging av tiltak/barrierer utenfor tomta/bygget som oppføres. Plan- og bygningsloven stiller i dag et krav om FDV-dokumentasjon til selve byggverket, men ikke ift naturfarerisiko utenfor tomten som bebygges. For boligbygging er kravet om FDV-dokumentasjon ytterligere forenklet i dagens regelverk.

Erfaringene herfra bør nå brukes til å se på evt. behov for endringer i prosedyrer, håndbøker og regelverk.

RIF sendte i forkant av Gjerdrum-utvalgets arbeid et detaljert innspill med en rekke grep for å forbedre arbeidet med kvikkleireskredvurderinger. I dag fremla utvalget sin analyse av årsaken til skredet som gikk i romjulen 2020. Gjerdrumutvalget skal innen januar 2022 komme med en samlet utredning i form av en offentlig utredning (NOU) som kan svare på behovet for å styrke arbeidet med forebygging av kvikkleireskred i Norge.

– Kvikkleireskred er en risiko vi i Norge må vurdere når det rehabiliteres eller bygges ut nye områder. Kompetanse om kvikkleireskred er avgjørende i alle deler av byggeprosessen. Vi håper derfor utvalget i NOU-en som skal fremlegges på nyåret støtter flere av våre forslag til tiltak, fortsetter Soilammi. Disse tiltakene er følgende:

  • Gjøre en vurdering av om kompetansekravene skal differensieres og også skjerpes for de høyeste risikoklassene. Dette gjelder både for selve utredningen og for uavhengig kvalitetssikring.
  • Etablere en myndighetsfunksjon og en sertifiseringsordning, tilsvarende med vassdragsteknisk ansvarlig innen damsikkerhet, som kan ivareta kontrollen med at tiltak/barrierer har tiltenkt funksjon fra ferdigstilling og opprettholder denne i levetiden.
  • Stille tydeligere krav om FDV-dokumentasjon om ivaretagelse av barrierer mot naturfare utenfor tomta som bebygges, i områder med kvikkleire.
  • Gjøre en vurdering av kompetansekrav til de som utfører risiko og sårbarhetsanalyser, og om analysene burde kvalitetssikres av en uavhengig part.
  • Sørge for en kompetanseheving i kommunene som ligger i områder med risiko for kvikkleireskred.
  • Styrke kapasiteten hos NVE til å ivareta sin rolle som øverste myndighet for forvaltningsoppgaver innen skred.
  • En ytterligere differensiering av klassifiseringssystemet i NVEs retningslinjer kan være hensiktsmessig for å speile risikonivåene i ulike typer planer bedre.
  • Det bør brukes mer ressurser på å klarere områder uten skredrisiko – og markere dem i kart som «grønne». Dette ville forsterket effekten av og statusen til de kartlagte/vurderte sonene.
  • Etablere en obligatorisk ordning for innmelding av naturfareutredninger og grunnundersøkelser.

RIF mener det er viktig å spille på rådgiverbransjen i arbeidet med å implementere læringspunktene fra denne hendelsen i prosedyrer, håndbøker og regelverk. - Vi ønsker at rådgiverbransjen inviteres inn også i fortsettelsen av dette arbeidet, slik at vi kan sikre at fagekspertisen som jobber med disse problemstillingene på daglig basis kan bidra til bedre samfunnssikkerhet, avslutter Soilammi.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur