Konferansen jernbaneforum 2019 samlet sentrale folk fra politikk, næringsliv og jernbanesektoren for å ta for seg utviklingen innen både person- og godstrafikken, men også med blikk for framtidige løsninger for sømløs mobilitet.

Samferdselsministeren åpnet med å understreke den store politiske viljen det nå er til å satse på jernbanen. Bevilgningene til jernbane er økt med 80% siden 2013, fra totalt 14,8 milliarder til 26,4 milliarder i 2019. -Dette viser at vi har en enorm vilje til å satse, sa Jon Georg Dale. -Intercityutbyggingen skal knytte sammen bo- arbeidsmarkeder på Østlandet og er den største nysatsingen på jernbanen siden Nordlandsbanen sto ferdig i 1962. Likevel er det sånn at 60-70 prosent av jernbanen vi har i dag er bygget før 1910.

Selv om ikke de tekniske anleggene er like gamle, så gir den store trafikkveksten også utfordringer i form av økt slitasje, mindre tid til feilretting og økende behov for vedlikehold.  Tett trafikk og gamle anlegg er en stor utfordring, og samtidig med suksessen i persontrafikken sliter godstrafikken med manglende lønnsomhet. Samferdselsdepartementet vurderer mulige grep for å avhjelpe situasjonen for godstrafikken.

Godstrafikken

Selskapene som driver godstrafikk var sammen med næringslivet og speditørene tydelige på at det må på plass en miljøstøtteordning, slik det er innført i Sverige og flere andre land i Europa, for å redde godstrafikken slik vi kjenner den i dag.

– Stadig bedre veier, tillatelse til kjøring av modulvogntog, og utenlandske aktører som dumper prisene betyr økende press fra trailere på veien. Dette kombinert med innføring av kjøreveisavgift på tog og store utfordringer på terminalsiden gjør gods på bane til en taper. Siden 2011 har kombi-trafikken (containere og semihengere) på jernbane sunket med 11 prosent, og ingen togselskaper tjener penger på trafikken.

– Det er mye bra i NTP og handlingsprogrammet, men ingenting av dette hjelper på kort sikt, sa direktør Erik Røhne i CargoNet. Derfor er vi nødt til å få en miljøstøtteordning eller annen form for støtte som kan redde situasjonen, og det må skje raskt. Dette kravet ble tydelig framsatt fra både samlasterne, arbeidsgiverforeningen Spekter og selskapene som driver godstrafikk.

Vi fikk også høre hvordan det tyske samferdselsdepartementet nå gjennomfører en storstilt satsingspakke for å få mer gods på bane. Denne pakken skal snu utviklingen og bidra til at Tyskland kan nå sine miljøforpliktelser på transportområdet. 

På Helgeland har speditøren Meyership lyktes med å få gods over fra veg til bane ved å etablere en felles terminal og sende gods fra flere samlastere i samme container. På Herøya er det omfattende planer for å re-etablere jernbane til Herøya industripark, der all intern transport for øvrig skal skje autonomt (selvkjørende).

Samhandling

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik la vekt på nødvendigheten av god samhandling i hele jernbanesektoren for å kunne lykkes med jernbanereformen. Slotsvik er opptatt av balansen mellom styring og tillit i sektoren og ønsker å gi aktørene størst mulig tillit og rom for å utføre sine oppgaver.

– Viktige problemstillinger for oss nå er hvordan vi kan bidra til å nå klima-målene, øke kollektivandelene og redde godstrafikken, sa Slotsvik.

Jernbane i verdensklasse

– Følger vi de planene som er fastsatt i handlingsprogrammet og NTP så får vi en jernbane i verdensklasse her i landet, sa konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR. Frimannslund synliggjorde hvordan Bane NOR nå tar grep for å få ned tallet på feil i infrastrukturen, både på kort og lang sikt.

– Vi er nødt til å gjøre noe med den svake punktligheten vi fikk i 2018, og nå har vi bestemt oss for å bruke en milliard kroner på hovedproblemet som skaper trøbbel. -Feil på infrastrukturen mellom Drammen og Lillestrøm påvirker 80% av togtrafikken, og det er her vi nå går tungt inn for å avhjelpe problemene. Denne vedlikeholdsmilliarden skal brukes på forebyggende tiltak på denne strekningen. På lengre sikt vil ERTMS-utbyggingen erstatte hele 336 gamle signalanlegg. Frimannslund fortalte også om hvordan Bane NOR nå lærer av de beste i klassen på området, nemlig Østerrike og Sveits, som har innført nye systemer for tilstandsovervåking og vedlikeholdsplanlegging. Når det gjelder nyanleggene så skal Bane NOR klare å redusere byggekostnadene gjennom prosjektet «Utbygging 2020» med 13 milliarder kroner.

Hundrevis av nye tog

Øystein Risan i Norske tog AS kunne fortelle at det haster med å bestille nye tog.

– Selv om vi nå har utnyttet hele opsjonen på 150 togsett fra Stadler (Flirt), så vil behovet bli enda større om få år, sa Risan. Samtlige operatører ønsker flere tog, og etter hvert som Intercitystrekningene blir ferdige må vi selvsagt ha nok togsett til å dekke ruteplan og etterpørsel. Den veksten i trafikken vi har hatt de siste årene kan bety at vi med samme vekstrate kan ha behov for så mye som 700 nye togsett, sa Risan. Han ønsker seg nye avtaler med togprodusentene, - med store opsjoner på samme måte som den vellykkede Stadler-leveransen.

Mobilitet

Mye av årets Jernbaneforum dreide seg også om moderne mobilitet. Det var innlegg fra fylkeskommunene i Rogaland, Akershus og Buskerud om hvordan de arbeider for en best mulig kollektivtrafikk og hvilke krav og forventninger de har, NSB fortalte om sin satsing på mobilitet for å tilby reise fra dør til dør, og til slutt fikk vi høre om hvordan man i Finland har skreddersydd transporttjenester gjennom app’en Whim. Der kan man allerede nå abonnere på alle former for transport gjennom denne app’en.
Om lag 300 personer deltok på årets jernbaneforum.  Bak Jernbaneforum står samtlige regionale jernbanefora i Norge, som er organisert av fylkeskommuner og kommuner langs landets jernbanestrekninger.