Foto: Åsmund Ytre-Eide/ Statens Vegvesen
Emner
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
08.07.2021

Jobber på spreng i tunnelene

Til høsten er både Gudvanga- og Flenjatunnelen lysere, tryggere og oppdatert til en ny tid på veinettet. Sprengningsarbeidet har vært krevende.

– Vi begynte med sprenging i Fretheim- og Gudvangatunnelene i august og oktober 2016.

Dette var en ren sprengingskontrakt, der Flage Maskin var hovedentreprenør. Elektrokontrakten, som er et arbeidsfellesskap mellom Flage Maskin og Kvinnherad Elektro, startet opp i 2019. Vi håper vi skal være 100 prosent ferdige i løpet av høsten, altså september eller oktober, forteller prosjektleder Hans Myklatun i Statens vegvesen.

Gudvangatunnelen er 11.428 meter lang, mens Flenjatunnelen teller ut på 5.053 meter. Den største jobben har vært i Gudvangatunnelen. Ikke bare fordi den er lengst, men også fordi Flenjatunnelen ble oppgradert i 2010. I Gudvangatunnelen er blant annet 280 kilometer trekkerør på plass, sammen med 92 km elkraftkabel, 115,5 km signalkabel, 26 km fiberkabel og 11,4 km strålekabel. I tillegg kommer åtte hovedtavler og åtte nødstrømstavler, samt samme antall SRO-tavler. 112 nødskap er på plass, sammen med 169 skilt og 145 videokameraer.

Oppfyller EU-standard

Arbeidet utgjør rutinemessig vedlikehold og oppgradering i henhold til standard EU-krav, noe som særlig gjelder installering av utstyr som ikke var obligatorisk da Tunnelsikkerhetsforskriften trådte i kraft i 2007.

Foto: Flage Maskin AS /Kvinnherad Elektro AS

– Vi forbedrer også lyskvalitet, og skifter alt elektrisk utstyr. Lyskvaliteten taper seg over tid. I disse dager handler det om LED-belysning, som gir oss en bedre kvalitet. Det skal også på sikt være billigere i drift. Kabler blir også veldig mye dårligere, gitt det vi kan kalle et ”aggressivt” miljø i disse tunnelene. Det er neppe noe annet sted på veinettet hvor klimaet for installasjoner er dårligere enn i tunneler, sier Myklatun.

– Gudvanga ble åpnet i 1991. Det gir et behov for en skikkelig oppgradering, blant annet for å kunne innfri de krav til kompatibilitet som myndighetene stiller. Det eksisterer blant annet krav til tettere nødutrustning i tunnelene i dag. Vi har derfor sprengt seks nye nisjer for tekniske bygg. Det er nå cirka 1.500 meter mellom hver av dem, noe som er omtrent halvparten av distansen mellom de tekniske byggene tidligere. I tillegg har vi fortettet distansen mellom nødskap fra 250 til 125 meter. Nye vifter er også på plass. Det er 108 nye blant dem. To nye tekniske bygg i dagen er også på plass.

– Vi har dessuten sprengt to nye nisjer for oppsamling av brannfarlig væske. I selve tunnelløpet er det montert slisserenner med tilhørende rørsystem, som skal lede brannfarlig væske til oppsamlingskummene. Der blir væsken senere pumpet opp, og fraktet bort til godkjent mottak. Slik væske kan renne ut av kjøretøy, for eksempel i forbindelse med ulykker. Slike kummer er nå på plass i begge tunnelene.

– I Flenjatunnelen bruker vi eksisterende nisjer, og oppgraderer dem. Også i denne tunnelen går vi fra 250 til 125 meter mellom hver av disse nødskapene.

Knapp tid på natten

– Arbeidet, særlig i Gudvangatunnelen, har vært enormt. Det jeg i ettertid er mest fornøyd med, er at vi har utført sprengingsarbeidet på en så god og sikker måte, for dette var ikke helt risikofritt arbeid. Det hadde ikke vært mulig å gjøre den jobben innen de stramme tidsfristene, dersom vi ikke hadde hatt gode entreprenører i Flage Maskin, samt en god, fleksibel organisasjon internt i Statens vegvesen.

Sprenging ble gjort på natten, og jobben måtte være gjort på tre og en halv time – inkludert lading, sprenging, utlufting, laste opp og kjøre ut stein og så sikre fjellet.

Prosjektansvarlig Erik Flage hos Flage Maskin beskriver også jobben som krevende:

– Vi hadde kun disse små timene på oss, før vi måtte åpne tunnelen opp igjen klokken 06.00 om morgenen. Da må jo veien være sikker for de som skal kjøre gjennom der. Alt må gå på skinner, for at denne gjenåpningen skal være forsvarlig. Vi måtte beregne hva vi kunne klare i løpet av den tidsrammen vi hadde. Vi kunne ikke gape over for mye. Det måtte alltid være mulig for oss å komme i mål innen tidsfristen, hver gang.

– Av og til dukker det opp ting som gjør at du ikke kan bli ferdig. Det kan for eksempel være dårlig fjell. I dette prosjektet gikk det imidlertid veldig greit. Vi hadde kanskje én eller to netter hvor vi gikk over tilmålt tid, sier Flage.

Hos Kvinnherad Elektro mener prosjektleder Helge Skaaluren at samarbeidet med byggherre Statens vegvesen har vært utmerket.

– Prosjektorganisasjonen har vært svært løsningsorientert, i alle ledd. Vi gikk sammen med Flage maskin i et arbeidsfellesskap. Jeg bør også nevne ABB som stor underleverandør på blant annet SRO i prosjektet. Vår oppgave var å fornye det elektriske i tunnelene. Flage maskin har sprengt og støpt nye tekniske bygg. Vi har installert dem, og vi har lagt nye kabler til hus og ventilatorer. Vi har også hengt opp cirka 1.000 armaturer og ny effektbelysning. Det var seks gamle tekniske bygg i Gudvanga, og nå er det åtte nye. Det gamle er fra den gang tunnelen ble bygget, og den skal rives nå til slutt.

Langt bedre sikkerhet

– Tunnelen er i dag svært mye sikrere enn hva den var. Når du kjører der i dag, er det heltrukket ledelys hele veien under en nødsituasjon, svært mye mer viftekapasitet der inne, noe som er viktig for å ventilere ut eventuell røyk. Strekkene mellom hvert teknisk bygg er kortere, noe som gjør at det vil være et kortere strekk med ”mørk” tunnel, om noe skulle svikte. Det er kameraovervåking med ca 150 kamera..

– I tillegg har vi radarovervåking av trafikken. Radaren styrer også lysene. I dag er alt mye sikrer, og mer overvåket. I denne tunnelen skal du ikke stoppe uten grunn. Det vil radaren oppdage, hvis ikke Veitrafikksentralen oppdager det, går tunnelen i stenging.

– I Flenjatunnelen har vi byttet ut ”SOS”-skapene, samt gjort noe arbeid med fiberkablene. Vi har også hengt opp noen nye skilt og ledelys.

– Vi er veldig fornøyde med arbeidet vi har gjort. Denne tunnelen blir virkelig flott når vi er ferdige, lover Skaaluren.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur