Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Jeg er glad for at de ni største byområdene har takket ja til invitasjonen om å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid med staten. Vårt felles mål er en bedre og mer miljøvennlig bo- og transporthverdag for de nesten tre millioner som lever og arbeider i våre storbyer og byområder, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

I arbeidet med byvekstavtalene skal vi sammen gjøre vårt for å bidra til å nå nullvekstmålet. Jeg håper vi finner løsninger som bedrer folks reisehverdag og som respekterer folks tid og lommebøker. Staten mangedobler innsatsen og skal bidra med over 66 milliarder kroner til blant annet bedre kollektivløsninger. Kommuner og fylker som ønsker å bidra i dette arbeidet må forplikte seg til å finne effektive og virksomme løsninger både i form av egne midler, målrettet arealplanlegging og vilje til å undersøke de mulighetene ny teknologi og nye reguleringer og organisasjonsformer gir, sier Solvik-Olsen.

Målrettede valg

Satsingen på samferdsel er rekordstor, og vi må sørge for at vi sammen prioriterer slik at vi får best mulig effekt – både med hensyn til mobilitet, effektivitet og miljøet. Nå må lokalpolitikerne sammen med staten gjøre kloke, og målrettede valg om hva som er viktigst for å oppnå bedre byområder. Vi må bruke midlene effektivt ved å planlegge for løsninger som virker og som muliggjør et mangfold av reiseløsninger for innbyggerne, sier samferdselsministeren.

Jeg håper vi finner løsninger som bedrer folks reisehverdag og som respekterer folks tid og lommebøker

Ketil Solvik-Olsen

Det har aldri før vært så mye penger og aktivitet i samferdselssektoren. Derfor må vi ikke lene oss tilbake og la pengene jobbe uten tilsyn. Tvert imot, vi må sikre god kostnadskontroll og fokusere på det vi virkelig må ha, ikke lange lister over alt vi kunne hatt lyst på. Erfaringer blant annet fra etableringen av Nye Veier og andre reformer i samferdselssektoren de siste årene viser at det mulig å få mer igjen for samferdselsinvesteringene når vi tillater at nye tanker og metoder får slippe til, sier Solvik-Olsen.

Byene må bli smartere

Storbyområdene kan få hjelp til å finansiere et bedre og smartere kollektivtilbud og til tiltak som gjør det mer attraktivt å gå og sykle. For å nå målet om effektive og grønne reisehverdager, er det også viktig at kommunene er med på å utvikle gode kollektivknutepunkt og tar på alvor det store behovet for reell fortetting som en del av miljøvennlig by- og tettstedsutvikling.

I byvekstavtalene er det viktig at vi ser arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng. Det betyr at vi må styrke knutepunktutviklingen, gjøre sentrumsområdene mer attraktive og gjøre det enkelt å bruke kollektivtransport. Vi ser frem til å starte på dette viktige arbeidet sammen med byene, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

I årene foran oss vil utslipp fra bilparken bli et stadig mindre problem, men en kø av utslippsfrie elbiler vil kunne hindre fremkommeligheten like mye som en armada av fossilbiler. Ny teknologi vil ikke bare hjelpe oss med stadig bedre utslippsfrie kjøretøy, men også med mobilitetsløsninger som gjør det enklere å velge bort å eie egen bil, sier Solvik-Olsen.

Bakgrunn: Regjeringen ønsker grønn byvekst

Byvekstavtalene skal bidra til å integrere areal- og transportpolitikken i de største byområdene og skal baseres på Nasjonal transportplan 2018-2029.
Antallet reiser i byområdene øker. Regjeringen ønsker at veksten i persontransport ikke skal medføre økt forurensning og svekke framkommeligheten. Målet for byvekstavtalene er bedre mobilitet og transportløsninger, slik at flere går, sykler og benytter kollektivtrafikken, og at man unngår vekst i personbiltransport. De ulike storbyområdene har ulike utfordringer, og må derfor ta i bruk ulike virkemidler.
I byvekstavtalene vil staten bidra med belønningsmidler og midler til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksveg, statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50/50-ordningen) og stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen der det er aktuelt.
Det ble først inngått en bymiljøavtale i 2016 med Trondheim, og deretter en bymiljøavtale og byutviklingsavtale i 2017 med Oslo/Akershus. De første byvekstavtalene ble inngått høsten 2017 med Bergen og Nord-Jæren. For Oslo/Akershus og Trondheimsområdet vil en byvekstavtale komme på plass når dagens bymiljøavtale og byutviklingsavtale reforhandles. De øvrige fem byområdene som er invitert til å inngå byvekstavtale med staten er Kristiansandsregionen, Nedre Glomma, Grenland, Tromsø og Buskerudbyen.
I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det satt av om lag 66,4 milliarder kroner til, byvekstavtaler og Belønningsordningen. I de største byområdene er det over lengre tid utviklet bypakker med utgangspunkt i bompengeinnkreving. Hver enkelt bypakke omfatter en portefølje av samferdselsprosjekter som finansieres med bompenger, samt statlige og lokale bidrag. Disse bypakkene vil være en del av byvekstavtalene.
Mer om byvekstavtaler