Dette er utarbeidede illustrasjoner. Endelig struktur og inndeling av arealet til ulike formål vil først skje gjennom kommunedelplanen som skal vedtas i 2022. Illustrasjon: Bodø kommune
Publisert
30.10.2019

Ny by – Ny flyplass: Et omfattende samfunnsutviklings- og samferdselsprosjekt

Nedlegging av kampflybase og flytting av lufthavnen i Bodø åpner for et byutviklingsprosjekt uten sidestykke i Norge og internasjonalt, der bærekraftige og smarte løsninger og sterk innbyggerinvolvering står i sentrum.

– Det er først og fremst et stort byutviklingsprosjekt, sier Irene M. Skiri, prosjektsjef for Ny by – ny flyplass i Bodø, og understreker at det også er et grønt, bærekraftig og innovativt prosjekt med fokus på smart byutvikling.

– Det er selvfølgelig også et samferdselsprosjekt, men for Bodø by og kommune er det det smarte og bærekraftige som er det drivende.

Bakgrunnen for prosjektet er at Forsvarets kampflybase flytter 31. desember 2021. Da flyttes også Bodø lufthavn, noe som frigjør 2900 dekar. Den nye lufthavnen skal flyttes nesten en kilometer unna dagens.

Området som frigjøres ligger tett inntil byen og er nesten like stort som dagens sentrumsområde. Det er på det frigjorte området at Bodøs vekst de neste 50 – 80 årene skal skje. Byen ventes å få 30 000 flere innbyggere, og på det nye området planlegges det 15 000 boenheter og 20 000 arbeidsplasser.

– Det er unikt i verdenssammenheng. De fleste byer vokser utover. Her vokser vi innover, helt inntil sentrum. Det er et stort område, man kan starte fra scratch. Det er mulig å tenke helt nytt, smart, og menneskevennlig, forklarer Skiri.

Smart Bodø

I forbindelse med planlegging av ny flyplass oppstod idéen om Smart Bodø. Man så ingen grunn til å vente og Smart Bodø er nå blitt et paraplybegrep som omfatter flere prosjekter, forskning og nettverk både nasjonalt og internasjonalt.

Foto: Privat

– Smart Bodø-programmet er et prosjekt som fokuserer på hele kommuneutviklingen, ikke bare ny bydel. Det er mer enn bare flyplass. Smart Bodø handler om å sette innbyggerne i sentrum, forklarer Skiri.

Det er lagt opp til dialog og medvirkning, og fremtidens Bodø skal skapes gjennom samarbeid mellom kommune, innbyggere, næringsliv, organisasjoner og frivillige. Fokus er på det gode liv og livskvalitet, og teknologi skal brukes på en smartere måte for å gi innbyggerne bedre tilbud.

– Smart Bodø går også på energieffektivisering, sirkulær økonomi, og gjenbruk av avfall og forurenset masse som ressurs. Vi ønsker å gjenbruke mest mulig, forteller hun.

Finansiering

Det har vært mye usikkerhet rundt finansiering av ny lufthavn. Finansieringen er tredelt mellom staten, Avinor og lokale myndigheter, hvor det har vært snakk om at Bodø måtte komme opp med en milliard.

Skiri er ikke bekymret, fordi det ligger stor verdi i eiendommen og utviklingsmulighetene.

Dette er utarbeidede illustrasjoner. Endelig struktur og inndeling av arealet til ulike formål vil først skje gjennom kommunedelplanen som skal vedtas i 2022. Illustrasjon: Bodø kommune

– Verdi har vi i utviklingspotensialet. Det som har vært diskutert er når og hvordan betaling skal skje. Her har vi god dialog med staten. Vi finner en løsning som gir minst risiko og som er lovlig og bærekraftig for alle parter. Her ser vi løsning, understreker hun.

– Dette er et prosjekt som har sterk forankring i alle hold. Dette er et prosjekt som alle ønsker å gjennomføre og lykkes med. Det er jo et langsiktig prosjekt. Det er i 2025 – 2026 at byutviklingsarealer blir tilgjengelige.

For tiden jobbes det mye med arealplanlegging. Kommunen har startet kommunedelplan som skal vedtas i 2022. Samtidig jobbes det med områdeplan for ny lufthavn som skal vedtas i høst i år. Statens vegvesen har startet planlegging av ny vei og samferdselsministeren har gitt Statens vegvesen i oppdrag å lage konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning i den nye bydelen. Hele transportløsningen skal vurderes inkludert bane og havn, og utredningen skal leveres Samferdselsdepartementet i mai neste år.

– Det viser også sterk vilje når det er nedsatt sånt arbeid, mener Skiri.

Uvanlig organisering

– Ellers så jobber vi med organisering av prosjektet. Det er jo et spesielt prosjekt som ikke har vært gjort før, påpeker Skiri, en organisering som innebærer et tett og godt samarbeid mellom Stat og Forsvarsbygg, Avinor og lokale myndigheter.

Bystyret har tidligere vedtatt mål og retningslinjer for den nye bydelen som gir føringer om grønn mobilitet, trivsel og rekreasjon. Det jobbes med eiendomsstrategi, hvor man ser på hvordan eiendommene kan utvikles. Dette arbeidet går parallelt med kommunedelplanen.

Bodø kommune er også pilot og partner i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer som drives av Sintef og NTNU. Kommunedelplanen er også en pilot hvor man ser på hvordan området best kan utvikles og hvor ulike objekter bør plasseres for å oppnå nullutslipp og minst mulig bruk av bil. Det pågår også planlegging rundt miljø og forurensning, hvor kartlegging av forurensning stort sett er ferdig.

Stort engasjement

Avinor utarbeider flere alternativer for utforming av lufthavnen. Etter at skisseprosjekt legges frem 30. juni, gjennomfører staten en ekstern kvalitetssikring. Neste steg blir konseptvalg og forprosjekt.

Dagens flyplass ligger i gangavstand til sentrum. Flytting av flyplassen med vridning av rullebanen for innflygning over sjø, kombinert med mindre militærtrafikk, vil føre til mindre støy.

– Det var jo en liten tragedie at kampflyplassen skulle legge ned, og mange arbeidsplasser forsvinner. Men flytting av ny flyplass, frigjøring av store byutviklingsarealer og satsingen på Smart by og FoU har skapt stor optimisme, forteller Skiri.

Hele prosjektet har skapt stort engasjement og satt fart i produktiviteten i området.

– Jeg tror hele byen er engasjert. Her blir det store muligheter for Bodø.

– Det er et spennende arbeid som ligger foran oss i planlegging av ny bydel, avslutter hun.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur