Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Langt fra sikkert at kortreist er det beste
Langt fra sikkert at kortreist er det beste

Langt fra sikkert at kortreist er det beste

– Det er langt fra sikkert at kortreist materiale alltid er det beste å bruke i asfaltproduksjonen. Når vi i tillegg vet at det kanskje ikke gir det beste klimaregnskapet, må vi ta opp til vurdering hva som er riktig å velge. For desto mer bevisste vi blir på miljø – jo viktigere blir levetiden på materialet.

EMNE: Asfalt
PUBLISERT: 22.august.2019

Magne Leunell Enger er i dag markedsansvarlig hos Franzefoss Minerals AS, men har en fortid som asfaltteknolog. Og han er opptatt av at vi må få mer bærekraftig produksjon av asfalt. Og da bør vi se på nye testmetoder for å finne ut hvordan forskjellig mineraler påvirker holdbarheten til asfalten, sier han i samtale med Samferdsel & Infrastruktur.

Finstoff

– Jeg er opptatt av finstoffandelen i asfalten, altså det som betegnes som 0-fraksjoner. Spesielt den delen som er mindre enn 0,063mm. Dersom man bruker lokalt utvunnet materiale til denne delen av asfalten, tar man en sjanse. Det er langt fra sikkert at man er i stand til å oppnå den ønskede kvaliteten på asfalten om man bruker såkalt «kortreist materiale».

–Hvorfor kan det bli et problem?

– Det er fordi dette materialet ikke er ensartet. Egenvekt, kornkurve og surhetsgrad kan variere ganske mye. Dermed står man overfor en situasjon der man vil kunne få problemer med å oppnå ønsket levetid på asfaltdekket. I tillegg kommer det faktum at man gambler med de miljømessige sidene ved asfaltproduksjonen. Finstoff som inneholder stor andel av kvarts har vist seg å ha en negativ virkning på holdbarheten. Det er en kjent sak at asfaltproduksjonen kan være krevende hva bærekraft angår, og derfor er det svært viktig at vi forsøker å se det vi kan kalle det store bildet, understreker Enger.

Mange parameter

– Men asfalt er ikke det man umiddelbart vil forbinde med en debatt om kortreisthet?

– Det er ikke engang sikkert det er meningsfylt å ta dette med frakt inn i beregningen. Ganske enkelt fordi det vil være såpass mange parametere som skal måles, at reisetid og-lengde kan vise seg å være mindre relevant for å skille ut de materialene som egner seg best i asfaltproduksjon. Det kanskje langt viktigste er levetiden vi kan få til på asfaltdekket. Variasjonene kan være store når det gjelder levetid, alt etter hvilken kvalitet man har på finstoffet.

Foto: Franzefoss Minerals AS

– Er det da slik at bærekraft henger sammen med levetid på asfalten?

– Ja, dette er en enkel matematikk: Dersom vi kan få asfalten til å vare bare ett år lengre, vil det ekstra klimaavtrykket nulles ut. Så selv om vi kanskje må investere i å transportere gode råstoff, så vil det komme til å lønne seg i klimaregnskapet over tid. Jeg presiserer at det finnes to typer kalkfiller. Oppmalt kalkstein balanserer kornkurven, pH og gir en smidig asfaltmasse. Hydratkalk, som har størst utslipp av Co2, er ett aktivt vedheftningsmiddel i tillegg, dette er bra for levetiden på asfaltmassen. Vi har 5 anlegg der vi maler ned kalkstein: Det er Hamar, Hole, Eydehavn, og Tromsdalen i Verdal. Hydratkalk produseres på Hylla i Verdal kommune. I tillegg kan vi levere oppmalt kalkfiller fra Kjøpsvik i Nordland.

– Hvordan arbeides det med å finne ut av hvilke masser som gir best resultat?

– Vi håper å få på plass et feltforsøk og bruke andre testmetoder enn det som har vært vanlig til nå. Det antas at opp mot 80 prosent av asfalten som legges i Norge vil kalkfiller ha en positiv virkning på levetiden. Vi har for det meste sure bergarter i Norge, kombinert med surt bindemiddel, vil det påvirke levetiden på det ferdige asfaltdekket drastisk. Dermed blir det avgjørende, om man skal få ned klimaavtrykket på asfaltproduksjonen, at man får på plass både testmetoder og materiale slik at vi vet hva som vil bli levetiden på asfalten. Bedre dokumentasjon gir oss verktøyet til å ta grep for å få ned klima-avtrykket, og det er vi jo alle opptatt av, sier han til slutt.