Av Yonas Zewdu Ayele, instituttleder ved Institutt for bygg- og energiteknikk, OsloMet o. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Norge står foran en av de største investeringsperiodene i moderne tid. Bare i Nord-Norge viser rapporten Investeringstelleren 2025 rundt 3 300 planlagte investeringsprosjekter med en samlet verdi på omtrent 850 milliarder kroner frem mot 2032.

Disse investeringene spenner fra industri, energi og datasentre til boligbygging, havner og transportinfrastruktur. I tillegg kommer statlige satsinger. Den nasjonale transportpolitikken alene legger opp til over 1 300 milliarder kroner i investeringer i samferdsel frem mot 2036, inkludert 574 milliarder til riksveier, 436 milliarder til jernbane og 65 milliarder til fylkesveier.

Dette betyr at det blir enorme fysiske endringer i landskap, byer og transportnett i løpet av de neste 10–15 årene. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye vi investerer – men hvem som skal planlegge utviklingen.

En ny virkelighet: investeringer, sikkerhet og beredskap

Investeringstelleren viser at store deler av prosjektene er knyttet til industri, energi og infrastruktur. Samtidig får sikkerhet og beredskap en stadig viktigere rolle i planleggingen.

For eksempel peker nasjonale transportplaner på at havner og transportårer også må fungere i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, blant annet for å kunne håndtere militær mobilitet og alliert støtte i Norden.

Dette er tydelig i konkrete prosjekter. Utbygging av fiskerihavner, veier og logistikkarealer skal ikke bare støtte næringsutvikling, men også bidra til samfunnssikkerhet og militær beredskap.

Samtidig viser analyser av norsk infrastruktur at vedlikeholdsetterslepet alene er estimert til rundt 3 300 milliarder kroner, noe som gjør transport- og planleggingskompetanse enda viktigere.

Fylkene tar ofte de avgjørende planvalgene selv om de største investeringene besluttes nasjonalt eller av private selskaper, skjer mye av den praktiske planleggingen regionalt og lokalt.

Fylkeskommunene har blant annet ansvar for

• fylkesveier
• regional transportplanlegging
• videregående skoler og utdanningsstruktur
• regional utvikling
• kollektivtransport

Samtidig står fylkeskommunene i en krevende økonomisk situasjon og må prioritere mellom mange investeringer.

Dette gjør planleggingskompetanse avgjørende: beslutninger om en vei, havn eller industripark handler ikke bare om teknikk, men om samfunnsutvikling, arbeidsplasser, klima, sikkerhet og regional utvikling.

Transport og byutvikling henger sammen

Moderne planlegging handler i økende grad om samordnet areal- og transportplanlegging. Statlige retningslinjer understreker at bolig-, areal- og transportplanlegging må sees i sammenheng for å skape bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Det betyr at planleggere må forstå hvordan

• transport påvirker bosetting
• industriinvesteringer påvirker boligbehov
• byvekst påvirker mobilitet og klima
• infrastruktur påvirker beredskap

Dette er kompetanse som ofte ligger i skjæringspunktet mellom transportplanlegging, byplanlegging og samfunnsplanlegging.

Derfor trenger vi flere planleggere

Mange av oppgavene i offentlig sektor krever ikke nødvendigvis doktorgrader eller lange forskerkarrierer. Det er behov for planleggingskompetanse som kan arbeide med

• regional planlegging
• mobilitetsplaner
• transportanalyse
• arealbruk og byutvikling
• samfunnssikkerhet og beredskap

Utdanninger i transport- og byplanlegging kan derfor spille en viktig rolle i å dekke behovet for kompetanse i fylkeskommuner, kommuner og regionale planmiljøer.

Institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet utdanner allerede kandidater innen transport- og byplanlegging. Dette er en praktisk og profesjonsrettet tilnærming som kombinerer integrert by- og transportplanlegging med geografisk planlegging, teknologi, urban økonomi og landskapsarkitektur. Slik kompetanse er nettopp det offentlig og privat sektor etterspør i møte med komplekse utbyggings- og utviklingsoppgaver.

Dette er spesielt viktig fordi

1. investeringene øker kraftig
2. transport og sikkerhet blir mer strategisk
3. planlegging skjer lokalt og regionalt

Uten tilstrekkelig kompetanse i offentlig sektor risikerer vi at investeringene blir fragmenterte, ineffektive eller lite bærekraftige.

Fra prosjekter til samfunn

Investeringstallene i rapporter og transportplaner kan virke abstrakte: hundrevis av milliarder, og tusenvis av prosjekter.

Men i praksis handler disse investeringene om noe helt konkret, nemlig

• hvor folk bor
• hvordan de kommer seg til jobb
• hvordan næringslivet transporterer varer
• hvordan samfunnet fungerer i kriser

Transport- og byplanleggere er derfor ikke bare tekniske eksperter – de er arkitekter for samfunnets fremtidige struktur.

Når Norge nå står foran en ny investeringsbølge, er det derfor ikke bare kapital vi trenger.

Vi trenger også planleggere som forstår helheten i samfunnsutviklingen.