Av Eivind Grøv, sjefforsker i SINTEF og Sindre Log, forskningsleder i SINTEF. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Norsk tunnelbransje har vært kreativ når det gjelder å etablere nye anvendelser av undergrunnen; frølager, kombinerte sportsarenaer og sivil beskyttelse blant annet. Nå er imidlertid tiden overmoden for å materialisere kunnskapen vi har opparbeidet gjennom årene, i enda flere anvendelser og løsninger i undergrunnen. Bransjens medvirkning vil gjøre en forskjell.

Transportinfrastruktur og beredskap

Tunneler en helt avgjørende del av Norges transportnett, særlig i fjellområder og langs kysten. De gir helårsforbindelser uavhengig av vær og topografi, og reduserer risikoen for isolasjon av lokalsamfunn ved ekstremvær, skred eller flom.

For forsvarets mobilitet er tunneler påkrevet. Under økt sikkerhetspolitisk spenning gir de muligheten til å flytte personell og materiell raskt og skjermet, som er av stor strategisk verdi og i dag en del av totalforsvaret. Samtidig ser vi hvor sårbare vi er; Norge ble klippet i to da kvikkleireskredet ved Levanger tok med seg E6 og Nordlandsbanen.

Tunneler reiser også egne beredskapsutfordringer, som brannsikkerhet, evakuering og tekniske systemers sårbarhet. Tiltak som redundans i ventilasjon, nødstrøm og overvåking er derfor kritiske.

Energi- og forsyningssikkerhet

I Norge har vi lang tradisjon for å bygge kraftanlegg i fjell, som gir beskyttelse for turbiner, transformatorer og rørgater mot vær, flom og angrep. Med økende avhengighet av elektrisitet, digital infrastruktur og grønn energi, styrker anlegg i undergrunnen samfunnets forsyningssikkerhet på flere måter.

Magasiner og kraftstasjoner i fjell utgjør en grunnpilar i norsk energiforsyning. Innen energilagring kan bergrom brukes til å materialisere pumpekraft, hydrogenlagring, CAES og fjernvarme. Bruk av undergrunnen gir både sikkerhet og stabilitet, men samtidig må kunnskapsfronten flyttes for flere av disse anvendelsene.

Tradisjonelt har vi i Norge bygget drivstoff- og gasslagre; ikke mindre enn 60-70 kaverner langs kysten vår er kritiske lager for ulike former av fossilt brennstoff. Historisk er det bygd flere store beredskapslagre i fjell. Dette gjør samfunnet mer robust i møte med internasjonale forsyningskriser.

Kritisk infrastruktur og samfunnsberedskap

Bergrom gir mulighet til å plassere samfunnskritiske funksjoner under bakken, beskyttet mot naturhendelser, ulykker og sabotasje. Datasentre og kommunikasjon plassert i undergrunnen er godt beskyttet mot brann, oversvømmelse og terrorhandlinger.

Sykehus- og helseressurser er et område der flere land vurderer løsninger i undergrunnen som beredskapsrom for helseberedskap, inkludert lagring av medisiner, nødstrømsforsyning og sykestue under bakken.

I en krise kan bergrom sikre kontinuitet i styring og ledelse når vanlige bygg er utsatt. Norges tradisjon med tilfluktsrom i fjell (særlig fra den kalde krigen) viser hvordan undergrunnen kan brukes i sivil beredskap og hvordan den kan sambrukes med sivile formål. Mange av disse anleggene er i dag avviklet eller underutnyttet, men de aktualiseres i lys av sikkerhetspolitiske utviklingstrekk.

Helhetlig beredskapsstrategi

Strategisk bruk av undergrunnen bør sees som en del av en helhetlig beredskapsstrategi. For å styrke samfunnssikkerhet og forsyningssikkerhet kan følgende prinsipper legges til grunn:

• Redundans: Flere uavhengige systemer for energi, vann og transport.
• Beskyttelse: Kritiske funksjoner bør lokaliseres i fjell når mulig.
• Fleksibilitet: Bergrom kan tilpasses både fredstid og krisesituasjoner.
• Langsiktighet: Investeringer i underjordsanlegg gir samfunnsmessig verdi i lang tid.

Undergrunnen er en skjult, men uvurderlig del av samfunnets beredskapskapasitet. Tunneler og bergrom bidrar til å opprettholde transport, energi, lagring og styringsfunksjoner under ekstraordinære hendelser. Når usikkerhet knyttet til klima, geopolitikk og teknologisk avhengighet øker, blir evnen til å beskytte og bruke undergrunnen en nøkkel for både nasjonal sikkerhet og daglig samfunnsdrift.

Bærekraft og robusthet

Målsettingen om å bygge systemer med robusthet og bærekraft er drivende faktorer i teknologi-utviklingen internasjonalt. Her tilbyr undergrunnen særskilte egenskaper. Berget som byggemateriale og undergrunnen som arena for kritisk infrastruktur i samfunnet opprettholder sin funksjon til tross for ulike påvirkninger. Anleggene er raskt tilbake til operasjonell status ved vær- og naturkatastrofer, eller menneskeskapte hendelser som krigshendelser, sabotasje og terrorhandlinger. Bygget med bærekraft i fokus, kan underjordsanlegg overleve mange generasjoner, og med fleksibilitet tjene skiftende bruksformål.

Bruk av undergrunnen vil uomtvistelig gjøre en forskjell når Norge og vår klode skal utvikles videre og bestå alle de utfordringer som venter i fremtiden. For at det skal skje, må kunnskapsfronten flyttes innen en rekke områder, og tunnelbransjen i Norge har absolutt en anledning til å lede an i dette.