Etter skredet 23. april ble både løsneområdet i fjellet og grøften langs veien ryddet. Skredmassene ble fjernet slik at ura ble minst mulig påvirket. Målet var å oppnå tilsvarende situasjon som før, med grøftebredde på 1–2 meter.

Den geologiske vurderingen er at situasjonen i ura ikke er vesentlig endret som følge av skredet.

To ganger etter steinskredet har mindre steinblokker sklidd nedover overflaten og nådd veigrøften. Det kan ikke utelukkes at det vil være bevegelser i ura fremover.

– Vi har rundt 400 kjente skredpunkt langs riksveinettet i Norge, og Rørvikura er ett av disse. Stein er uforutsigbar, sier byggeleder Odd Roger Warberg i Statens vegvesen.

Setter opp betongblokker og følger med

Statens vegvesen skal gjøre kortsiktige tiltak på stedet. Tirsdag 24. juni starter arbeidet med å montere betongblokker langs veien. Blokkene skal hindre at steiner som eventuelt sklir ned fra nedre del av ura, havner i veibanen. Blokkene kommer fra lokale betongfabrikker i Lofoten.

Statens vegvesen har fulgt nøye med på situasjonen på stedet etter skredet i april.

– I tillegg til at vi setter opp 1,6 meter høye betongblokker som fangmur, samt vurderer å innføre forbud mot å stoppe på stekningen, vil vi gjennom daglige inspeksjoner følge nøye med på bevegelser i ura og eventuelle nedfall, sier Odd Roger Warberg.

Ura inneholder en del finstoff, og stabiliteten vil derfor kunne påvirkes av sammenhengende nedbør over tid, eller av lengre tørkeperioder.

– Vi har vurdert å gjennomføre spyling av ura med vann fra helikopter, men har konkludert med at det vil ha begrenset effekt, og anser det derfor som lite hensiktsmessig, sier byggelederen.

Ny rapport

Geologirapporten etter skredet i april peker blant annet på følgende forhold knyttet til stabilitet i området:

• Overflatevinkelen i ura er fortsatt stedvis over det som anses som stabil friksjonsvinkel.
• Uras størrelse og vegetasjonsgrad tilsier at fjellsiden både har vært og fortsatt vil være et aktivt skredområde.
• Det kan ikke utelukkes flere eller tilsvarende steinskredhendelser i fremtiden fra andre områder i fjellsiden.

I rapporten pekes det også på at:

• Sammenligning av terrengmodeller fra før og etter skredet viser at skråningshelningen i nedre del av ura i liten grad har endret seg.
• Noen partier har blitt brattere, noen har blitt slakere.
• Skråningsvinkelen i foten av ura er tilsvarende som før skredhendelsen.
• Skråningsvinkelen tilsier at totalstabiliteten generelt er dårlig og at utglidninger ikke kan utelukkes. Situasjonen vurderes imidlertid ikke å være vesentlig endret som følge av skredet.