Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Miljøfartsgrense er et viktig og riktig tiltak i Oslo

Emner
Trafikk

Publisert
14.December.2017

Miljøfartsgrense er et viktig og riktig tiltak i Oslo

Bruk av redusert hastighet vinterstid er et av flere tiltak Statens vegvesen bruker for å redusere nivået av helseskadelig svevestøv i Oslo, og vi har god kunnskap om effekten av tiltaket.

Folkehelseinstituttet har dokumenterte studier på at svevestøv, både PM2,5 og PM10, er helseskadelig.

Statens vegvesen eier veinettet og har derfor et ansvar, både juridisk og etisk, og for å bidra til at luftkvaliteten blir bedre.

Og lufta har faktisk blitt bedre de siste årene. Men dette har ikke skjedd av seg selv. Dette er et resultat av at kommuner, Statens vegvesen og andre aktører har gjennomført en rekke treffsikre tiltak, og miljøfartsgrense er et av dem.

Fart påvirker mengden svevestøv

Det finnes en rekke studier fra nordiske forskningsinstitutt og Universiteter som viser at det er en klar sammenheng mellom fart og svevestøv. Miljøfartsgrense er et tiltak som reduserer både produksjon og spredning av veistøv. Dette er mest aktuelt i byer der det kjøres med piggdekk. Derfor er det i hovedsak litteratur fra Norge, Sverige og Finland som er relevant.

Norsk institutt for luftforskning har utført både måleprosjekter og modellanalyser som viser sammenheng mellom fart og svevestøv. I Sverige er det gjort flere laboratorieforsøk, finske og svenske forskere har målt dette med mobilt måleutstyr på kjøretøy og også Norsk Regnesentral har analysert ti år med måledata. Alle har kommet fram til at lavere fart gir mindre svevestøv.

Det sier Karl Idar Gjerstad som er fagansvarlig for luftkvalitet i Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Flere tiltak må til

Regjeringen innførte i 2016 strengere grenseverdier for svevestøv. Dette skyldes nettopp at forskning viser at svevestøv er enda farligere for folks helse enn tidligere antatt.

Problemet med svevestøv løses best når vi både bruker forebyggende tiltak som er rettet mot støvproduksjon og andre tiltak som fjerner støvet i ettertid, sier Nina Martinsen, fagansvarlig for luftkvalitet i Statens vegvesen Region øst.

For å ikke overskride de nye grenseverdiene, er miljøfartsgrense ett av flere tiltak Vegvesenet kan bruke. Renhold av vei, støvbinding, piggdekkgebyr, utskifting av gamle vedovner og nyere biler med mindre partikkelutslipp er eksempler på andre tiltak som reduserer utslippene.

Lufta trenger din hjelp

Ved å overholde fartsgrensene er det til syvende og sist du som bilist som avgjør om miljøfartsgrensa fortsatt blir en suksess. Vi ser nå at enkelte aktører sprer feilaktige påstander om at miljøfartsgrensa ikke virker. Det bekymrer oss. I verste fall kan det undergrave forståelsen og respekten for fartsgrenser og et godt miljøtiltak – og dermed sabotere helseeffekten.

Det er de mest sårbare innbyggerne i Oslo som blir de egentlige taperne på dette, sier Martinsen.

Les Også

Skremmende høye dødstall i sommertrafikken

Trafikksikkerhetsforeningen tar opp kampen mot veidøden også denne sommer. Sommermånedene er den tiden på året med flest drepte og hardt skadde ute i trafikken. De fem siste årene har 46 personer omkommet og 229 blitt hardt skadd i gjennomsnitt hver so…

Les Også

Små elektriske kjøretøy blir likestilt med sykkel

– Enklere regler, mindre byråkrati og litt mer moro i hverdagen. Nå forenkler vi regelverket for små elektriske kjøretøy, som el-sparkesykler og ståhjulinger. De ligner mye på sykkel med tanke på bruksområde. Derfor skal likestiller vi nå slike kjøretø…

På Forsiden Nå

Vil halvere byggetiden

Få ting flyr så fritt som timene i norske byggeprosjekter, ifølge Agnar Johansen hos Sintef. Seniorforskeren mener byggetiden jevnt over kan halveres.

På Forsiden Nå

Nytt konsept for utbedring av vei

– Dette er et helt nytt konsept for å utbedre veier. For det første tar vi for oss en lengre distanse enn vanlig, og for det andre involverer vi entreprenøren på et tidligere tidspunkt enn før. Begge deler mener vi vil slå positivt ut for prosjektet.

På Forsiden Nå

Anleggs-IT bør være langsiktig planlegging

– Det er nok mange kolleger som opplever det samme som oss: IT-anleggene er noe som bare skal fungere, og det legges ofte for lite planer i prosjektene før de legges ut på anbud. Om man da for eksempel trenger helikopter for å frakte ut anleggsutstyret, sier det seg selv at IT-kabler vil være en utfordring.

På Forsiden Nå

Blir verdens største fjernstyrte tårnsenter: Vil fjernstyre 15 kontrolltårn i Norge fra Bodø

Når Avinors nye fjernstyrte tårnsenter til 110 millioner kroner står klart i 2020, får det status som verdens største. Tårnsenteret vil kunne gi mulighet for utvidede åpningstider ved små lufthavner, og bedre tilgjengelighet til mindre samfunn.

På Forsiden Nå

El-ferger bedre enn bro og tunnel?

– Det er grunn til å reise spørsmålet om hvorvidt elferger kan være et bedre alternativ enn kostbare broer og tunneler i tiden som kommer. Se bare på den såkalte «fergefri» kystvegen fra Stavanger til Trondheim. Det kan kanskje finnes bedre alternativer.