Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Noe er feil  – alt for få tjener penger Foto: Erik Burås / Studio B13

Emner
Entreprenør


Tekst
Jørn Wad

Publisert
29.August.2019

Noe er feil – alt for få tjener penger

– Det er noe som er feil med selve systemet, når få av de store entreprenørene innenfor anleggsbransjen er i stand til å tjene nevneverdig med penger. Det tror jeg for øvrig det er i ferd med å bli en allmenn enighet om. Neste spørsmål vil være hva man bør gjøre for å bedre situasjonen.

Johan Hansson er administrerende direktør i PEAB Anlegg, og har solid bransje-erfaring. Han er en av stadig færre som virkelig har gått tjenesteveien, etter å ha startet som stiknings-assistent, og jobbet seg gjennom nær sagt de fleste posisjoner på anleggsplassen, inkludert formannsjobb og prosjektleder. I 2011 startet PEAB virksomhet i Nord-Norge, og han ble satt på for å ha ansvar for etableringen i Nord-Norge, altså fra Trondheim og nordover. Det gjorde han så effektivt at da han i 2018 ble kalt til å ta over som toppsjef for PEAB Norge, hadde den nordligste avdelingen vokst til ca. en milliard i omsetning.

Voksestrategi

– Det er litt av en vekst, for i 2011 hadde ikke PEAB Anlegg mer enn 350 millioner kroner i omsetning her i landet?

– La meg først minne om at vi er en av de største entreprenøren innenfor anlegg i Sverige, og at man så at dersom vi skulle vokse noe særlig, så måtte det bli i andre markeder. Per i dag har konsernet en omsetning på 5,7 milliarder i Norge, hvorav 1,5 milliarder kommer fra anleggsdivisjonen.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Dere har ikke etablert dere i Danmark enda?

– Nei, og det er neppe noe vi kommer til å gjøre med det første heller. Vårt fokus er Sverige, Norge og Finland, og jeg tror nok det kommer til å bli slik i overskuelig fremtid.

– Men vokse-strategien står ved lag?

– Ja, så absolutt. Vi har funnet et bra marked både i Norge og Finland, og kommer til å gjøre det vi kan for å fortsette veksten. Likevel knytter det seg et MEN til dette utsagnet, og det er at vi må vokse mens vi tjener penger. Som jeg var inne på innledningsvis deler vi skjebne med nær sagt alle de større entreprenørene i anleggsbransjen når de gjelder at vi ikke tjener nok penger. Det er vi nødt til å gjøre noe med samtidig som vi fortsetter vekstfilosofien, sier han ettertenksomt.

Tjene penger

– Hva er det etter din mening som er årsaken til at bransjen ikke tjener penger?

– Det er et meget godt spørsmål, og jeg tror nok at det har mange og ganske sammensatte årsaker. En av grunnene er at prosjektene er blitt stadig større i de seinere årene. Faktisk har man sett prosjekter på 5-8 milliarder koner, og det er altså nær sagt meningsløst. Det begrunner jeg med at de aller fleste entreprenørene, kanskje alle til og med, rett og slett ikke har gode nok systemer for å håndtere prosjekter i en slik størrelsesorden. De er altså for store rett og slett.

– Hva ville et ideelt Infraprosjekt være for PEAB?

Foto: Erik Burås / Studio B13

– La oss si rundt en milliard kroner. Da hadde vi hatt muligheter for å drifte det på en fornuftig måte, fordi vi hadde hatt tid og mulighet til å få tak i de flinkeste folkene. Her er vi nemlig ved kjernepunktet: Vi sliter alle sammen med å få tak i nok flinke folk til å bemanne anleggene våre på en fornuftig og trygg måte, dette gjelder både bestillere, rådgivere og entreprenører. Siden vi ofte ikke får det helt til mellom entreprenør og bestillere, og må skjøte på med mange forskjellige løsninger, blir det lett til at man ikke får driftet anlegg godt nok og det gjelder alle parter. Og det er akkurat det som rammer hele bransjen om dagen, med påfølgende konflikter og rettsaker og jeg vet ikke hva. Rettsaker er noe av det mest kontraproduktive jeg kan tenke meg: Alle taper i en slik situasjon – og man bare kaster bort tiden, rett og slett.

– Og ikke så lite penger?

– Ja, det også, for selv om man til sist «vinner» en rettsak, blir det ikke penger å snakke om ut av det. Så vi er nødt til å ha fokus på å unngå konflikter, slik at vi kan fokusere på det vi skal, nemlig å produsere, sier han med ettertrykk.

Arbeide og familie

Johan Hansson er samboer med 3 barn, og hevder med styrke at han har fritid. Den har han i helgene, og er da sammen med familien:

– Heldigvis deler vi interesse for båtliv, så det blir mye av det nå på sommeren. En felles aktivitet som gir oss mye glede. I tillegg til å like å være ute i skog og mark for ren rekreasjon, liker også Hansson en real jakttur, og det forsøker han også å få tid til. Men når han får tenkt seg om, må han likevel innrømme at det nok blir til at han jobber ganske mye:

– Vi må nok innrømme at også arbeidet mitt en sterk interesse. Så om det ikke akkurat kan kalles fritidssyssel, så er det avgjort en viktig del av meg. Jeg trives veldig godt i jobben min, og jeg er opptatt av å bidra i forhold til selskap, ansatte og kunder. Når det er sagt, ser jeg ofte fram til å komme hjem til familien torsdag eller fredag kveld, alt etter hva som er mulig. Det samholdet og fellesskapet vi har i familien, er også viktig for meg, understreker han.

– Hvilken utdannelsesbakgrunn har du?

– Jeg er vel kanskje på mange måter det man kan kalle en «self made man» i den betydningen at jeg har vært gjennom de fleste posisjoner man kan ha på en anleggsplass. Utdannelsen min er det vi i Sverige kaller 4 års teknisk gymnas, noe som vel mest av alt kan beskrive som en slags «ingeniør-light» utdannelse. Det er likevel praksisen og alt jeg har lært i de forskjellige posisjonene jeg har hatt, som har skapt grunnlaget både for mitt engasjement og mitt avansement i PEAB-systemet, forklarer han.

Flott bransje

– Hvordan ser du og PEAB på det norske markedet om dagen?

– Det er gode tider i anleggsbransjen om dagen, og kanskje det aller viktigste: Så langt vi har oversikten per i dag, kommer det til å fortsette å være bra utbud for oss i bransjen. Men som vi snakket om litt tidligere, er det dessverre nær sagt ingen som tjener penger å snakke om. Det er en situasjon ingen i bransjen kan leve med tror, jeg. Ikke bare vi entreprenører, men også byggherrene synes nå å være enige om at det må etableres systemer og nye entrepriseformer som gjør at det blir mulig også for entreprenørene å tjene penger. Det snakkes mye om bærekraft i bransjen om dagen, og det er en debatt vi hilser velkommen. Men det er også en form for bærekraft som er særdeles viktig, og det er det vi kan kalle «økonomisk bærekraft». Det er en situasjon som ikke kommer av seg selv, men som må arbeides frem gjennom en enighet mellom alle viktige aktører.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Hvordan kan man få til det, slik du ser det?

– En av flere grep som må gjøres, mener jeg er å få fram nye kontraktsformer. Der har blant annet Nye Veier vært en foregangsbedrift, både gjennom samhandlingskontrakter og de fremvoksende IPL-kontraktene. Dette er en måte å arbeide sammen på som både vil kunne få ned kostnadene samt produksjonstiden i prosjektene, minske risikoen og som vil kunne legge grunnlaget for en bedret lønnsomhet både for byggherren og entreprenøren. Om vi så i tillegg kan få ned størrelsen på prosjektene en smule, vil mye være gjort, og da kan vi ganske sikkert få slutt på mange konflikter i anleggsbransjen, noe som i seg selv vil gi alle aktørene bedre lønnsomhet.

Flinke folk

– Kan du si litt mer om hvorfor det er så om å gjøre å få ned størrelsen på prosjektene?

– La meg begynne med det viktigste først: Det er helt virksomhetskritisk at vi er i stand til å ansette mange nok flinke folk i et anleggsprosjekt. Og dersom prosjektet blir stort nok, blir det rett å slett umulig å finne tilstrekkelig mange flinke medarbeidere med en gang. Dermed øker sjansene for feil, og i prosjekter som er så gigantiske som vi har sett ved en del anledninger, kan de få katastrofale følger. Dessuten har vi jo sett at partene i enkelte konflikter står ekstremt langt fra hverandre, fordi man rett og slett har latt seg rive med av de daglige oppgavene med å produsere. Det har ikke vært tilstrekkelig avklart hvor mange tillegg eller endringer som måtte gjøres underveis, og så komme sjokket: Regningene blir langt høyere enn noen kunne ha forestilt seg. Dermed er det duket for sterke konflikter, der vi ser tendenser til ekstreme standpunkter: Den ene parten velger å ta en helt ekstrem posisjon for sitt syn, og blir møtt med tilsvarende ekstreme holdning fra motparten. Dette er ikke bærekraftig i det hele tatt, og vi er nødt til å finne løsninger på dette, helt enkelt. Ingen tjener på det, og det skaper en masse vondt blod. La oss heller finne gode kontraktsformer, slik som jo samhandlingskontraktene og de nye IPL-kontraktene legger opp til å være, slik at vi kan bruke tid, krefter og innsats på å gjøre jobben vår, som jo skal være å produsere gode anlegg, slår han fast.

– Hva er grunnen til at dere ikke kan få tak i nok flinke folk? Er det østeuropeerne som har fått mer å gjøre, og som reiser hjem igjen?

– La meg først si litt om hva som er vår policy når det gjelder medarbeidere. Vi ønsker i størst mulig grat å ansette våre medarbeidere på en permanent basis. Så er det jo også slik at det ikke er mulig for noen i bransjen å greie det fullt ut, men det får være en annen skål. Faktum er at vi når det gjelder medarbeidere ønsker å ha flest mulig på faste lønninger.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Hvorfor synes dere at det er en god idé?

– Det er enkelt, nemlig at vi ønsker å lære opp folk som skal passe inn i vår PEAB-kultur, og dermed er det nær sagt utelukket å bevæpne oss med folk fra bemanningsforetak. Ikke fordi man ikke kan få kompetente folk derfra, for vi har ofte fått det. Men dersom prosentandelen innleide blir for stor, fungerer det ikke. Vi får ikke mange nok som er opptatt av PEAB-kulturen, og selv om alle arbeider og står på det de kan, så blir ikke resultatet slik vi vil ha det. Så fast ansatte er best, synes direktøren for PEAB anlegg.

Lærlinger

– Men siden dere ikke får tak i nok flinke folk, så må det vel være feil et sted?

– Som sagt er det når prosjektene blir for store, at dette blir et problem. Vi har massevis av supre ansatte som gjør en glimrende jobb, men dersom oppgavene blir for store, må vi sørge for å bemanne opp eller leie inn. Kanskje begge deler, slik vi naturlig nok må gjøre når det gjelder selve produksjonen. For der vil det være naturlige bølger av mer eller mindre hektisk aktivitet som helt naturlig fører til at man må skyte til ekstra kapasitet innimellom. Men for å svare litt mer grundig på ditt spørsmål om folk fra Øst-Europa, så har ikke det vært en stor problemstilling for oss, egentlig. Vi har så klart som alle andre hatt fork tilknyttet som kommer østfra, men det er ikke en veldig stor andel av våre ansatte. Likevel kan nok det være en situasjon som kan komme til å endre seg: Om vi ikke finner tilstrekkelig med medarbeidere i Skandinavia, så må vi lete utenfor så jeg ser for meg at det kan komme til bli en noe sterkere rekruttering derfra i fremtiden, sier han.

– Hva gjør dere på rekrutteringsfronten ellers?

– Vi er opptatt av å skape en attraktiv arbeidsplass for alle i vårt konsern, og har blant annet UTVIKLING som en av våre fire kjerneverdier. Med det mener vi blant annet at det er særdeles viktig å bidra til hver enkelt medarbeiders faglige utvikling. For nettopp kompetanseutvikling er helt avgjørende i dagens knallharde konkurranse, og det er først når man får alle til å tenke nettopp i den retningen at det kan skapes attraktive arbeidsplasser med et faglig miljø som er både trivelig, faglig inspirerende og inkluderende.

– Dessuten har kanskje prosjektene i seg selv en betydning?

– Uten tvil! Det er et faktum at flinke folk ønsker seg stadig nye oppgaver for å utvikle seg, så kompliserte og annerledes oppgaver vil alltid tiltrekke seg gode folk. I tillegg vil jeg også understreke viktigheten av den interne opplæringen. For eksempel så er vi opptatt av å ha mange lærlinger, slik at vi kan lære dem opp fra de kommer inn i yrket og til de er medarbeidere med fagbrev som kan bidra sterkt inn i den produksjonen og fremdriften vi alle skal leve av i fremtiden. Men det kommer ikke av seg selv: Vi har for lengst tatt inn over oss at det er opp til oss selv å bidra til at ungdom for det første bestemmer seg for å søke i anleggsbransjen, og dernest at de skal velge oss som opplæringsplass.

– Det er kanskje også du selv et godt eksempel på?

– Ja, hos oss kan man altså bli administrerende direktør ved å «gå tjenestevei», om vi skal bruke et slikt uttrykk. Det tror jeg faktisk er en god ting, for det betyr at PEAB gjennom sin rekrutteringsstrategi og ikke minst gjennom sine verdier og sine opplæringssystemer legger grunnlaget for en sterk trivsel hos våre ansatte. Det tror jeg også at vi oppnår, for det er mitt inntrykk at folk trives veldig bra hos oss i PEAB Anlegg, understreker Hansson.

Familieforetak

– PEAB er jo i utgangspunktet et familieeid selskap. Er dette noe som preger den daglige driften, synes du?

– PEAB er fortsatt i mangt og meget et famile-eid foretak, som er sterkt preget av gründerne Mats og Erik Paulssons verdier og som er opptatt av medarbeidernes tilhørighet, og at vi skal arbeide sammen mot et felles mål. Det preger mye av det vi gjør i hverdagen, tror jeg, men det preger nok også den enkelte medarbeider og den utviklingen vi forhåpentligvis kan bidra til at vedkommende får. Jeg har hørt sies at PEAB på mange måter er et «lite selskap i et stort selskaps kropp». Det er mye sant i det, synes jeg. Og det er jo også trivelig at et slikt selskap kan gjøre seg såpass bra gjeldende både i det svenske og det finske og norske markedet. Vi har altså en strategi om at vi skal vokse, men ikke for enhver pris. Vi skal vokse med inntjening som er på plass, og vi skal vokse med medarbeider som både trives og kjenner en tilhørighet til konsernet og til den arbeidsplassen de er en del av til daglig.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Og midt oppe i alt dette skal dere også bidra til en bærekraftig produksjon?

– Ja, det skal vi. Og det mener jeg at vi er i gang med på en rekke områder også. Ett eksempel å nevne, er øko-asfalt. Det er et viktig felt, men også elektriske maskiner vil være viktig i fremtiden.

– Er egentlig teknologien kommet langt nok til at man kan nå de mange mål som settes for en mer elektrisk anleggsplass i nær fremtid?

– Det kan man nok stille seg spørsmål om, og jeg tror kanskje man vil kunne komme til å se mange litt underlige løsninger for å imøtekomme krav som kanskje ikke er satt med nok innsikt i den tilgjengelige teknologien til å kunne skape rammer som kan sies å ha noen mening. Som for eksempel da jeg nylig besøkte en mindre by, og så en mindre elektrisk gravemaskin i drift. Den var ikke mer enn på 8 tonn, men hadde altså et elektrisk drivverk. Problemet var bare at for å drifte den, sto det et skikkelig digert dieselaggregat rundt hjørnet for å skaffe den strøm, og da har man vel ikke akkurat oppnådd så mye, sier han med et glimt i øyet. Men han iler til og forsikrer om at han synes at det er viktig at kravene om en sterkere elektrifisering av byggebransjen har kommet, og at det i seg selv trolig vil være teknologidrivende. I betydning at det vil bidra til at teknologien som trengs for å få dette til, vil komme raskere nå enn om man ikke hadde hatt en så sterk diskusjon med bærekraftfokus:

– Vi er klare til å ta i bruk gode tekniske løsninger når de måtte dukke opp, fordi vi ønsker å være i forkant av utviklingen når det gjeler bærekraft. Vi har flere innfallsvinkler til en bærekraftig tankegang som vi følger opp kontinuerlig. Men samtidig bør det også sies at det må velges løsninger som i tillegg er økonomisk bærekraftige, og som faktisk betyr at vi sparer miljøet – ikke bare tilfredsstiller krav som er satt til anleggsplassen – uten at det i grunnen har bidratt til mer bærekraft, sier han til slutt.

Les Også

Så mulighetene – og tok dem

– Jeg ble tidlig klar over at det måtte komme til å skje noe innenfor samferdsel – og da spesielt når det gjelder jernbane. Derfor er ikke satsingen som nå kommer, både i Norge og nordiske land – noen overraskelse. Og slik ble NRC-group størst i Scandinavia innenfor vårt segment.

Les Også

Betong til besvær: – Det er «vill vest» der ute

Gjenbrukbar betong blir deponert, mens useriøse entreprenører spekulerer i miljøkriminalitet. Vi trenger klarere regler og mer kontroll, sier miljøgiftjeger Eirik Rudi Wærner.

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.