Meny
Norske veier blir stadig bedre – og sikrere Foto: Vegtilsynet

Emner
VEG


Tekst
Jørn Wad

Publisert
25.June.2019

Norske veier blir stadig bedre – og sikrere

– Vi ser en tendens når det gjelder norske veier, og det er at de blir både bedre og sikrere. Når det er sagt, er det mye som gjenstår før vi kan si oss fornøyd, og vi kommer til å fortsette vårt arbeide med kontroller og tilsyn.

Det er direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet som sier dette til Samferdsel & Infrastruktur. Vegtilsynet ble egen virksomhet i 2017, og har sitt hovedkontor på Voss. Der leder Tronerud Andersen en stab på 15 personer som skal kontrollere veieierene, i første rekke Statens Vegvesen og Nye Veier AS.

Stadigetilsyn

– Hvordan gjennomfører dere tilsynene deres?

– Vi tar stikkprøvekontroller på veiene, går gjennom dokumenter (inspeksjonsplaner, avviksoppfølging, beredskapsplaner, byggeplaner med mer) og gjennomfører intervjuer. Det hender også av og til at vi intervjuer entreprenørene, slik at vi kan danne oss et bilde av hvordan de ser på arbeidet de blir satt til å utføre. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan de som fagfolk ser på de løsningene som blir valgt.

– Hva skjer dersom dere finner avvik fra det dere mener er en riktig måte å planlegge, bygge eller drifte veier på?

– Da kan vi pålegge retting, slik at arbeidet skjer i samsvar med regelverket. Veieier må da svare på hvordan retting av avvik skal skje og når. Vi følger opp at endringene blir implementert, understreker hun.

Direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet. Foto: Vegtilsynet

– Hva er dere mest opptatt av?

– Det er sikkerhet, sikkerhet og atter sikkerhet. I 2019 vil vi spesielt se på veieiers system for og arbeid med å forebygge utforkjøringsulykker, sikre rekkverk og sideterreng, sikkerhet for helårssyklisten, samt tunnelsikkerhet. I tillegg følger vi opp tidligere tilsynssaker når det gjelder bruforvaltning, beredskap og veieiers oppfølging av driftskontrakter.

Reiser og prøver

– Det blir mye reising på dere da, om dere skal dekke hele landet?

– Joda, det blir en del reising så klart. Vi fører tilsyn med veieierne Statens vegvesen, og Nye Veier, men kan også innhente opplysninger fra entreprenørene som utfører arbeidet på veiene. Vi kan undersøke om det er samsvar mellom hva som er bestilt, forstått og utført. Det er som sagt krav til sikre veier som er av avgjørende betydning for oss, så vi har hele tiden det som rettesnor, understreker hun.

– Apropos viltgjerder: Dette kunne kanskje med fordel vært satt opp andre steder i Norge enn bare rundt de mest trafikkerte gater og veier?

– Jo, det kan være. Det er et godt innspill, som vi pr nå ikke har undersøkt nærmere. Men vi tar det med oss. Det skjer svært mange ulykker mellom trafikanter og vilt som sikkert kunne ha vært unngått om man hadde hatt viltgjerde.

– Likevel er det store områder her i landet hvor dette kunne ha vært unngått om man hadde fått på plass et skikkelig viltgjerde. Vi har ikke undersøkt dette, men vet at dette blir vurdert ved bygging av motorveiene . Kanskje burde man i sterkere grad få på plass viltgjerder en del plasser i Norge, i håp om at antallet kollisjoner mellom vilt og mennesker i bil kunne gå ned, sier hun ettertenksomt. Det er ikke få viltpåkjørsler man opplever årlig, som Samferdsel & Infrastruktur tidligere har satt søkelyset på.

– Man skal være klar over at rekkverk også påvirker side sikkerheten betydelig, og der ble det jo brakt på det rene for en tid tilbake at kvaliteten på eksisterende rekkverk faktisk kan være alt for lav. Dette kan skyldes at rekkverkene i sin tid ble resirkulert, og at noe skjevhet gjorde at det kan ha vært vanskelig å få skrudd sammen de gjenbrukte rekkverkene med boltene. Dermed har det vist seg at det på flere strekninger har manglet bolter, og rekkverkene har dermed blitt langt dårligere enn de burde være.

– En falsk trygghet altså?

– Ja, det kan du godt si. Det var nok rett og slett ikke kompetanse nok hos de som utførte en del av disse arbeidene den gangen det skjedde. Men nå har Statens vegvesen tatt tak i dette, og skal gjøre om på rutinene sine og gjøre omfattende retting på rekkverk i hele landet. et arbeide som også vil komme til å bringe resultater, sier hun med ettertrykk.

Les Også

AF Gruppen og Nye Veier åpner E18 Tvedestrand – Arendal tre måneder tidligere enn planlagt

AF Gruppen er snart ferdig med 23 kilometer med firefelts motorvei, et tjuetalls bruer og fire tunneler mellom Tvedestrand og Arendal. Det er sprengt bort og flyttet åtte millioner faste kubikkmeter med fjell og det er tatt ut tre millioner kubikkmeter med løsmasse. Nå åpnes snart veistrekningen, hele tre måneder tidligere enn prosjektert.

Les Også

Fremtidens veger

Fremtidens veger vil ha økt fremkommelighet og kapasitet, og digitale løsninger kan føre til bedre trafikkflyt og bedre drift og vedlikehold av infrastrukturen. Dette avhenger av god konnektivitet.

På Forsiden Nå

AF Gruppen og Nye Veier åpner E18 Tvedestrand – Arendal tre måneder tidligere enn planlagt

AF Gruppen er snart ferdig med 23 kilometer med firefelts motorvei, et tjuetalls bruer og fire tunneler mellom Tvedestrand og Arendal. Det er sprengt bort og flyttet åtte millioner faste kubikkmeter med fjell og det er tatt ut tre millioner kubikkmeter med løsmasse. Nå åpnes snart veistrekningen, hele tre måneder tidligere enn prosjektert.

På Forsiden Nå

Bergensfirma utvikler nanopartikler som renser betong og omgivelsene

God luftkvalitet er en forutsetning for et godt miljø. Nå har Joma International, basert i Bergen, utviklet en betongbehandling som både er NOX-reduserende og vannavstøtende. Det innovative produktet bruker fotokatalytiske nanopartikler for å holde både betongen og omgivelsene rene.

På Forsiden Nå

Nullutslippstog: – Vi må få opp dampen

Snart ruller 14 togsett på hydrogen i Tyskland. Hos Jernbanedirektoratet følger de forsøket nøye. Snart må vi bli kvitt dieseltogene på norske skinner.

På Forsiden Nå

I fremtiden vil maskinene ha «lappen»

– Ønsket om at stadig færre skal omkomme eller bli skadet i trafikken vil gjøre at maskinene kommer til å ta over stadig mer av kjøringen. I fremtiden kan det være maskinene som har «lappen» – ikke menneskene. Men foreløpig handler det om kjørestøtte og autonomi – hver for seg.

På Forsiden Nå

Lokal forankring viktig for samfunnskritiske anlegg

– Det grønne skiftet vil kreve betydelige investeringer i fornybar energi. Dette er samfunnskritiske investeringer som vi alle kommer til å nyte godt av. Ulempene kommer imidlertid lokalt, og derfor er det viktig at vi forankrer investeringene hos dem det vil påvirke.