Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Bettina Gerti Groß er forretningsutvikler for Norden hos PNC Norge AS. I 2014 kom hun tilbake til Norge etter syv års fravær. Hun har bodd og arbeidet lenge i Norden på tvers av grensene, inkludert Island og Finland. Hun bor i Danmark, men er opprinnelig fra en liten nordtysk havneby ved Østersjøen. Karrieren startet hun som teknisk tegner før hun utdannet seg til arkitekt/sivilingeniør i Hansabyen Lübeck. På 90-tallet begynte hun i et verdenskjent tysk arkitektfirma i Hamburg hvor hun arbeidet med spennende byggeprosjekter verden rundt. Underveis har hun også skaffet seg en MBA.
Foto: Erik Burås / Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur
– Jeg tror det grunnleggende er at jeg prøver å forstå alle som er involvert i byggeprosessen, sier Groß.
– Jeg har jobbet som sivilingeniør, arkitekt, prosjektutvikler og teknisk tegner. Jeg har et helikopterblikk og er åpen for forskjellige synsvinkler og har opparbeidet meg en kompetanse internasjonalt fra forskjellige fagfelt.
Kan du kort beskrive hva du jobber med?
– Jeg kom til PNC i begynnelsen av 2014 for å hjelpe til med å opprette organisasjonen i Norge pluss i forbindelse med Farrisbroprosjektet i Larvik, forteller Groß, som har hatt kontor i Oslo siden september 2014 med ansvar for å bygge opp det nordiske markedet.
– Hvis jeg skal beskrive hva jeg jobber med, er det å finne de rette prosjektene og finne de rette norske samarbeidspartnerne. Jeg er en «people manager» og strategisk jeger. Jeg elsker å tenke strategisk og «out of the box», og jeg skal nettopp blant annet forstå kulturforskjeller.
Hvordan er det med internasjonale kulturforskjeller i bransjen?
Foto: Erik Burås / Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur
– Jeg synes det er utrolig viktig at man er sensibel for kulturforskjeller. Hvis man ikke forstår dem, så kan det gå fryktelig galt. Jeg holder foredrag om nettopp det.
I de nordiske landene har vi et utrolig flatt hierarki pluss vi har Janteloven, påpeker hun, men hun har notert seg at konflikthåndtering kan variere mellom de nordiske landene.
– Den nordiske kommunikasjonen er ganske kortfattet, tre setninger og så ferdig. Ikke noen lange forklaringer, fortsetter hun.
– Men et språk er jo ikke bare forståelse grammatisk. Det er jo et budskap som ligger mellom linjene.
Hvis man kommer som utenlandsk entreprenør til Norge, skal man forstå og akseptere hvordan det norske marked fungerer, være åpen for det. I Norge er forretningskulturen personrelatert. Det er ikke avhengig av hvilken stilling du har. Folk kommer til deg fordi de har tillit til din person. Du skal selv oppbygge ditt omdømme, du får ikke det automatisk. Tillit, jeg tror det er nøkkelordet. Tillit bygges i centimeter og rives i meter.
Hva er hovedutfordringene i bransjen?
– I byggeprosjekter har vi den utfordringen vi har sett de siste fem-seks årene at kontraktene har blitt større og større. Vi har sett noen til fire-fem milliarder kroner. Da er det flere utfordringer: risiko, og det krever ny kompetanse, ikke bare på entreprenørsiden men også på bestillersiden. Kontraktstørrelsen er en utfordring. Nå er de kontraktene så store at man trenger nye samarbeidspartnere. Det er relativt nytt for norske entreprenører.
Foto: Erik Burås / Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur
Det krever nye samarbeidspartnere og –former, ikke bare på entreprenørsiden men på begge sider. De mega-store kontraktene parallelt er en stor utfordring når det gjelder ressurser, ikke bare på byggeplassen men også i organisasjonen.
Og ressurser er en utfordring, understreker hun, ikke minst når det er mange store prosjekter samtidig på det skandinaviske markedet.
Hva finner du mest krevende i jobben?
– Det mest krevende i jobben min er å formidle kulturforskjellene.
Hva trives du best med i ditt arbeid?
– Det med mennesker, det å samle folk på tvers av fag og segmenter, sier Groß, som også liker å løse konflikter.
– Livet er så kort, man skal ikke kaste bort så mye energi på unødig kamp. Få oppgaven løst på en god måte uten konflikter. For meg er et prosjekt best når alle har det godt.
Så, hva er nøkkelen til godt prosjektsamarbeid?
– Først og fremst, man skal lytte og respektere andres synsvinkler, man skal ikke se seg selv som viktigst, sier hun, og man skal prøve å løse utfordringer og konflikter tidligst mulig.
– Med maritime ord: «ser du det kommer et isfjell så skal du korrigere kursen». Noen ganger trenger man en korrigering ved hjelp av en los som gir innspill til skipets navigasjon. Det skal man akseptere og løse tidligst mulig på best mulig måte.
Hva inspirerer og motiverer deg?
Foto: Erik Burås / Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur
– Det viktigste når man gjennomfører et prosjekt er at ALLE! som var i prosjektet har det godt og er stolte.
Jeg kan ikke like ordet «jobb». Jobb betyr «a task or piece of work, especially one that is paid». Man skal brenne for det man gjør. Jeg brenner for mitt arbeid. Jeg tror hvis du har en lidenskap så gir det også energi.
Hvordan får du dine beste ideer?
– Jeg trives best uten rammer. Jeg kobler aldri totalt av. Jeg sitter der, og plutselig får jeg en idé: «det skal vi gjøre på den måten». Det kan være når jeg går tur eller på kontoret. Men likeså snart som man setter meg i boks så fungerer det ikke.
Hvordan utvikler du deg?
– I møte med mennesker, i å snakke med mennesker, lytte til mennesker, pluss også være åpen for noen nye synspunkter. Ellers får man tunnelsyn. Jeg foretrekker en frisk bris og nye horisonter.
Jeg har nettopp vært på en stor byggeplass i Kristiansand. Det er viktig å ikke bare snakke med de store sjefene, men også med de som jobber på byggeplassen.
Jeg er sulten etter å lære noe nytt, fortsetter Groß, som også er lesehest både når det gjelder aviser, bøker og nett.
Hvordan er det å være kvinnelig leder i en så mannsdominert bransje?
Groß har ingen problemer med det:
– Jeg føler meg helt utrolig trygg med mannfolk. Jeg er sjømannsdatter, jeg har vokst opp med den bransjen, jeg har selv seilet på seilskute. Jeg er en type som har det best med menn. Jeg kan like det direkte, sarkasmen, humoren, sier hun om omgangstonen.
– Det er viktig at man stoler på seg selv. Du skal ha tillit til deg selv, ha begge bena på jorden, stå meget rettrygget, du skal være autentisk. Du skal ikke spille en rolle, du skal være deg selv. Som Pippi Langstrømpe sa: «det har jeg aldri prøvd før, så det jeg klarer jeg helt sikkert».
Du skal bygge opp ditt omdømme. Men når du har bygget erfaring, så spiller det ingen rolle om du er kvinne eller mann.
Du er ukependler?
– Jeg bor på en liten dansk øy med utsikt over havet. Mandag – fredag er jeg i Oslo. Men jeg reiser også ekstremt mye rundt i Norge, det krever noe logistikk. Men å reise rundt, det har jeg det fint med. Jeg kan ikke se for meg å sitte på kontoret hele tiden. Jeg har et rastløst sjømannsgen i meg. Det er spennende å komme ut til nye steder og møte nye mennesker. Jeg har pendlet siden 1985.
Hvordan slapper du av og lader opp?
– I naturen. Jeg tror det er naturen som gir meg kraft. En lang tur langs havet, langs stranden når jeg er hjemme i helgene.
Jeg har et meget krevende reiseliv, og så har jeg et gammelt hus hvor jeg også arbeider. Jeg er ikke en type som skal sitte stille noe. Jeg skal fremskaffe noe, skal oppbygge noe. Å skape, det gir meg energi.
Jeg har ikke fjernsyn men jeg har verdens flotteste utsikt. En gammeldags avis med en kopp kaffe, en tykk bok som man kan lese i hengekøyen. Jeg er rett analog. Jeg har bevisst begynt igjen å lese bøker, men jeg elsker Internett. Jeg er ekstremt nysgjerrig. Men «entertainment», nei! Heller lese en gammel bok hvor man selv må reflektere litt. Og «music was my first love». Jan Eggum/Halvdan Sivertsen og Svalbard Blues Festival blir de neste konsertene.
Hva er din livsfilosofi?
– Jeg har mistet tre kjærester: første kjæreste da jeg var 17, andre da jeg var 27, tredje gang da jeg var 34. Da ble jeg enke, forteller hun.
– Det har endret mitt livssyn. Jeg har litt andre verdier. For meg er det ikke viktigst om jeg har Mercedes eller mye penger i pungen. Jeg verdsetter de myke verdier.
Det er ikke viktig hva folk synes om meg. Bruk livet mens du har det. Jeg gidder ikke konflikter og maktspill. Vi er alle mennesker. Livet er så kort. Vi skal fokusere på de viktige tingene.
Jeg hører ofte at jeg har en spesiell utstråling. Jeg tror det er fordi jeg har vært gjennom tunge skjebner.
Det gir meg en indre styrke.
Det er et skateboard-mesterskap i din fortid?
– Det er mange år siden, påpeker hun.
– Jeg var et slags Pippi Langstrømpe. Jeg var fryktløs, jeg var aldri redd. Jeg tror det henger sammen med at da jeg var 9 år så var jeg mye syk. Underbevisst har jeg lært at livet kan være slutt hvilket minutt som helst.
Den største frykten for meg er hvis livet er slutt og jeg ligger på dødsleiet, at jeg ikke har brukt livet. Det finnes et utrolig flott sitat fra Mark Twain: «Twenty years from now you will be more disappointed by the things that you didn't do than by the ones you did do. So, throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover».
Les Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave