Kai Vidar Berg er daglig leder og styreleder hos Norsk Trafikksikring AS (NTS). Selskapet er totalleverandør på alt innenfor arbeid på vei, både kursvirksomhet og et bredt spekter av tjenester i tillegg til salg og utleie av arbeidsvarslingsutstyr og sikringsmateriell.

Det var Berg som startet selskapet sammen med kollega og barndomskompis Roar Halvorsen. Kursvirksomhet var bakgrunnen for oppstarten, og siste tillegg til kursporteføljen er YSK-kurs. De er i dag tre kursholdere i samme hus, Berg pluss Even Raddum og Tom Brekke. Både kurs- og tjenestetilbudet har blitt utvidet ettersom behovene oppstod. De utfører også teknisk graving eller tekniske entreprenørtjenester.

– Vi har egne lag som jobber med grunnarbeid, rett og slett. Og det var ikke noe automatikk i at vi skulle gjøre det, men det er en forespørsel som har kommet fra kundene våre, forteller Berg.

– Så vi har jo etter hvert fått et stort spekter av kranbiler som er i drift hver eneste dag, legger han til.

– Noe av målet vårt, det er at når du kommer inn døren til oss, så skal du få alt på ett sted. Du skal kunne få opplæringen, du skal kunne få bistand til å lage søknad og dokumentasjon mot veimyndigheter, og har du behov for å leie utstyret så skal du få det på samme plassen òg, sier Berg.

Selskapet har hovedkontor på Ski og har i dag cirka 30 ansatte. De leverer kurs i hele Norge og når det gjelder utleievirksomheten, leverer de på prosjekter.

– Vi har vært på Saltfjellet, vi har vært kysten nedover, vi har jobbet mye med tunneler både på Vestlandet og nordover og selvfølgelig er vi til stede på østlandsområdet. Vi leverer egentlig der arbeidet er, der det er nødvendig, forteller han.

Det startet med kurs

I 2006, etter mye kontakt rundt regelverket om arbeid på vei, oppfordret Veidirektoratet Berg om å ta et kurs for kursholdere hos dem. Han begynte deretter som kursholder, og på det meste ble det 6–7000 deltakere i året. Etter hvert ble det mange kursdeltakere som spurte hvor de kunne få tak i utstyret.

Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

– Og det ene dro det andre med seg. Så da 20 år etterpå så sitter vi her og har blitt en aktør i bransjen, konstaterer Berg.

– Er det riktig at hvis dere ikke har utstyret, så skaffer dere det?

– Ja, det er både en av de store styrkene, men også en av de store svakhetene vi har. Har vi ikke det som er nødvendig, så skaffer vi det. Ja, det hender at det blir litt armer og bein da, men det blir i hvert fall løst, ler Berg.

– Er det også slik at dere gjerne tar de vanskeligste oppdragene?

– Vi trives veldig godt med enmannsbedriftene som vi kan ha gode personlige relasjoner med, og samtidig ønsker vi å bidra på de store komplekse prosjektene der vi kan utfordre både oss selv, byggherre, entreprenør … på trafikkavviklingsløsninger som skal gi trygghet for alle og god og smidig gjennomføring.

Konseptbiler

– Skjer det noe spennende hos dere for tiden?

– Vi har startet på et – jeg kaller det et sidekonsept – det er å bygge opp støtputebiler fra bunnen av, forteller Berg.

Dette er nullutslippsbiler og målet er å lage en til tre biler i året. De har allerede levert en til Statens vegvesen.

– Markedet i Norge er ikke veldig stort, men vi må tørre å tenke nytt. Bransjen må tørre å fornye seg litt, mener han.

– Skjer det ellers noe nytt hos dere?

– I tillegg til det så har vi jo utvidet utleieparken år med mange tusen meter med langsgående sikring, forteller Berg.

De jobber også med å utvide og videreutvikle andre produkttyper som for eksempel støyskjermløsninger som skal gi bedre synlighet.

– Og ikke minst ivareta sikkerheten for både arbeidere og trafikanter.

– Jeg forstår at målet ikke er å bli størst?

– Hovedmålet er å lage gode løsninger som fungerer godt både for byggherre, for arbeidere og ikke minst for trafikantene som ferdes i området. Og så ønsker vi også å ha et selskap som bærer preg av samhold, at vi som jobber her har det bra, at vi trives sammen, forklarer Berg.

– Fremover så skal vi i hvert fall i noen år holde oss der vi er og rendyrke det vi driver med.

– Har du noen gullkorn å dele fra din erfaring?

– Det er i hvert fall én ting som er helt grunnleggende for meg, og det er at hvis man ikke kan gjøre det ordentlig, da skal man la være. Og så tenker jeg at det er veldig lett å si, og så er det ikke alltid like lett å praktisere. Men for å oppnå det, så tenker jeg at da må man inkludere de som ikke kan og de som skal lære, og så må man få alle til å jobbe mot samme mål, svarer Berg.

– Og man må tørre å gi hjelp og å spørre om hjelp.

Hendelser kunne vært unngått

– Hva er dine suksesskriterier for arbeidsvarsling?

– Vi ønsker å få være med så tidlig som mulig i prosjektene for å kunne bidra med gode løsninger, svarer Berg.

Videre må byggherre sette av og gi entreprenøren den tiden og den plassen som skal til.

– Det er helt avgjørende for at man skal klare det på en god måte, understreker han.

– Og så tenker jeg det å stille krav til entreprenøren og drive god kontroll. Hvis entreprenøren planlegger godt hvordan arbeidsvarslingen skal være, da vil det automatisk medføre at entreprenøren også planlegger godt hvordan man skal gjennomføre jobben.

– Er det noen utfordringer du vil peke på?

– Det at man skal konkurrere på noe så viktig som det å ta vare på både trafikanter og arbeidere, mener Berg gir rom for slurv og sub-optimale løsninger.

– Det har blitt bedre, men vi er fortsatt der at man konkurrerer på pris, og det gjør at man får ikke de løsningene som man burde. Altså, når man ser at en ulykke har oppstått, og så begynner man å se på årsakssammenhengen til ulykken, så kan man veldig ofte se at her hadde det vært enkelt å gjøre det litt bedre. Det er ikke sikkert det hadde kostet så mye mer, og så kunne hendelsen vært unngått.

– Hva med risikobildet med smartere og selvkjørende biler, og hvordan forholde seg til den utviklingen?

– Det vi ser, det er at når man endrer kjøremønster, så er det en kombinasjon av at vi som driver i bransjen, vi må forstå at det holder ikke å bare sette opp noen skilter, svarer Berg, som mener dette er et samspill der man må spille hverandre gode.

– Da må vi også lage løsninger som gjør at det kjøretøyet kan lese trafikkbildet på en god måte, understreker han.

– Jeg tenker at vi skal anerkjenne det at vi får nye løsninger, vi skal anerkjenne at det kommer kjøretøy som på et eller annet tidspunkt kommer til å ta over enda mer enn det de gjør i dag. Men da må også myndighetene og bransjen ta innover seg at her må vi gjøre tiltak deretter. Mest sannsynlig så vil det bidra til færre ulykker, og når ulykken først oppstår så kanskje det bidrar til at skadepotensialet og skadeomfanget går ned.

Ønsker å løfte yrket

– Hva finner du mest aktuelt for tiden?

– Det er behov for å ivareta trafikantsikkerheten i langt større grad enn hva vi gjør i dag, mener Berg, som ser behov for en trafikk-koordinator som kan ivareta dette.

Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

– Og så er det en ting jeg synes vi har glemt, fortsetter han, og viser til at vi hører om dødsulykker og hardt skadde.

– Hvor ofte er det egentlig vi hører om de som er lettere skadd, og hvilken samfunnskostnad har egentlig det? Og det tenker jeg er noe som bransjen og myndighetene må finne løsningen sammen og samarbeide om, og må lage gode krav som bransjen kan jobbe etter og som byggherre kan beskrive risikoforholdene etter.

– Er det andre ting som opptar deg?

– Man er i ferd med å gå bort fra dette med lovpålagt opplæring til at man bare skal dokumentere kunnskap gjennom en prøve, eller på annen måte dokumenter kunnskap. Og det tenker jo vi i bransjeforeningen og mange andre aktører som er med oss, at det er feil vei å gå i 2025.

Jeg har veldig tro på mestring gjennom praktisk læring, jeg har ikke så veldig god tro på at vi skal sitte og pugge spørsmål og svar.

– Har du en hjertesak?

– Den ene er å sørge for at man har en regulert og lovpålagt form for opplæring, det er å få en trafikk-koordinator på plass som gjør at byggherre og entreprenør har klare ansvarsforhold i forhold til det å ta vare på trafikanter. Og så er det … at man etablerer arbeidsvarsling som et eget fag allerede på videregående, og så det at man faktisk kan ta et fagbrev, svarer Berg.

– Hvis det er noe jeg virkelig skulle ønske, så må det være at man løfter dette yrket opp på et høyere nivå. Hvis man kan klare å lage et praktisk rettet yrke med praktisk opplæring og praktisk mestring, ja da tror jeg vi vil få en hverdag ute som er tryggere og sikrere for oss alle.

– Du er styreleder i Bransjegruppe Sikkert Veiarbeid?

– Jeg ble valgt inn der i 2018, og det er jo en bransjeforening som hadde sitt utspring i kursholderne som drev opplæring innenfor arbeid på vei. Men etter hvert så ble det naturlig å ta inn andre grupperinger, forteller Berg.

– Vi må tenke større, vi må tenke helheten i alt som har med vei og trafikk å gjøre. Og da var det naturlig å inkludere de største aktørene, forklarer han.

– Noe av den jobben jeg har gjort der, det er å sy sammen og forene disse kreftene.

Berg forteller også at foreningen har årlige konferanser i slutten av november, og at de ønsker et større engasjement rundt trafikkavvikling.

Amalie Skram

Da Berg kom opp i norsk muntlig på ungdomsskolen trakk han temaet forfattere. Lesedagen brukte han til alt annet, og endte opp med å improvisere om Amalie Skram.

– Jeg strøk jo med glans, ler Berg.

Da fikk han høre at «deg, Berg, deg kommer det aldri til å bli noe av!»

– Men det har blitt en morsom historie utav det, og jeg tenker at det har vært med på å forme de valgene som ble tatt videre utover, sier han.

Etter Handelsgym var han klar for noe praktisk og jobbet for Veidekke Asfalt som maskinfører i noen år. På vinteren ble det sesongjobber med alt fra gravemaskin og grunnarbeid til alt annet anleggsrelatert. Da han kjente at brakkelivet ikke var noe for ham, dro han hjem og jobbet for et entreprenørselskap i noen år. Ved siden av pendlet han til Trondheim og tok fag ved NTNU. Her fant han spennende fag som blant annet trafikkteknikk, trafikksikkerhetsrevisjon og tunnelstudiet.

– Etter hvert ble det jo såpass mange fag at når vi da kom til på 2000-tallet, når jeg ble oppfordret til å ta dette kurset for kursholdere, da var veien kort til å ta skrittet videre til å starte noe som jeg begynte å bygge opp.

Jeg ville ikke ha valgt annerledes, konkluderer Berg.

Både teori og praksis

– Jeg har egentlig jobbet siden jeg var 14–15 år, jeg, så jeg har vært innom mange bransjer før jeg rakk å bli 30, reflekterer Berg.

Å ha vært med på det meste av anleggs- og veiarbeid, gir også god forståelse av arbeidet som skal utføres.

– Jeg har også lært meg teorien bak det praktiske, og det er klart at det gjør jo at det er mye lettere å kunne både se løsningene som er eller som man bør velge, og så er det mye lettere å lære det bort til andre.

– Så, hva finner du mest givende med arbeidet?

– Å få lov å stå opp hver dag og få møte alle de forskjellige situasjonene, møte alle de folkene, og bidra til at både arbeidere og trafikanter skal kunne komme trygt hjem hver dag, altså, da tenker jeg, for min del, det er et sånt eldorado av morsomme oppgaver som bare er ålreit.

Berg er født og oppvokst på Ski, hvor han også bor sammen med kona og tre barn på 14, 16 og 18. Han og kona jobber i samme selskap, men med ulike ting.

– Det måtte vi gjøre for å få hverdagen til å gå opp, ler han.

– Og hvordan slapper du av?

– Jeg har veldig tro på at det å gjøre det man liker, det er god medisin for alle og enhver, svarer Berg.

– Det å være åpen om utfordringer, og det å tørre å si at nå, nå er det tøffe tider, eller nå er det noe vi må snakke om. Og det er en av mine måter å slappe av på, fortsetter han.

– Og så kan jeg lytte til det andre har å si er vanskelig. Og det tenker jeg at det er noe som alle burde øve mere på.

Når Berg virkelig skal ha ferie, blir det tre uker på sjøen i fellesferien, og da benytter han hele Svenskekysten nedover. Hele familien liker å være med. Han kjører også gjerne dagstur fra Hvaler til Lysekil bare for å spise softis. Men han kan også ligge der i 14 dager og bare nyte livet.

– Og så synes jeg det er moro med Nascar og billøp og å reise til Orlando og se på Daytona og sånne ting. Så jeg prøver å få med meg litt sånne happenings i løpet av året.