Foto: Bente Bondhus / Nasjonal rassikringsgruppe
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
05.01.2021

Rassikring: Må skremme flere på flat mark

Arbeidet med sikring av riks- og fylkesveier mot ras går for tregt, mener Nasjonal rassikringsgruppe. Jobben er å nå frem til politikere som ikke bor langs fjord og fjell.

– På flatbygdene er ikke ras noen trussel. Mange politikere på Stortinget forstår sånn sett ikke helt hva det betyr – fysisk og psykisk – å bo i et rasutsatt område. Vi sender våre skolebarn forbi disse raspunktene hver dag. Det er derfor en viktig oppgave for oss som bor i slike områder å formidle hva denne situasjonen gjør med oss. Det er et langsiktig og møysommelig arbeid, sier leder for Nasjonal rassikringsgruppe Jenny Følling.

Trenger 70 milliarder

Behovet for skredsikring av riks- og fylkesvegene er enormt, mener Følling.

– Finansieringstakten er i dag alt for lav, og holder på ingen måte tritt med utfordringene. Dagens rammer må tredobles. Det må til for at vi skal kunne fjerne de mest kritiske raspunktene i løpet av planperioden for Nasjonal transportplan 2022- 33 (NTP).

Foto: Nasjonal rassikringsgruppe

– I NTP ligger det inne 24 milliarder kroner til rassikring over de neste 12 årene. Fordelingen er sånn cirka 50 prosent på riksveier og 50 prosent på fylkesvei. I den skredsikringsrapporten vi har, er det estimert et behov for rundt 70 milliarder kroner. Skal vi klare å rassikre de farligste raspunktene i løpet av NTP-perioden, må potten til dette tiltaket altså tredobles.

Handler om liv og helse

– Jeg mener det er blitt en større forståelse for viktigheten av rassikring, men bor du på Østlandet og ikke har fjell i området, blir det litt vanskeligere å sette seg inn i viktigheten av dette. Først og fremst handler dette om liv og helse. Folk kan bli drept av et ras. I tillegg handler dette om verdier. Kystfylkene strekker seg fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Dette er fylker med en eksport-rettet industri og næringsgrunnlag. Sjømatnæringen er en av de mest sårbare, når det gjelder rashendelser. En trailer som står to dager i påvente av at veien ryddes, frakter ikke lenger fersk fisk, men en last som i beste fall kommer med store verditap.

Nasjonal rassikringsgruppe ser også et sterkt behov for at det også i fremtiden utarbeides sammenliknbare registreringer av skred på vei i alle fylker der det er aktuelt.

– Vi trenger en oppdatert, nasjonal oversikt over det totale skredsikringsbehovet på fylkes- og riksveier. Historisk registrering av hendelser i forbindelse med ras har vært mangelfulle. Det gjør at vi ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over det store behovet for midler til rassikring. Videre er det hevet over en hver tvil at vi som en følge av klimaendringene får mer ekstremvær fremover. Det betyr blant annet hyppigere forekomster av ras. Kort sagt blir det farligere på veiene våre. Behovet for rassikring er altså økende, konkluderer Følling.

Gruppens mål er at alle offentlige veier i Norge skal være sikret mot ras innen år 2030.

– Det er et voldsomt ambisiøst mål, men jeg registrerer at vi blir hørt. Nasjonal rassikringsgruppe har eksistert helt siden 2001, og i løpet av den tiden er rasikringsposten i Statsbudsjettet til riks- og fylkesveier blitt doblet – fra én til to milliarder kroner per år. Når vi ser høringsinnspillene til fylkeskommunene langs kysten, heter det at liv og helse må få høyeste prioritering i NTP. Dette er viktig når vi møter de som skal ta beslutningene.

Må nå frem på flatbygdene

Nasjonal rassikringsgruppe mener det er uklart hvem som har ansvaret for å koordinere arbeidet med en oversikt over det totale skredsikringsbehovet på fylkesveier og riksveier, etter at Statens vegvesen ble splittet opp.

– Vi vil derfor be Samferdselsdepartementet om å ta et koordinerende ansvar for å få bestilt en oppdatert skredsikringsbehovsrapport fra riks- og fylkesvei for ferdigstilling i 2023. Vi vil be om et møte med Samferdselsdepartementet om dette.

Framover vil nasjonal rassikringsgruppe også arbeide inn mot fylkeskommunene og Stortinget for å tydeliggjøre kravet om tredobling av rammene.

– Vår oppgave er å frigjøre mer penger til rassikring på det norske veinettet. Det betyr at vi må opplyse politikere og andre beslutningstakere om hva utfordringene er, og hvor stort dette problemet er, og hvilke konsekvenser det får for samfunnet vårt. Videre bidrar vi med forslag til hvordan disse utfordringene kan løses. Vi bruker 150 milliarder kroner til jernbane, i et slikt perspektiv mener vi det ville være en god investering å rassikre veinettet i verdiskapende kystfylker – blant annet på Vestlandet. Vi trenger bærekraftige næringer langs kysten.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur