Foto: iStock
Publisert
05.01.2020

Rassikring: – Statsbudsjettet skuffer

Regjeringen foreslår 1,9 milliarder til ras- og skredsikring neste år. Det er langt fra tilstrekkelig, mener lederen av Nasjonal rassikringsgruppe Åshild Kjelsnes.

I forslag til nytt statsbudsjett foreslår regjeringen drøyt 1,9 milliarder kroner til ras- og skredsikring, derav 796,3 millioner til fylkesveinettet.

– Det er viktig å gi fylkene mulighet til å sikre egne veier. Regjeringen foreslår derfor å fordele nær 800 millioner kroner til rasutsatte fylkesveier. Midlene er fordelt etter Statens vegvesens kartlegging av rasfaren på norske veier. Det kommer folk i hele landet til gode, mener samferdselsminister Jon Georg Dale.

– Ikke godt nok

Lederen for Nasjonal rassikringsgruppe er ikke enig:

– Det er ikke i tråd med gjeldende retningslinjer om at det skal være en 50/50-fordeling på skredsikringsmidlene mellom fylkes- og riksveier. Det gir heller ingen økning sammenlignet med budsjettet for 2019. Regjeringen ser ut til å være fornøyd med tempoet for å sikre veiene våre. Når behovet er så veldokumentert, er det ikke godt nok.

Foto: Sogn og Fjordane fylkeskommune

Nasjonal rassikringsgruppe ble opprettet i 2001, og representerer de ni mest rasutsatte fylkene i Norge. Målet er å få utarbeidet og vedtatt en nasjonal plan for sikring av alle skredpunkt med høy eller middels skredfaktor i løpet av neste 12-årige NTP-periode, både på fylkes- og riksveinettet.

– Med tanke på signalet i forslaget til neste års statsbudsjett må vi derfor sette vår lit til at regjeringen tar krafttaket i samband med rulleringen av neste Nasjonal transportplan (NTP), og at de der realiserer den 12 års-planen vi etterlyser. Vi har støtte for denne planen fra fylker som Rogaland i sør til Finnmark i nord. I tillegg har vi bred støtte fra blant andre Norges Lastebileierforbund, NAF, Opplysningsrådet for vegtrafikken, Sjømatnæringene og en rekke regionråd, sier Kjelsnes.

Trenger 50 milliarder

Statens vegvesen har laget skredsikringsoversikter for hver veiregion i Norge. Her går det frem at for å sikre det som er kjent som høy og middels skredfaktor vil vi trenge omtrent 50 milliarder kroner, konstaterer Kjelsnes.

– Nasjonal rassikringsgruppe sier derfor at behovet slik vi kjenner det i dag er om lag 50 milliarder. Det betyr ikke at alle punkter dermed blir sikret, men det som er vurdert faglig mest utsatt rundt om i landet.

 Åshild Kjelsnes mener problematikken rundt ras og flom ikke blir godt nok prioritert, selv om det har skjedd mye positivt siden Nasjonal rassikringsgruppe ble etablert.

– Med den tildelingsstakten som ligger til grunn i inneværende NTP vil det ta minst 30 år å sikre de kjente skredpunktene innenfor de to høyeste skredfaktor-kriteriene. Det mener vi er uakseptabelt. Folk som bor og lever med rasfare skal ikke måtte gjøre det i generasjoner fremover. Dagens samfunn er konstruert for at vi skal ha fremkommelighet hver dag, for eksempel i forbindelse med beredskap, hjemmesykepleie, skole, arbeid og næringsliv. Det eksisterer ingen samlet plan for når tid veinettet skal være skredsikkert, i motsetning til plan for motorveier og jernbaneutbygging – der vi har både korttids- og langtidsplaner.

Etterlyser helhetlig skredsikring

– Videre må vi se skred og flom, det vil si naturfare, i en større sammenheng. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har for små rammer til å drive effektiv kartlegging og tiltak i raskt nok tempo. Fordi gapet mellom behov og tildelingsstakt ikke minsker, vil problematikken med ras og flom forsterke seg – gitt klimaendringene.

Skal vi klare å sikre innbyggerne og trafikantene på en bedre måte må vi ta et krafttak nå, mens behovet ennå er håndterbart, mener Kjelsnes:

– Vi trenger helt klart å realisere en nasjonal, helhetlig plan for både ras- og skredsikring, som gjelder både for fylkes- og riksveinettet. Vi vet det kommer nye utfordringer. Derfor haster det å ruste seg. Dersom vi ikke tar tak i dette umiddelbart, vil problemet bare øke.

– Sikre veier skal ikke være ekstraservice. Trafikantene skal kunne ha tillit til at det offentlige veinettet er trygt. Naturfare er det eneste en trafikant ikke kan påvirke gjennom egen kjøreadferd – sett i sammenheng med sikkerhet på veier og i trafikken.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur