Meny
Regjeringen satser mye på ny teknologi Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Emner
TEKNOLOGI


Tekst
Jørn Wad

Publisert
25.June.2019

Regjeringen satser mye på ny teknologi

– Regjeringen er opptatt av å utnytte ny teknologi mest mulig innenfor samferdselssektoren. Dette vil vi gjøre i økende grad fremover, og vegmyndighetene er allerede i gang med å teste ut forskjellige måter å bruke ny teknologi på. Vi vil se store endringer innenfor denne sektoren fremover.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) må sies å representere den sektoren som uten tvil er budsjettvinneren for den sittende regjeringen, og for så vidt også «Solberg 1» regjeringen. Man har vel neppe sett maken til satsing på noe område siden 2. verdenskrig, og utbyggingene skal fortsette i tiden som kommer. Riktig nok har dette ført til en del kamelsluking for ministerens parti – spesielt på bompengefronten, men det bør være hevet over tvil at regjeringen har samferdsel som prioritert område.

Trafikksikkerhet

Ny teknologi i vegsektoren kan forbedre både trafikksikkerheten og fremkommelighet, og avhengig av hvilken teknologi som velges, kan det også være en del å hente i forhold til miljø og utslipp.

– Er regjeringen bevisst på dette området, og satser på forbedringstiltak?

– Vi må få lov til å si at regjeringen har vedtatt betydelig satsing på samferdselssektoren, og det tror jeg mange er glade for. Da får vi en bedre infrastruktur som bidrar til bedre trafikksikkerhet. Spesielt når det gjelder infrastruktur mener vi at det er mye å hente, så der har vi da også satt inn betydelige ressurser. Det gjelder å utnytte tilgjengelig teknologi best mulig. For å få dette til, har regjeringen vedtatt en såkalt «teknologimilliard». Dette har vi gjort for å sette fokus på nettopp mulighetene teknologien vil kunne ha for vår sektor, og bidra til utvikling og forskning på dette feltet. Vi er opptatt av at man snarest mulig skal kunne ta i bruk teknologi for å bidra til lavere ulykkesfrekvens og bedre fremkommelighet.

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

– Det er ganske mange veikilometer i dette landet. Kommer satsingene til å nå fram overalt?

– Vi kommer i alle fall til å forbedre veistandarden på større områder enn noen gang tidligere. Samtidig skal en ha respekt for at vi står overfor formidable oppgaver, så vi må være klare over at det vil ta tid å få bygget ut de veistrekningene som allerede er vedtatt, og så må vi etterhvert se på nye. Men dette er altså oppgaver som vil måtte ta tid ganske enkelt fordi det er mye arbeid som må gjøres. Samtidig har regjeringen som kjent bidratt til en raskere utbyggingstakt gjennom etableringen av Nye Veier, og vil være opptatt av å ha så sterkt fokus på veibygging som bare mulig fremover, sier Dale.

Stat og fylke

– Flere steder er det oppstått situasjoner der det ikke skjer så mye likevel, på grunn av at staten og fylkene peker på hverandre når det gjelder ansvar for veivedlikeholdet. Hva mener regjeringen må skje for å bringe dagens situasjon ut av dødvannet på dette feltet?

Vi må få lov til å si at regjeringen har vedtatt betydelig satsing på samferdselssektoren, og det tror jeg mange er glade for. Da får vi en bedre infrastruktur som bidrar til bedre trafikksikkerhet.

– Jeg mener vi har en ganske klar ansvarsfordelingen når det gjelder riks- og fylkesveier. Staten ivaretar sine oppgaver når det gjelder riksveiene, og så er det opp til fylker og regioner å ivareta sine ansvarsområder når det gjelder fylkesveiene. Jeg er kjent med diskusjonene som pågår enkelte steder, og også det faktum at fylkene for noen år siden fikk ansvar for en del tusen nye veikilometer. Dette har skjedd bevisst fra Stortingets side, blant annet for å styrke fylkenes innflytelse over sin egen transportsektor. Nå må derfor myndighetene lokalt følge opp dette. Det kan som sagt ikke være noen tvil om at ansvarsforholdet er avklart, og dermed må det være opp til fylkene selv å gjøre de prioriteringene som er nødvendig innenfor de rammene de har, slik at også fylkesveiene får det nødvendige vedlikehold og oppgraderinger som lokale veimyndigheter måtte finne nødvendig etter vedtatte planer.

Snorklipping

– Du var inne på teknologimilliarden. Er dette bare en ren synliggjøring av satsingen, eller blir det også resultater av det?

– Det vil komme stadig flere synlige tegn på den satsingen regjeringen har kommet med på dette feltet. Vi har for eksempel allerede sett autonome busser i testkjøring, og flere steder vil disse komme ut i normal trafikk om ikke lenge. Men det er mye annet som kommer til å prege samferdselssektoren i fremtiden, og her kommer Norge til å være blant de fremste i verden, forteller samferdselsministeren. Han viser blant annet til at det om ikke veldig lang tid vil være klart for tester med el-fly, hvor vi er langt fremme her i landet. Det samme gjelder forsøkene med droner, hvor man også har kommer svært langt:

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for denne utviklingen, og også bidra til at private skal komme i inngrep med mulighetene som finnes. Det legges opp til at vi skal få på plass et investeringsløft som vil bli virkelig merkbart.

– Dermed er det duket for mye klipping av snorer fremover?

– Vi er ikke særlig opptatt av snorklipping, selv om det også blir en del åpning av nye vegstrekninger fremover. Vedlikehold av eksisterende veger er også et prioritert område, så det er ingen tvil om at mye arbeid vil bli nedlagt også der. Men uansett hva vi arbeider med, skal vi hele tiden ha en bevissthet om hvor og hvordan vi kan få på plass ny teknologi – med fokus på både trafikkavvikling og ikke minst sikkerhet på veiene, slår han fast.

Pengene styrer

– Likevel vil det altså kreve store utgifter for å få på plass de løsningene regjeringen ønsker seg innenfor samferdselssektoren?

– Vi må bare ta inn over oss at nær sagt uansett hva du bestemmer deg for å satse på når det gjelder samferdselssektoren, så er det store utgifter inne i bildet. Vi satser både på bygging av nye veier og vedlikehold som sagt, og i tillegg for eksempel på rassikring, der vi har satt av 1,9 milliarder kroner i første omgang. Men som jeg var inne på, vil det ta tid før vi kan si at vi har kommet dit vi skal innenfor denne sektoren, ganske enkelt fordi oppgavene er så store.

– Er det derfor dere også satser så mye på teknologi – med den omtalte milliarden i potten?

– Alt henger sammen, om man skal sikre en trygg og sikker samferdsel, i tillegg til å gjøre veiene våre mer fremkommelige på alle nivåer. Sentralt for denne satsingen er jo at vi skal skape bedre sikkerhet, og det gjennomsyrer alt vi gjør. Likevel vil det ta tid som sagt. Det er mye som skal på plass.

Teknologien

– Men det var dette med teknologien – der har jo også norske miljøer mye å bidra med?

– Den teknologiske utviklingen går raskt, og innenfor innovasjon og teknologi er jeg overbevist om at kunnskapen og ferdigheten til å utvikle nye løsninger både når det gjelder autonomi og for den saks skyld utslippsfrie kjøretøyer er stor i Norge. Mulighetene er mange, og det regjeringen er opptatt av, er å prøve seg litt fram. Vi skal bruke den tilgjengelige teknologien for sikring av de veifarende, og vi skal som sagt legge til rette for utvikling av nye og gode løsninger. Samtidig skal vi være klar over at dette er teknologi som må komme fra privat sektor, og vi skal gjøre mye for å få til et tett og godt samarbeide på den fronten, sier han ettertenksomt.

Uansett hva vi arbeider med, skal vi hele tiden ha en bevissthet om hvor og hvordan vi kan få på plass ny teknologi – med fokus på både trafikkavvikling og ikke minst sikkerhet på veiene.

Likevel er det tydelig at samferdselsministeren opplever at det er et stykke tid fram til droner og selvgående kjøretøy vil være en del av hverdagen:

– Vi har markert vår holdning ved å bevilge en hel milliard kroner som skal brukes på satsinger innenfor ny teknologi i samferdselssektoren. Noe lignende har så vidt meg bekjent ikke skjedd i denne sektoren tidligere. I tillegg har vi på plass en nybygging og vedlikeholdssatsing som savner sidestykke.

– Dermed er det tid for å høste erfaringer før en går videre?

– Man må kunne ha flere tanker i hodet samtidig: Vi skal fortsette satsingen, blant annet innenfor ny teknologi. Norge er et bra land for å teste ut ny teknologi på flere fronter innenfor samferdselssektoren, og det er vi i ferd med å sette i verk. Så er det viktig å trekke lærdom av de testene som gjøres, slik at vi samlet sett får mest mulig ut av hver investerte veikrone. Det er denne regjeringen også opptatt av, understreker samferdselsminister Jon Georg Dale.

Les Også

I fremtiden vil maskinene ha «lappen»

– Ønsket om at stadig færre skal omkomme eller bli skadet i trafikken vil gjøre at maskinene kommer til å ta over stadig mer av kjøringen. I fremtiden kan det være maskinene som har «lappen» – ikke menneskene. Men foreløpig handler det om kjørestøtte og autonomi – hver for seg.

Les Også

Nå er Ruters første selvkjørende busser i drift

Ved 14-tiden i går rullet Ruters selvkjørende busser “Mads” og “Oda” avgårde på sin første ordinære kjøretur mellom Kontraskjæret og Vippetangen i Oslo. Fra og med i dag kan alle med gyldig Ruter-billett benytte seg av det nye reisetilbudet. Kjøretøyene har 11 sitteplasser for passasjerer og vil kjøre i opptil 18 km/t.

På Forsiden Nå

AF Gruppen og Nye Veier åpner E18 Tvedestrand – Arendal tre måneder tidligere enn planlagt

AF Gruppen er snart ferdig med 23 kilometer med firefelts motorvei, et tjuetalls bruer og fire tunneler mellom Tvedestrand og Arendal. Det er sprengt bort og flyttet åtte millioner faste kubikkmeter med fjell og det er tatt ut tre millioner kubikkmeter med løsmasse. Nå åpnes snart veistrekningen, hele tre måneder tidligere enn prosjektert.

På Forsiden Nå

Bergensfirma utvikler nanopartikler som renser betong og omgivelsene

God luftkvalitet er en forutsetning for et godt miljø. Nå har Joma International, basert i Bergen, utviklet en betongbehandling som både er NOX-reduserende og vannavstøtende. Det innovative produktet bruker fotokatalytiske nanopartikler for å holde både betongen og omgivelsene rene.

På Forsiden Nå

Nullutslippstog: – Vi må få opp dampen

Snart ruller 14 togsett på hydrogen i Tyskland. Hos Jernbanedirektoratet følger de forsøket nøye. Snart må vi bli kvitt dieseltogene på norske skinner.

På Forsiden Nå

I fremtiden vil maskinene ha «lappen»

– Ønsket om at stadig færre skal omkomme eller bli skadet i trafikken vil gjøre at maskinene kommer til å ta over stadig mer av kjøringen. I fremtiden kan det være maskinene som har «lappen» – ikke menneskene. Men foreløpig handler det om kjørestøtte og autonomi – hver for seg.

På Forsiden Nå

Lokal forankring viktig for samfunnskritiske anlegg

– Det grønne skiftet vil kreve betydelige investeringer i fornybar energi. Dette er samfunnskritiske investeringer som vi alle kommer til å nyte godt av. Ulempene kommer imidlertid lokalt, og derfor er det viktig at vi forankrer investeringene hos dem det vil påvirke.