– Når veinettet saltes og brøytes for snø, ligger veiene bare stort sett hele vintersesongen. Der mange kjører med piggdekk, fører dette til mer slitasje på asfalten, sier Bjørn Ove Lerfald, seniorforsker ved avdeling for infrastruktur hos SINTEF Community i Trondheim.

Piggdekkslitasje

Pigg eller ikke pigg? Hvilke vinterdekk folk velger, varierer fra sted til sted. Mens det kjøres piggfritt i de store byene, er piggdekk vanligere på landet. Disse piggene sliter på asfalten, noe som påvirker asfaltdekkets levetid.

Bar, saltet vei med piggdekkjøring og høy årsdøgntrafikk (ÅDT), krever en asfalt som er motstandsdyktig mot slitasjen fra piggdekkene. Asfalten som velges til slike strekninger må inneholde steinmateriale med god slitestyrke. Det vil si at steinpartiklene i tilslaget både må være hard nok og stor nok.

– Et slitesterkt dekke legges helst med asfalt som inneholder stein med steinstørrelse opp mot 16 millimeter, som ofte benyttes på veistrekninger med høy ÅDT og høy piggdekkbruk, sier Lerfald.

Hvert år legger Statens vegvesen ut tusenvis av tonn med asfalt. I forkant av årets sesong beregnet de å legge 540 000 tonn asfalt på 700 kilometer riksveier. Sjefsingeniør i Statens vegvesen Thor Asbjørn Lunaas, bekrefter hvor viktig det er med rett tilslag.

– For å motvirke piggdekkslitasje er det viktig å velge asfalt med sterk stein, mye stein og stor stein. På høytrafikknettet brukes stein på minimum 11 millimeter størrelse. Hvis det er mye piggdekk må man opp på 16 millimeter steintykkelse, sier Lunaas.

Stort teleproblem på små veier

Vann i og under veikroppen kan danne tele i veien når vannet fryser. Hvis grunnforholdene under veien er ujevn, kan det føre til ujevnt telehiv og ujevn veibane. Når vannet smelter i teleløsningen, kan asfaltdekket sprekke opp og krakelere. Et klima med et stadig mer ustabilt vintervær, med flere skifter mellom pluss- og minusgrader, kan gi flere perioder med teleløsning vinteren gjennom.

– Jo flere teleløsninger, jo raskere skadeutvikling på asfaltdekket, sier Lerfald.

Problemet med telehiv og teleløsning, er størst på veier med lite trafikk og dårlig bæreevne. Problemet kan forebygges ved å forsterke selve veien. Da er oppgradering av drenssystemet spesielt viktig. I tillegg kan man velge en asfalt som tåler bevegelsene forårsaket av telehiv og teleløsning bedre.

– Er det bevegelse i veikroppen bør man velge en asfalt med et mykt bindemiddel som tåler noe bevegelse. Man kan også vurdere å bruke et polymermodifisert bindemiddel, sier Lunaas.

Tungtrafikken setter spor

Tungtrafikk er en viktig årsak til spordannelse i asfalten. Kjøretøyenes tyngde fører til deformasjoner i asfalten. To tiltak kan motvirke problemet: Å bruke asfalt med tilslag med god styrke, og bruke et bindemiddel (bitumen) som kan motstå deformasjonen forårsaket av tyngden til lastebilene og trailerne.

– Ved å tilsette polymer, slik at du får et polymermodifisert bitumen (PMB), forbedrer du deformasjonsmotstanden og forlenger asfaltens levetid på veier med mye tungtrafikk, sier Lerfald.

Tre triks for lengre levetid

Det er altså tre hovedmåter man kan forlenge asfaltens levetid på. Det er:

• Vei med høy ÅDT og piggdekkbruk: Asfalt med tilslag av stor og slitesterk stein.
• Lavtrafikkert vei med telehiv: Asfalt med mykere og mer fleksibelt bindemiddel/bitumen. Her anbefales også å forsterke selve veien.
• Vei med mye tungtrafikk: Asfalt med tilslag av sterk stein, kombinert med PMB for bedre motstandsdyktighet mot deformasjon.

Dyrt med dårlig veinett

En svak vei tåler mindre belastning, slik eksempelet med telehivet viser. Dette kompliserer hverdagen til de som skal drifte og vedlikeholde disse veiene.

– Et dårlig veinett er dyrt å drifte og vedlikeholde. Med en bedre veistandard ville det blitt enklere å holde veiene vedlike, sier Lerfald.

Veikvaliteten legger føringene for anleggslederne som jobber med å optimalisere vedlikeholdet av dekket, og slik sikrer lang levetid på asfalten.

– Da er kvalitet det viktige for valg av tiltak og asfalttyper. Men først må drenering og mindre utbedringer utføres før asfaltering. Veien bør også forsterkes hvis bæreevnen er for dårlig, slår Lunaas fast.

Nytt må være minst like godt

Ifølge Lerfald ligger Norge langt fremme i å redusere asfaltens CO₂-belastning.

– Det har skjedd gjennom kontraktene til Statens vegvesen som vekter CO₂-reduksjon. Det har skapt innovasjon i bransjen, sier Lerfald.

Ifølge Lunaas gir biogene tilsettingsmaterialer som tallolje (furuolje fra treindustrien) gode resultater med tanke på reduksjon av CO₂. Men selv om klimagassreduksjon har betydning for asfaltkontraktene, må man kunne dokumentere at de nye løsningene tilfredsstiller kravene til blant annet asfaltens styrke, levetid, resirkulerbarhet og HMS.

– Vi må være forsiktige til vi har fått dokumentasjonskravene på plass. Dette jobber vi med nå. Derfor har vi en begrensing på maksimalt 15 prosent biogen tilsetning som erstatning for bitumen i kontraktene for 2026, sier Lunaas.