Det er godt over 1200 veitunneler i Norge, et svært høyt antall per innbygger sett i verdenssammenheng. Den foreløpig lengste er 24,5 kilometer lange Lærdalstunnelen. Tunnelforvalterne er Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene.

– Det er mange veitunneler i Norge sammenlignet med andre land. Vi er et land med mange fjell, rasutsatte veier, fjorder og befolkede øyer, sier Henrik Bjelland, førsteamanuensis II i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Hvordan er tilstanden på tunnelene?

Henrik Bjelland. Foto: Privat

– Det burde vi visst mer om. Vi kan ta utgangspunkt i at rundt 60 prosent av tunnelene ble bygget før 2000. Enkelt sagt var en lavtrafikkerttunnel et «hull i fjellet» før i tiden. Det har skjedd mye på tunnelsikkerhet de siste årene. I etterkant av flere alvorlige tunnelbranner i Sentral-Europa rundt årtusenskiftet, kom det nye EU-direktiv i 2004. Det har fått stor betydning for tunnelsikkerhetsarbeidet, sier Bjelland.

Ulykker i tunneler er færre enn på veiene, men skjer det noe er skadepotensialet høyere. Det lukkede rommet har større evne til å holde på energien fra en ulykke. Røykgasser vil ikke slippe ut, tunnelvegger og kjøretøy vil skape turbulens og økt trykk ved en eksplosjon og giftige lekkasjer vil holde seg inni tunnelen.

Overvåking

UiS sammen partnere fra tunnelsikkerhetsnæringen, leder prosjektet «Kapasitetsløft tunnelsikkerhet».

– Vi jobber blant annet med et beslutningsstøttesystem, der vi bruker informasjon fra sensorer i tunnelen og kjøretøy til å hjelpe operatører, trafikanter og nødetater til å håndtere vanskelige situasjoner i en tunnel. Se for deg følgende melding fra bilens infotainment-system eller mobilen: "Brann 400 meter lenger framme. Snu og kjør ut!".

Utviklingen av nye sikkerhetsløsninger inkluderer også nye ledesystemer, slik at folk som er fanget i røyk lettere skal kunne finne veien ut. Lyd- og lyssignaler som gir indikasjon på hvilken retning man bør gå, og håndlister langs veggen er noe av det som utvikles og prøves ut i nye tunneler. Større grad av overvåking av tunnelen vil bedre sikkerheten.

– Da Gudvangatunnelen brant i 2013 fantes ikke overvåkingssystemer som kunne bekrefte brannsted og telle hvor antall trafikanter i tunnelen. Der har det kommet overvåking i etterkant. Slike systemer vil man få mer av fremover, sier Bjelland.

De fleste tunneler er ettløpskonstruksjoner, uten annen mulighet for rømming enn via portalene. UIS jobber sammen med Statens vegvesen for å se om tilfluktsrom kan være en løsning i en del av disse tunnelene.

– Automatiske slokkeanlegg er et godt brannsikkerhetstiltak i andre konstruksjoner, men har utfordringer i et røft tunnelmiljø. Samtidig ser vi at nyere erfaringer med bruk av slike systemer, blant annet i svenske tunneler, er positive. Kanskje vi burde gjøre en ny vurdering? sier Bjelland

Innovasjon

Helen Roth, daglig leder i Via Cluster – næringsklyngen for transportinfrastruktur, forteller at bedring av sikkerheten i landets veitunneler har pågått siden EUs tunnelsikkerhetsdirektiv og tunnelsikkerhetsforskriften ble implementert på starten av 2000-tallet.

Helen Roth. Foto: VIA/ Anne Lise Norheim

– I 2016 fastslo Riksrevisjonen i en rapport at dette arbeidet ikke var kommet langt nok. I etterkant er det igangsatt en rekke initiativ og samarbeid for å styrke tunnelsikkerheten, sier Roth.

Kapasitetsløft tunnelsikkerhet og Statens vegvesens invitasjon til industrien om å delta i et innovasjonspartnerskap om tunnelsikkerhet i 2018, er to eksempel på at det er vilje til å jobbe sammen for å bedre sikkerheten, mener Roth.

Men ressursene er begrenset.

– Alt for ofte blir tunnelsikkerhet en salderingspost i statsbudsjettet.

– Hvilke innovative løsninger kan gi bedre tunnelsikkerhet?

– Et eksempel er løsningen som Trafsys AS utviklet med hjelp fra SINTEF og NORCE løsningen Evac Sound i forbindelse med Kapasitetsløft Tunnelsikkerhet. Dette er et innovativt evakueringssystem som bruker lyd- og lyssignaler til å hjelpe personer å evakuere på den beste og mest effektive måten. Det finnes også en hel rekke andre innovative løsninger som norsk industri har utviklet med mål om å øke tunnelsikkerheten. VIA har medlemmer som jobber med alt fra sensorteknologi til fjernstyrte droner på hjul-løsninger, som kan gi nødetatene viktig informasjon om røykutvikling og brannforløp. Vi har også medlemmer som jobber med å kvalifisere nye og innovative, og brannhemmende materialer for bruk i tunnel.