I 2021 endte punktligheten på 90,3 prosent for persontog, som er litt over målet. Her et arkivfoto fra en snøfylt dag på Tønsberg stasjon og et tog på vei til Eidsvoll. Foto: Anne Mette Storvik/Bane NOR
Publisert: 27.01.2022 

Slik ble punktligheten på jernbanen i 2021

Etter lang tid med pandemi, nedstenging og færre reisende, økte togtrafikken igjen i andre halvdel av 2021.

Hvordan måler vi hvilke tog som er i rute og ikke? Jo, persontog som ankommer endestasjonen og Oslo S innenfor en margin på 03:59 minutter regnes som i rute. Tilsvarende 05:59 minutter for langdistansetog, tog som krysser grensa mellom Norge og Sverige og godstog.

I 2021 endte punktligheten på jernbanen i Norge på 90,3 prosent for persontog og 79,9 prosent for godstog. Målet vi har satt oss er på 90 prosent for persontog og 80 prosent for godstog.

I løpet av et år varierer punktligheten fra måned til måned på grunn av ulike årsaker. I 2021 var punktligheten første halvår på 92,3 prosent for persontog, og 88,5 prosent etter sommeren.

– Hvert tog som er forsinket eller innstilt påvirker folks hverdag og reisevei. De som reiser på tett trafikkerte strekninger og i rushtiden berøres oftest. De reisende skal vite at vi hele tiden jobber skjerpet og systematisk for å levere en best mulig jernbane, sier konserndirektør for Drift og teknologi i Bane NOR, Sverre Kjenne.

Jobber for å forebygge

I Bane NOR analyserer vi årsakene til forsinkelsene for å forstå hva som påvirker punktligheten, og hvilke grep vi må gjøre for å forbedre.

Vi har intensivert satsningen på vedlikehold og fornyelse. Over 90 prosent av det norske jernbanenettet ble bygget for mer enn 60 år siden. Flere banestrekninger er langt over hundre år gamle. Vi har anlegg og løsninger laget av komponenter fra flere forskjellige tiår, der teknologi fra for eksempel 1960-tallet må fungere sammen med deler fra 1990-tallet.

– Vi forventer færre feil når det nye digitale signalsystemet ERTMS tas i bruk. Vi er godt i gang med utbyggingen av ERTMS i Norge og forventer at det nye systemet vil bidra til bedre punktlighet. I tillegg åpner et av Norges største samferdselsprosjekter, Follobanen i desember 2022. Dobbeltsporet mellom Ski og Oslo skal bidra til kortere reisetid og et bedre togtilbud, sier Kjenne.

Første halvdel påvirket av korona

På grunn av Covid-19 var det færre reisende og færre persontog i første halvdel av 2021 sammenliknet med tidligere år. Det påvirket punktligheten positivt.

– Vi ser det samme i Europa: Punktligheten på jernbanen var veldig god hele første halvår, og så sank den ned til et mer normalt nivå da samfunnet åpnet opp på høsten. Men, vi skal ikke ta æren for de gode tallene i første halvår, for korona var ikke et punktlighetstiltak, sier Kjenne.

Etter sommeren startet togtrafikken opp for fullt igjen og flere tog i trafikk gjør at forsinkelser som til tider kan oppstå, forplanter seg. Ser vi nærmere på tallene er punktligheten dårligst i rushtiden. I rushtiden er det flest tog i trafikk og også flest reisende. Dette gjør at stasjonsoppholdene blir lengre og det danner seg lettere kø på linjen og følgeforsinkelser.

I oktober og november ble punktligheten blant annet påvirket av midlertidige saktekjøringer. Det betyr at togene må kjøre saktere enn normalt i en periode på grunn av prosjekter og arbeid som utføres i sporet. Dette gjaldt i forbindelse med utbyggingen på Eidsvoll, Skarnes og på Gjøvikbanen, endringer på Oslo S grunnet utbyggingen av Follobanen, og vedlikehold av Hovedbanen, Bergensbanen og Gardermobanen.

I tillegg har det oppstått noen akutte infrastrukturhendelser med store konsekvenser for togtrafikken.

Andre halvdel påvirket av akutte hendelser

Den 24. august og 23. november ble blant annet togtrafikken i Østlandsområdet berørt av en jordfeil i det elektriske anlegget tilknyttet Oslo S. Gjennom Oslo S passerer rundt 1 000 tog i døgnet. Konsekvensene når sånne driftsforstyrrelser oppstår blir store når mange tog blir helt eller delvis innstilt.

– Vi forstår at togpassasjerene, og særlig pendlerne, blir frustrerte og irriterte når togene ikke går når de skal uavhengig av årsak. Det beklager vi. Vi jobber hele tiden for å gi de reisende et bedre togtilbud med flere avganger, færre forsinkelser og færre innstilte tog. Vi står på for å løse akutte hendelser og vi jobber hele tiden forebyggende med vedlikehold, sier Kjenne.

Innstilte tog

Regularitet er andelen togavganger som har blitt kjørt uten å være delvis- eller helt innstilt. Regulariteten i 2021 endte på 95 prosent for persontog, som er litt under målet på 97 prosent. I 2021 har Covid-19 ført til færre kjørte avganger, noe som har bidratt til en lavere regularitet enn det som er målet.

I slutten av juli brant det langs jernbanen mellom Sandefjord og Lauve på Vestfoldbanen. Strekningen var stengt for togtrafikk i ca. to måneder. De reisende ble skysset med buss, mens vi bygget opp igjen infrastrukturen. Togene på Vestfoldbanen måtte delvis innstilles på strekningen i denne perioden.

– Brannen medførte totalt over 2 000 innstillinger, noe som er over 20 prosent av alle innstillingene Bane NOR har ansvaret for i hele 2021, forteller Sverre Kjenne.

Andre årsaker til innstilte tog var driftsforstyrrende hendelser og feil på togmateriell.

Topp 10 infrastrukturhendelser (størst konsekvens) for persontog og godstog i 2021 Innstillinger Forsinkelsestimer
27. juli: Sandefjord: Brann i sikrings-/signalanlegget 2.435 7
14. januar: Holmlia: Nedrevet kontaktledning 616 18
14. august: Oslo S: Jordfeil 448 139
23. november: Oslo S: Jordfeil 345 121
14. desember: Asker: Skinnebrudd i Skaugumtunnelen 341 45
1. desember: Skøyen: Skinnebrudd 201 72
1. september: Asker: Nedrevet kontaktledning 168 59
14. april: Kolbotn: Brann i kontaktledning 190 35
5. oktober: Nationaltheatret: Skade på kontaktledning og sporveksel 125 40
25. august: Øyer: Trær som har falt over kontaktledning 16 148
Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur