Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Smarte havner: Må legge om coastholdet Illustrasjon: Sweco

Emner
Havn


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
21.August.2019

Smarte havner: Må legge om coastholdet

Digitalisering, ny teknologi og fornybar energi må til, dersom norske havner skal ta steget inn i fremtiden, mener det havnefaglige miljøet i Norge.

«Smart fremtid krever smarte havner», slår konsulentselskapet Sweco Norge fast etter en workshop med det havnefaglige miljøet i Norge før jul i fjor. I workshopen ble det diskutert hvordan aktørene sikrer at norske havner styrker konkurransekraften. Kort sagt ble deltagerne enige om at fremtidens havner krever mange grønne saker, eller grønnsaker – om du vil. Et nytt «coasthold» uten fossilt brensel, med andre ord.

Sweco Norge foreslår en oppskrift i åtte punkter:

  1. Klima
    Konsulentselskapet etterlyser samarbeidsprosjekter som resulterer i avkarboniseringen av sjøtransportsektoren. Sweco viser til initiativ tatt i ledende havnebyer som Hamburg, Barcelona, Rotterdam, Los Angeles, Long Beach, Vancouver og Antwerpen. Bærekraft må være en naturlig del av visjoner og strategier hos havnemyndigheter, for å vise innbyggere og brukere at lederne tar ansvar.

– Havnene må bli mer effektive og miljøvennlige, ved å ta i bruk ny teknologi og nye energikilder. Havnene skal fortsatt være viktige logistikkaktører og tilretteleggere for næringslivet. Havnene skal også fungere for både kommersielle aktører og fritids- og rekreasjonsinteresser, mener Arnt-Einar Litsheim, fagdirektør Norske Havner.

  1. Forankring

Begrepet «Smarte havner» må ikke bli nok en tom tønne, som ruller rundt i festtaler og powerpoint-presentasjoner. I stedet må aktørene i havnene hele tiden spørre seg:

«Hva skal vi være?», «Hva er mulig å oppnå?» og «Hvem er sentrale bidragsytere?»

«Endring i prosesser og kompetansebehov krever sterk ledelsesforankring, og ledelsen må involveres og bli motoren for den digitale transformasjon», heter det i Sweco-rapporten.

  1. Bygge partnerskap

For å få til gode løsninger kreves et felles målbilde og tilgjengelig spisskompetanse i planlegging og implementering. Forskningsmiljøer, rådgivere, kommunene og utviklere kan på hver sin måte bidra til å finne de beste løsningene, mener Sweco. Mer samarbeid og koordinering på tvers av fag og områder må også til for å utvikle smarte havner.

– For norsk havnedrift er de juridiske, økonomiske, miljømessige og teknologiske rammebetingelsene stadig i endring. Det stilles kontinuerlig nye krav til havnenes funksjon i byer, til havneinfrastruktur, og til oppfyllelse av klimaforpliktelser, utdyper Swecos administrerende direktør Grete Aspelund.

  1. Digitalisering

Havnedriften må digitaliseres, men med et særlig vaktsomt øye på sikkerhet.

«Vi ønsker å se hvordan digitale systemer bygges med mennesket i fokus; hvordan sensorer håndteres og utnyttes, og hvilke satellittdata og store datamengder som blir tilgjengelige. Sanntidsinformasjon og ulike varsel og beregninger om for eksempel vær og risiko har nye bruksmuligheter», ifølge rapporten.

«Kystverket, som norsk maritim myndighet med ansvar for sjøsikkerhet i farledene og trafkksentraler, har også en viktig rolle med å legge til rette for at potensialet innen intelligente transportsystemer (ITS) og autonomi fortsatt kan utvikles til nye løsninger».

  1. Bygge by med utgangspunkt i havnen

«Norske havner er store grunneiere, og har potensiale til å bidra til å oppnå kommunenes mål om attraktive og bærekraftige sentrum. Generelt synes havne- og transportrommet å være utelukket fra begrepet byutvikling, og for å få til en helhetlig utvikling av byen, må dette endres. Byutvikling i dagen retorikk betyr ”bolig, kultur, handel og kontor”. Byutvikling er ikke logistikk og transport, eller andre av byens konstituerende element».

  1. Mer strøm – til en levelig pris

Sweco venter en elektrifsering av sjøtransporten, og logistikken på havnene krever et høyt effektbehov.

«Samtidig er det et stort potensial for bygge ut nettet smartere, og se på nye måter å utnytte den økte nettkapasiteten på. Økt utbygging av nettkapasitet i havnene kan bli svært kostbart, og det er viktig med en god kostnadsfordeling», slår rapporten fast.

  1. Havnen som energihub

Ved oppgradering av nettkapasiteten til havnene kan havnene også bli energihubber. Havnen kan forsyne sjøtransport, biler, busser og tungtransport, i tillegg til å produsere hydrogen og annet fornybart drivstoff lokalt. Dette vil få opp brukstiden på investeringene.

Sweco får støtte hos Jernbanedirektoratet, som skal fase ut bruken av diesel på strekningene der togene ruller uten kontaktledning:

– Vi kan ikke forsvare et distribusjonssystem for en alternativ energikilde vi bruker alene. Vi er nødt til å dele kostnadene med noen. Det høres derfor ut som en mulig variant. Vi mener alle aktører i fremtiden vil være avhengig av å gjøre det slik, forteller seniorrådgiver for kjøretøyteknologi Bjørn Bryne hos Jernbanedirektoratet.

  1. Nytt, grønt utstyr

Terminalutstyr, kraner, landtransport må elektrifseres, i tillegg til sjøtransporten. Havneaktivitet på land er også en utslippskilde som kan elektrifseres, ifølge Sweco.

 

 

 

 

 

 

 

Les Også

Bygger Museumsutstikkeren i forlengelse av Munchmuseets kaianlegg

NRC Group er tildelt en entreprisekontrakt av Oslo kommune for bygging av Museumsutstikkeren i Bispevika. Kontrakten har en verdi på 68 millioner kroner.

Les Også

Oslo Havn vant pris for Norges beste uterom

Den prestisjefylte prisen ble tildelt for oppgraderingen av rådhusbrygge 2. Prisen ble overrakt i dag på Miljø & Teknikk 2019.

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.