Foto: Isachsen Anlegg AS
Lars Holm
Publisert: 18.03.2022 

Solide bærekraftløsninger med delingseffekt til andre prosjekt

Viken fylkeskommune bygger i disse dager om Storgata i Lillestrøm. Prosjektet har hatt fokus på bærekraftige løsninger fra dag en, i november 2021 fikk rådgiver og entreprenør Byggenæringens Klimapris for prosjektet.

Lillestrøm ligger på et paddeflatt område som tidligere har vært ei stor myr. Småbyen med nærhet til Oslo har stadig nye næringssatsinger, og som satsningsområde for utbyggere som har resultert i større befolkning har trafikkmengdene økt kraftig. Storgata i Lillestrøm har båret preg av disse forholdene, tilstanden på den 750 meter lange gata var i særdeles dårlig forfatning. Myr medfører humper og kuler samt overvannsproblematikk, som opp gjennom årene har blitt utbedret med lokal utskifting av masser. Vann- og avløpssystemet har vært totalt utdatert med brudd i ledninger og med stort behov for fornyelse. Da gata i sin tid ble bygget ble den ikke tilpasset for dagens trafikkbilde, som er store mengder bil og buss. Med dette som utgangspunkt har Viken fylkeskommune iverksatt et vedlikeholdsprosjekt der hele gata graves opp og skiftes ut.

— Oppgjennom tiden har gata blitt asfaltert i lappetepper, noe som har medført at fortau enkelte plasser har ligget lavere enn veglegemet. Behovet for en grundig forbedring var dermed klart, sier Birgitte Rodum, Seksjonsleder i Viken fylkeskommune.

Foto: Isachsen Anlegg AS

— Vi startet med planlegging av dette i 2009, men det ble lagt bort noen år før vi igjen startet planleggingen med Norconsult i 2017. Vi ønsket at prosjektet skulle være så bærekraftig som mulig, og ta i bruk nye løsninger for å redusere utslipp i størst mulig grad. Sammen med Norconsult utviklet vi nye løsninger underveis. Tilbud ble utlyst i 2020, med byggestart sammen Isachsen i mai 2021, og prosjektet har forventet ferdigstillelse i slutten av 2022. Prosjektet har en kostnadsramme på 150 millioner kroner.

Bærekraft med hindringer

For Viken fylkeskommune har det vært viktig at prosjektet skulle være så bærekraftig som mulig, og de var villige til å prøve nye løsninger for å gjøre dette mulig.

— Da vi startet med det innledende tilbudsgrunnlaget var stikkordet ombruk for å få til bærekraftig opprustning, forteller Rodum.

— Dette gjelder for alle typer masser, ikke bare asfalt. Det er først og fremst det som er under asfalten vi har satt fokus på i dette prosjektet. Utfordringen med å tenke ombruk er at vi i stor grad ikke har regelverket med oss. Dagens regelverk ble skrevet i en tid da man ikke hadde tanker om ombruk og gjenvinning. All vegmasse har blitt kategorisert som forurenset masse, og kan dermed ikke flyttes mellom gårds- og bruksnummer. Vi måtte derfor gå en del runder der vi utfordret regelverket og håndbøkene, uten vilje til dette ville ikke bærekraftig utvikling på slike prosjekter være mulig.

Anbud med insentiv for utslippsreduksjoner

Å redusere utslipp kan være utfordrende og det gjelder også å tenke nytt på utførelse.

– Noe så enkelt som å regne på sammenhengen tonn ganger kilometer der vi ber entreprenøren å binde seg til lokalt pukkverk er et moment, sier Jan-Erik Olstad, Byggeleder i Viken fylkeskommune.

– Noen entreprenører kan finne på å kjøre helt til Drammen for å hente stein, dette var helt uaktuelt i dette prosjektet. Vi ga inntil fem millioner kroner i fradrag på konkurransesummen til den som klarte å kjøre kortreist masse, dette var et godt insentiv for utslippsreduksjoner. Imidlertid er det bare offentlige byggherrer som kan gjøre dette, om ikke kommunen pålegger det i reguleringsplan. Kommunene er også blitt veldig opptatt av deponeringsplaner, en kan ikke lenger bare kaste masser ukritisk. Koblet opp mot CO2-regnskap får disse tingene påvisbar effekt, og krever at vi tenker helhetlig i alle ledd.

Nærområdets ressurser tatt i bruk

Under planleggingen av prosjektet innså man tidlig mulighetene for å bruke mye ombruksmaterialer.

– Vi har gjort en del slike prosjekter og har fått erfaring med dette, sier Kjersti Kvalheim Dunham, Prosjektdirektør i Norconsult AS.

Foto: Isachsen Anlegg AS

– Ettersom vi var kjent med flere lokale mulige leverandører fant vi ressurser i nærområdet, som åpnet muligheter for å bruke mer kortreiste- og ombruksmaterialer, som kraftig reduserte kilometer med materialtransport. I Norconsult har vi stort engasjement for bærekraft, og her fikk vi til gode kombinasjoner for å bruke materialer om igjen, og skape løsninger for å få til et godt nok produkt. Regelverk var en naturlig utfordring, Statens vegvesen måtte godkjenne alle avvik, men de stilte seg positive til dette. Vi tok dermed i bruk rapporter fra vegvesenet og SINTEF som tilsa at vi kunne bruke alternative løsninger. Motstand som vanligvis kan være en utfordring var ikke til stede her, alle jobbet i samme retning.

Stort potensial for videre bruk

Norconsult regnet ut at en kunne oppnå en kostnadsbesparelse på 8 - 10 millioner kroner på å velge bærekraftige løsninger, og 40 prosent utslippsreduksjoner på optimalisert massehåndtering.

– Å finne løsningene der en ombruker asfalt til omfyllinger, og å ta i bruk ombruksbetong gir betydelige besparelser, sier Jørn Arild Sæther, Oppdragsleder i Norconsult. — Gjennom det gode samarbeidet med alle aktører har vi fått til en bra prosess med byggherre og entreprenør. Delingseffekten er også et viktig moment, prosjektet viser at det er mulig å bruke disse ideene videre i tilsvarende og større prosjekt. Potensialet er kjempestort, og skaper presedens for fremtidens prosjekter.

Gjennomtenkt massehåndtering gir bærekraftige løsninger

Massehåndtering blir viktig for å kunne ombruke og gjenvinne materialer i slike dimensjoner.

Foto: Isachsen Anlegg AS

– I dette prosjektet har vi spart 35 000 tonn jomfruelige steinmasser, samt 30 000 tonn spart deponikapasitet, sier Nicholai Korsgaard, Prosjektleder i Isachsen Anlegg AS.

– Gjennom bevisst massehåndtering har vi klart å ombruke mest mulig av eksisterende overbygning, dette har bidratt til å redusere utslippene. På prosjektet måtte vi anvende en krevende anleggsmetodikk for masseuttak. I tillegg til sporadiske lokaliseringer med forurensede masser samt mye setninger mellom de ulike lagene, skilles det mellom alle bestanddeler av masser; leire, torv, samsmasser og eksisterende overbygning samt like asfaltlag. Generelt har alle masser stort sett en nytteverdi enten gjenvinnings- eller ombrukssammenheng. Myrmasser ønsker deponier normalt ikke å ta i, så gjennom samarbeid med ulike aktører har dette blitt gjenvunnet for produksjon av ferdiggress. I kontrakten lå det et krav om 40 prosent ombruk av asfalten i prosjektet skal være ombruk. Vi har oppnådd nesten 100 prosent gjenvinning av all asfalt. Vi freser opp og tar ut flak som granuleres og brukes som forkiling i forsterkningslag.

– Her har vi måttet bruke en annen anleggsmetodikk enn vanlig, der vi har mellomlagring på stedet, sortert masser i lokalt lager og spart mengder til utkjøring, sier Øyvind Ørbeck Mo, Anleggsleder i Isachsen Anlegg AS.

– Forsterkningslag er laget av knust betong, samt at vi bruker Glasopor som blir gjenbrukt fra forskjellige materialer, dette lettet litt tyngde på vegen samtidig som at det ivaretar frostproblematikk.

Byggenæringens Klimapris for innovative løsninger

Norconsult og Isachsen Anlegg ble i november 2021 tildelt Byggenæringens klimapris for Storgataprosjektet. Prisens formål er å synliggjøre de beste løsningene for å redusere næringens klimaavtrykk.

– De innovative løsningene for massehåndteringen i prosjektet var det som skaffet oss prisen, og det er svært hyggelig å bli lagt merke til, sier Korsgaard i Isachsen Anlegg.

– At denne går til et så relativt lite prosjekt gjør at vi er ekstra stolte, og viser at det er mulig å gjøre slikt i flere prosjekter, sier Dunham i Norconsult.

– Vi synes det er stas med oppmerksomheten prosjektet har fått gjennom prisen, ikke minst er minimering av massetransport bra for omgivelsene med bedre trafikksikkerhet, og for mennesker som lever i området, avslutter Birgitte Rodum.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur