Illustrasjon: COWI
Emner
Publisert
05.07.2021

Stavanger kommune tar klimagrep mot styrtregn

COWI og Stavanger kommune skal utarbeide en plan for avledning av overflatevann ved ekstremnedbør. – Vi skal finne ut hva slags risiko ekstremnedbør har for liv, helse og fremkommelighet, sier Johan Siqueland Knudsen, leder for seksjon vannplanlegging og klimatilpasning i COWI.

I en fremtid med økte klimaendringer, kan ekstremregn forekomme oftere enn vi skulle ønske. Fare for liv og helse, fremkommelighet og materielle skader kan bli konsekvensene av ekstremregnet.

Oversvømmelse i kjellere er vanlige opplevelser, til både eieres og forsikringsselskapers fortvilelse. Men hvordan kan man klimasikre seg mot en fremtid vi enda vet lite om?

– Det som er en 200-årsflom kan kanskje være en 100-årsflom om 50 år på grunn av klimaendringer, og vi må dermed jobbe med ulike scenarier og være i forkant. Det har vi gode verktøy for der vi kan visualisere hvordan en stor vannstrøm oppfører seg ut ifra topografiske forhold og hvor vannet vil bevege seg i bebyggelsen i Stavanger, sier Johan Siqueland Knudsen.

Han forklarer at de ved hjelp av modeller deler opp kommunen i ulike områder, og undersøker faktorer som viktig infrastruktur, topografien, og om det kan samle seg store vannmengder noen steder og gjøre skade. Modellene de tar i bruk tar ut hastigheter og dybder for vannet og ser på vannets avrenningsmønster.

– I Norge gjør topografien mye av jobben med vannavrenning, men vi kan få trøbbel om man har bygd innestengte områder hvor man ikke har et annet naturlig utløp enn ledningsnettet. Når dette er fullt blir det problemer, supplerer Svein Ole Åstebøl, oppdragsleder i COWI.

Fullt ledningsnett

En skybruddsplan er en plan som skal avlede overflatevann når ledningsnettet vårt ikke har mer kapasitet.

Johan Siqueland Knudsen, leder for seksjon vannplanlegging og klimatilpasning i COWI. Foto: COWI

I skybruddsplanen som nå lages for Stavanger skal hovedflomveier identifiseres og beregnes for vanndyp, utbredelse og hastighet innenfor nedbørfeltet i hver bydel. For hver av kommunedelene vil det lages delrapporter hvor man undersøker kapasitet i avløpsnettet og effektiv avledning av flomvann til sjøen.

– Dette er et veldig spennende og viktig prosjekt for oss i Stavanger. Skybruddsplanen vil gi et viktig bidrag til vårt klimatilpasningsarbeid og blir sentral for god byutvikling fremover. Vi er så heldige å ha politikere som har satt utarbeidelse av en skybruddsplan på dagsorden, og prosjektet har bred tverrfaglig forankring internt. I en slik plan må alle fagområder spille på lag. Vi ser frem til et godt samarbeid med COWI, sier Ingerid Pegg, rådgiver overvann og klimatilpasning i Stavanger kommune.

80 mm regn i timen

Stavanger kommune ønsker å finne ut hvordan ekstremregn på helt opp til 80 mm i løpet av en time kan påvirke kommunen. Denne regnmengden er tidligere målt i både Norge (Vigrestad, Nedre Eiker), Sverige (Malmø) og Danmark (København).

– At så store ekstremregntilfeller faktisk har inntruffet i det utvidede nærområde gjør at det er relevant å vurdere så intens ekstremnedbør. Så blir det et spørsmål om hvor stor grad av risiko for skader man kan akseptere og hvor store investeringer det er nødvendig å gjøre for å forebygge uakseptable skader ved ekstreme nedbørsmengder, fortsetter Åstebøl.

En del av jobben blir dermed å se på hva som er akseptabelt risikonivå for å kunne bedømme skadebildet og skadeomfanget ved gitte scenarioer. Til det har man i tidligere prosjekt for Stavanger lagt en kost/nytte-analyse til grunn.

– Vi lagde en analyse hvor vi delte inn byen i ruter på 100 x 100 meter og innenfor disse kan vi se på hvordan nedbørshendelser vil på virke de ulike stedene med alt av bygninger og infrastruktur. Det er en utfordring å definere hva som er akseptabelt risikonivå i forhold til kostnader og å finne modeller som tar høyde for usikkerhet ved fremtidige klimaendringer. Vi jobber for å gjøre disse så troverdige som mulig, sier Johan Siqueland Knudsen.

Live og helse

Kommunen og COWI vil også lage en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) der man avdekker steder og bebyggelse der fare for skader kan oppstå som følge av flomavrenning.

– Vi skal finne ut hva slags risiko ekstremnedbør har for liv, helse og fremkommelighet. ROS-analysen skal identifisere hendelser og vurdere sannsynligheten for at disse inntreffer. Det handler om skader på bygninger og eiendom, manglende fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og skader på annen viktig infrastruktur som strømforsyning, vann- og avløpsnett, sier Knudsen.

Tiltakene som kommer i kjølvannet av planen vil måtte hensynta funksjonalitet, estetikk og bruk av det offentlige rom som er i tråd med Stavangers byutviklingsplaner. Disse tiltakene vil være gull verdt for å forhindre flomskader i fremtiden.

– Motivasjonen for denne typen prosjekter er å være i forkant og planlegge. Konsekvensene av klimaendringer er usikre og det å jobbe med ulike konsekvenser er viktig for å være i forkant. Så skal prosjektet informere om hvordan kommunen skal jobbe med planprosesser i fremtiden, avslutter Knudsen.

Fakta om Skybruddsplan for Stavanger kommune:
• COWI lager skybruddsplan for Stavanger kommune hvor hovedflomveier identifiseres og beregnes for vanndyp, utbredelse og hastighet innenfor nedbørsfeltet i hver bydel. • Oppdragsbeskrivelsen er delt inn i fire deloppgaver: Inndeling i nedbørfelt og avrenningsanalyser, anbefale akseptkriterier for avrenning på terreng, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), og utarbeiding av forslag som sikrer hovedflomveiens funksjon. • Bruker flomberegningsverktøy som: MIKE Flood, PCSWMM og HEC-RAS. • Prosjektet utføres i samarbeid med COWIs danske ekspertise på skybruddsplaner • Rapporten ferdigstilles i september 2021.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur