Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Sterk vekst i godstransporten Foto: Norske Havner

Emner
Godstransport


Tekst
Jørn Wad

Publisert
30.October.2019

Sterk vekst i godstransporten

– Det er ingen tvil om at fremtidens transport i større grad må skje via båt, om vi både skal håndtere den forventede trafikkøkningen, og samtidig redusere klimautslippene. Kombi-nasjonen av økt transport og krav til sterk redusering av klimautslippene kan ikke løses ellers.

Det er Bernt C. Aaby i Norske Havner som sier dette til Samferdsel og Infrastruktur. Han er opptatt av at havnene må ta sin del av den samfunnsutfordringen dette medfører.

Viktig rolle

Hvilken rolle vil havnene trolig komme til å spille i fremtiden når det gjelder å håndtere trafikkvekst?

– Godsprognosene til NTP viser en sterk vekst frem mot 2050. Veitransporten vil øke med 70 prosent. Samtidig skal Norge redusere klimautslippene kraftig. Det sier seg selv at Norges klimaforpliktelser ikke kan innfris dersom ikke godstransporten blir mer klima- og miljøvennlig.

I tillegg vil en slik trafikkvekst på vei tilsi mer veislitasje, flere skadde og drepte i trafikken og økte utslipp. Denne transportveksten er en samfunnsutfordring som det må tas tak i, eksempelvis i forbindelse med utredninger til ny NTP. Vi vet blant annet skal vi håndtere den forventede veksten i produksjon av sjømat – en femdobling inne 2050 – så må vi bruke mer båt. Men da må vi begynne med arbeidet nå. I 2030 kan det være for seint.

Sjøveien er det klima- og miljøvennlige alternativet og det er viktig at mer gods overføres fra vei til sjø. Det er det viktigste klimatiltaket innenfor godstrafikken fremover. Robuste havner som utvikler lokalt næringsliv gjennom å legge til rette for gode transportforbindelser mellom produksjon og markeder, er viktig for at norske bedrifter kan redusere utslipp og utvikle grønn konkurransekraft.

Våre medlemmer arbeider hver dag sammen med sine eiere og lokalt næringsliv for å skape gode havnetjenester som styrker lokale bedrifters konkurransekraft. Havnene er en viktig samfunnsinfrastruktur og blir med andre ord viktigere fremover for å håndtere trafikkveksten som kommer, understreker han.

Klimatiltak

Det har vært en del snakk om cruiseskip og miljø. Hvordan vil havner kunne fremme klimatiltak overfor anløpende skip?

– Havnene er langt fremme i det grønne skiftet. Mange havner har investert i grønne havneoperasjoner. Dette være seg både trucker, havnebiler og avfallshåndtering. Digitalisering har også bidratt ved å effektivisere arbeidsprosesser, redusere kailigge og redusert ventetid for landtransport. Videre er det lagt til rette for et grønt skifte for skipene gjennom investering i landstrøm og alternative drivstoff. Støtten fra Enova har vært, og vil være viktig for utviklingen på dette området. Til sammen har Enova innvilget nesten 580 millioner kroner i støtte til rundt 90 landstrømprosjekter langs hele kysten. Innføring av miljøklassifiseringsindeks for skip i havn muliggjør differensiering av priser i forhold til skipenes utslipp. Dette vil stimulere til bruk av mer miljøvennlige skip.

Kan du fortelle noe spennende innenfor eventuell mulig klimavennlig teknologi på denne fronten?

– Havnene vil speile utviklingen som skjer på skipssiden. Hovedoppgaven vil således være å tilrettelegg for en videre elektrifisering og alternative drivstoff. I dette kan det ligge både nye forretningskonsepter, utvikling og bruk av nye teknologier eksempelvis til håndtering av gods i havn. Vi tror vi bare er i startgropen på en utvikling her og vi vil nok se mye spennende på denne fronten i årene som kommer. Dette er et område også norsk teknologi er langt fremme og kan bidra.

Bruk av autonome skip kan bidra til å flytte gods fra vei til sjø på kortere avstander enn det tradisjonell skipstrafikk har klart, den såkalte 300 km grensen, forteller han.

– Ekspertutvalget som så på teknologi og fremtidens transportinfrastruktur la frem sin rapport i juni i år. De trekker også frem dette med autonome skip, og poengterer bl.a. at det kan muliggjøre større grad av mindre skip og «just-in-time»- leveranser. De poengtere at dette også er enklere på skip enn bil fordi skip er saktegående og i hovedsak frakter gods. Det gjør også at batteri og hybridteknologi blir enda mer aktuell og vi kan få betydelige utslippsreduksjoner. Utviklingen på dette området er derfor noe av det mest spennende som skjer i skipsfarten om dagen.

Både Yara Birkeland og ASKO sine prosjekter er spennende i så måte. Yara Birkeland kan alene fjerne 40 000 lastebiler fra veiene lokalt. Men det er også mange andre prosjekter på gang både i Norge og utenlands.

Over til sjø

Om vi skal se på flytting av transport fra vei til sjø: Er dette bærekraftig – og hvorfor? Hva skjer på dette feltet akkurat nå?

– Det er klart at isolert sett bidrar skipsfart til betydelige utslipp. Det er derfor skipsfarten også må redusere sine utslipp betydelig i årene som kommer. Her vil det skje mye blant annet med norsk teknologi og gjennom reguleringer fra IMO. Men det er like klart at per tonn flyttet gods er det skipsfarten som har de laveste utslippene, dermed også mest klimavennlig.

Skipsfarten har også 30-50 prosent lavere energibruk pr. flyttet tonn enn lastebil, noe som ikke er uvesentlig i diskusjonen om miljø og klima. Selv om det er en rivende teknologisk utvikling både på sjø og land vil dettet trolig være bildet i lang tid fremover. For å få til endringer er det blant annet viktig med statlig tilrettelegging for å redusere risiko og stimulere til mer sjøtransport.

Tilskuddsordningene til godsoverføring og til miljøvennlig og effektiv havnedrift er viktige tiltak. Tilskuddsordningen for godsoverføring ble fjernet for 2019 i revidert nasjonalbudsjett, men vi håper den er tilbake igjen i 2020. Vi vet at det er prosjekter som kan realiseres om ordningen kommer på plass igjen og redusere antall lastebiler på veiene betydelig.

Ellers vil vi legge til at lastebilen er en viktig del i det totale transporttilbudet. Men det vi snakker om er å bruke lastebil og båt smartere sammen. Det er også til fordel for norsk lastebilnæring.

Begrepet grønne havner: Kunne du beskrive dette litt nærmere?

– Grønne havner reduserer egne utslipp i havn og de reduserer utslipp fra transportsektoren ved å legge til rette for klima- og miljøvennlig transport. Dette gjelder elektrifisering av havneoperasjoner, grønn skipsfart (nye energiformer), effektive prosesser for innsamling og distribusjon på land og håndtering av avfall fra skip, avslutter han.

Les Også

Oteråga stasjon og kryssingsspor åpnet

Nylig åpnet Bane NOR den nye holdeplassen og det forlengede kryssingssporet på Oteråga mellom Fauske og Bodø. Nå kan 600 meter lange godstog møte hverandre på stasjonen. For uten å øke kapasiteten og fleksibiliteten for godstrafikken på Nordlandsbanen…

Les Også

Vellykket debatt på Fullriggeren Sørlandet

På Arendalsuka 2018 inviterte Norconsult til debatt for å sikre bedre styring av godsflyt mellom sjø og jernbane. Fullriggeren Sørlandet ble fylt til randen med over 80 deltagere, deriblant politikere, havnesjefer, beslutningstagere og andre havneinter…

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.