Hva trenger morgendagens biler for å kunne navigere sikkert, og hva må vi som myndighet forsikre oss om at bilen får?

Selvkjørende biler kommer! Kanskje skjer det ikke i år eller neste år, men verdens teknologiekspertise er nokså samstemt om at kjøretøyene på et tidspunkt i ikke altfor fjern framtid, i hovedsak vil være selvkjørende. Spørsmålene over setter søkelyset på hvilke gigantiske utfordringene som må løses før bilsjåføren blir like overflødige som heisføreren i sin tid ble.

Selvkjørende innebærer i bunn og grunn at vi skal kunne slippe rattet og lukke øynene. Jeg tror det er flere enn meg som får litt pusteproblem ved tanken. Men før vi kommer dit, er det utrolig mye, både teknologisk og juridisk som må løses i kommunikasjonen mellom veg og bil.

Mulighetene som dagens nye biler har er trolig bare en liten begynnelse sammenlignet med hva framtidens kjøretøy vil ha

Marit Brandtsegg

Det sier Marit Brandtsegg som er direktør for transportavdelingen i Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Det navigerbare vegnettet utfordrer

Bradtsegg mener utviklingen av det digitale navigerbare vegnettet blir en av Statens vegvesens store utfordringer framover. Digitalt vegnett er for så vidt ikke noe nytt. De fleste av oss har for lengst vent oss til digitale kart som gir oss ruteanvisning og som noen ganger også har en stemme som forteller om vi skal svinge til høyre eller venstre eller hvilke fartsbegrensninger som gjelder.

Dagens digitale vegnett er likevel ikke mer digitalt enn at vi som sjåfører fremdeles må holde i rattet, se framover på vegen, speide etter hindring og passe farten. Men alt tyder på at bilene våre vil få gradvis mer teknologi, slik at de etter hvert kan navigere selv. Grovt fortalt er det slik at bilene er utstyrt med sensorer som gjør av de kan «lese» vegbanen og / eller vegkanten. Moderne biler er også utstyrt slik at de kan være oppkoblet og ta inn informasjon både fra andre biler og f.eks Vegvesenets vegtrafikksentraler (VTS).

Nye krav når vegen går fra «kjørbar» til «navigerbar»

Hva krever dette vegstandard, oppmerking og annen utrustning på og langs vegnettet, og hva kreves av kontinuerlig informasjon for å gå fra «kjørbar» til «navigerbar»?

Mulighetene som dagens nye biler har er trolig bare en liten begynnelse sammenlignet med hva framtidens kjøretøy vil ha. Som vegadministrasjon må Vegvesenet sikre at det er mulig å navigere sikkert på hele vegnettet under alle vær og føreforhold. Hvordan vi skal få det til, er noe vi blant annet prøver ut på ITS-teststrekningen vår E8 Borealis, sier Marit Brandtsegg og gjør et tankeeksperiment:

Om bilen er avhengig av å lese hvitstripa for å navigere sikkert, hva skjer da dersom det er skader på stripa? Og hva om stripa ikke er lesbar, da har jo ikke bilen noe den kan styre etter. Det er så enkelt som at dersom vi ikke sikrer at kjøretøyene får tilstrekkelig informasjon via sensorer eller kart, så er ikke vegen framkommelig, slår hun fast.

Det handler om mer en teknologi

Brandtseggs konklusjon er derfor at det er helt nødvendig at Statens vegvesen er på banen og sammen med andre skaffer seg informasjon hva framtiden vil kreve og hva Vegvesenet som myndighet må kreve av framtidens biler.

Hun er blant annet opptatt av å få til en god kobling av teknologi og geografisk posisjonering for å sikre alltid oppdatert informasjon til bilene. Direktøren er også opptatt av framtidens transport involverer mer enn bilindustrien, og at diskusjoner om morgendagens transport må handle om mer enn teknologi.

Det handler også om lovreguleringer, personvern, etikk og sikkerhet. Her må vi snakke med og samarbeide med mange ulike aktører og få på bordet brukerkrav både fra bilindustrien og fra enkeltpersoner, sier direktør Marit Brandtsegg.