Avinor stiller med infrastruktur, luftrom og tilgang på energi, og Luftfartstilsynet stiller med regulatorisk tilrettelegging.

– Testarena vil i prinsippet omfatte hele landet. Konkrete geografiske lokasjoner for etablering av testfasiliteter vil bli besluttet i dialog med markedsaktører, basert på deres behov, samt vurderinger av teknologisk modenhet. Interesserte produsenter og operatører må kunne fremlegge operasjonskonsept og svare ut forhåndsdefinerte kvalifikasjonskriterier. Dialog med markedet har allerede startet, sier Abraham Foss, konsernsjef i Avinor.

Etablering av Norge som internasjonal testarena vil bygge opp under det norske markedet som testområde og tidlig marked for innføring av null- og lavutslipps luftfartøy. Dette kan bidra til at løsningene som er aktuelle for det norske markedet kommer tidligere til Norge, og vil være et viktig steg på veien mot utvikling av nullutslippsluftfart i større skala globalt. Det finnes per i dag ingen tilsvarende testarena i et operativt miljø i verden.

– Grønn omstilling i luftfarten kan bidra til norsk næringsutvikling, deriblant gjennom å skape nye forretningsområder på områder hvor norsk leverandørindustri besitter verdifull kompetanse, som batterielektriske fremdriftssystemer, ladeinfrastruktur og hydrogenteknologi. Denne kompetansen vil også være av stor betydning for den globale luftfartsindustrien, sier Foss.

Virkemiddel for å nå mål om fossilfri luftfart i 2050

– Formålet med avtalen er å legge til rette for fremskyndet innfasing ved å redusere barrierer for testing og demonstrering av null- og lavutslipps luftfartøy. Testarena vil gi markedet et felles kontaktpunkt hos Avinor og Luftfartstilsynet, og felles prosess fra konsept til test- og demonstrasjonsflygning, som inkluderer infrastruktur, luftrom, energi og regulatorisk tilrettelegging, for nasjonale og internasjonale aktører som ønsker å teste og demonstrere null- og lavutslipps luftfartøy i Norge, sier luftfartsdirektør Lars Kobberstad i Luftfartstilsynet.

– Det omfattende nettverket av lufthavner i Norge og tett og godt samarbeid mellom Avinor som lufthavnoperatør og ansvarlig for luftrommet, og Luftfartstilsynet som regulator gjør at Norge er i en unik posisjon for å tilrettelegge for testing av ny teknologi i en tidlig fase, sier Kobberstad.

En testarena vil være et virkemiddel for å nå målet om fossilfri norsk luftfart innen 2050.

– Avinor og Luftfartstilsynet har fra før et utstrakt samarbeid for å kunne levere best mulig på felles transport- og sektorpolitiske mål. Gjennom denne avtalen etablerer de to et tettere strategisk samarbeid for å levere på regjeringens ambisjoner om fremskyndet innfasing av null- og lavutslipps luftfartøy og bærekraftig omstilling av luftfarten, sier Abraham Foss.

Arenaen vil også bety tidlig og aktiv involvering av luftfartsmyndighetene og blir løftet frem av markedsaktørene til å ha stor betydning. Dette inkluderer samarbeid med EUs luftfartsmyndighet EASA, for å etablere rammeverket for utprøving og demonstrasjon, samt sikre at dette blir en god arena for læring og kompetansebygging.

NTP gir et kraftfullt signal til markedet

– Med en prioritert ramme på 1 milliard kroner i Nasjonal transportplan 2025–2036 for å tilrettelegge for omstillingen til en null- og lavutslippsluftfart, sender regjeringen et kraftfullt signal til markedet om ambisjon og retning for utvikling, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

– Denne oppfølgingen av Luftfartstrategien viser politisk vilje over tid for omstilling av luftfarten. Med prioritering av økte ressurser til Luftfartstilsynet og Avinor gjøres avtalepartene i stand til å være pådrivere for omstilling. Etableringen av testarena er et sentralt og konkret tiltak for å nå regjeringens mål om å fremskynde innføring av ny teknologi i norsk luftfart så snart den er moden, sier Nygård.

Den nye energiløsningen ved lufthavnen skal drives med flytende biogass (LBG) som energibærer, og består blant annet av tre mikrogassturbiner for produksjon av elektrisk kraft, samt eksosvarmeveksler og biogasskjel for produksjon av termisk energi til oppvarming. Anlegget er dimensjonert for å forsyne Svalbard lufthavn med alt forbruk av strøm og varme.

Sentralt for at Avinor skal nå sine klimamål

Utslippene fra strøm og fjernvarme ved Svalbard lufthavn utgjør mellom 8 og 10 prosent av de totale utslippene i Avinors klimaregnskap innenfor scope 1 og 2, selv etter at energiforsyningen i Longyearbyen har gått over til å bruke diesel som energibærer istedenfor kull.

– Dersom Avinor skal nå sine klimamål, er etablering av et biogassanlegg ved Svalbard et veldig viktig tiltak. Planen er at anlegget skal stå ferdig innen sommeren 2025. Svalbard lufthavn vil da ha fossilfri energiforsyning, sier Anders Kirsebom, styreleder i Avinor Svalbard lufthavn AS.

Ønsker energi fra hovedenergiforsyningen på sikt

Siden 2016 har Avinor Svalbard lufthavn gjort flere tiltak for å redusere sitt CO2-utslipp, både gjennom systematisk ENØK-arbeid og ved installasjon av anlegg for produksjon av solenergi med kapasitet på 137 kWp (kilowatt peak) og vindkraft både på flyplassen og på off-grid flynavigasjonsanlegg. Biogassanlegget er tenkt som en midlertidig løsning.

– Anlegget vil være modulbasert og dermed lett flyttbart. Avinor anser etableringen som et bidrag til energiomstillingen i Longyearbyen, og vil delta aktivt i planleggingen og gjennomføring av energiomstilling på Svalbard. Så snart hovedenergiforsyningen i Longyearbyen består av en tilstrekkelig andel fornybar energi, er vårt ønske å få levert energi derfra, sier Anders Kirsebom.

Adigo Renewables, som skal levere energianlegget, har levert en rekke slike anlegg i Norge og Sverige. De vil også stå for prosjektering og bygging. Selskapet Intergas AS i Risør vil være en betydelig komponentleverandør til Adigo, med ansvar for fordamperanlegget.

Viser vilje til å gå foran

Terje Aunevik, leder for Longyearbyen lokalstyre roser Avinor for å vise vilje til å gå foran i energiomstillingen av Longyearbyen med dette prosjektet:

– Forventningen og ambisjonene for energiomstillingen av Longyearbyen er store, både lokalt og sentralt. Skal vi lykkes, er det ikke nok bare med ambisjoner. Vi trenger også vilje til å satse, gå foran, og gjennomføre, selv om det koster. Med dette prosjektet viser Avinor virkelig vilje. Det er veldig inspirerende og et prakteksempel på hva som faktisk er mulig der det er vilje, sier Aunevik.

– Jeg gleder meg til å se resultatene og effektene biogassprosjektet vil gi, og ser frem til erfaringsutveksling og videre samarbeid når vi skal ta de neste stegene for et nytt energisystem her i Norges nordligste region.

I henhold til plan- og bygningsloven § 12-10 legges områderegulering for E8 Flyplasstunnelen, plan-ID 1886, ut til høring og offentlig ettersyn etter 1.gangs behandling i kommune- og byutviklingsutvalget 4. april 2024, sak 17/24.

Planarbeidet gjøres i samarbeid med Avinor og inneholder også forslag til løsning for forlengelse av dagens rullebane mot sør.

Planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn i perioden 15. april–10. juni 2024 og Statens vegvesen ber om eventuelle merknader til planen innen 10. juni 2024.

Prosjektet er en del av Bypakke Tenk Tromsø og skal finansieres dels av staten og dels av bompenger.

Kort om planen

Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny tunnel fra Breivika til Langnes med tilhørende veisystem på begge sider av tunnelen. Gjennom dette prosjektet får Tromsø by et mer robust og fleksibelt veisystem med en effektiv og trygg trasé til Tromsø lufthavn.

E8 Flyplasstunnelen med tilhørende veier vil fjerne de største flaskehalsene på Tromsøya. Det vil få busser og utrykningskjøretøy raskere frem. Utbyggingen vil gi betydelig redusert trafikk i dagens rundkjøringer i Giæverbukta. Det gir økt trafikksikkerhet og alle trafikanter, enten de går, sykler, busser eller kjører gjennom området, vil komme vesentlig raskere frem enn i dag.

Reguleringsplanen legger også til rette for at Avinor kan utvide flyplassens rullebane mot sør.

I dokumentet «planbeskrivelse» kan du lese mer om prosjektets mål, utforming og virkninger.

• Du finner alle dokumentene til planforslaget her.

Statens vegvesen har også laget en kartfortelling som gir god oversikt og en rask beskrivelse av prosjektet ved hjelp av forklarende illustrasjoner og mindre tekst.

• Se kartfortellingen E8 Flyplasstunnelen

Utbyggingen vil:

• Fjerne de største flaskehalsene i Giæverbukta og Breivika og gi økt trafikksikkerhet.
• Gi økt fremkommelighet som får busser og utrykningskjøretøy raskere frem.
• Gjøre det mer attraktivt å velge buss som transportmiddel.
• Gjøre det tryggere og enklere å sykle og gå i Breivika og Giæverbukta.
• Gjøre veinettet i Tromsø mer effektivt og robust.
• Tilby reelle omkjøringsmuligheter ved trafikkstans andre steder i veinettet.
• Redusere kjøretid og kostnader for næringslivet med å knytte sammen de to største næringsområdene i Breivika og på Langnes.
• Redusere trafikk på Erling Kjeldsens vei og gi mindre støy for de som bor langs veien.

Reguleringsplanen vil også legge til rette for fremtidig rullebaneutvidelse på Tromsø lufthavn Langnes. En forlenget rullebane vil øke regulariteten under krevende vinterforhold, og kan gi mulighet for å operere med større flytyper, som for eksempel Boeing 787.

– Luftfarten er helt avgjørende for bosetning og næringsutvikling over hele Norge, og spiller en sentral beredskapsrolle i en urolig verden. For at bransjen fortsatt skal ha eksistensberettigelse i en fossilfri fremtid, er vi nødt til å omstille oss, sier Foss.

Utvikling av infrastruktur en forutsetning

Avinor er en pådriver og en tilrettelegger for omstillingen til fossilfri luftfart og har jobbet langsiktig, helhetlig og kunnskapsbasert med utslippsreduksjoner for flytrafikken i mange år. Arbeidet har omfattet både bærekraftig flydrivstoff og null- og lavutslippsfly.

I innspillene til NTP 2025-2036 har Avinor vært tydelig på at omstillingen må starte nå. Det tar mange år å få opp tilstrekkelig produksjon av bærekraftig flydrivstoff og å sertifisere og kommersialisere ny teknologi i luftfarten. Det er ingen tid å miste. Flyene kan ikke parkeres på bakken, for så å starte opp igjen den dagen det er tilstrekkelig bærekraftig flydrivstoff tilgjengelig, eller elektrifiserte fly og hydrogenløsninger er ferdig utviklet. Utbygging av nødvendig infrastruktur ved Avinors lufthavner er en forutsetning for å gjøre Norge til en attraktiv arena for utvikling og testing av nye løsninger, både for nasjonale og internasjonale aktører.

Gulrot til grønn luftfart

– For å nå målet om fossilfri norsk luftfart i 2050, som hele bransjen har stilt seg bak, må alle aktørene i og rundt luftfarten jobbe sammen. En samlet bransje har lenge etterlyst gulrøtter for omstilling, og ikke bare pisk i form av økte avgifter. Derfor er det svært gledelig at regjeringen viser tydelig politisk vilje til å fremskynde gjennomføring av den grønne omstillingen i luftfarten, sier Foss.

Etableringen av et samarbeidsforum mellom Samferdselsdepartementet, NHO og LO vil være et viktig bidrag for å utvikle luftfarten som del av fremtidens bærekraftige transportsystem.

Avinor har hatt en inntektssvikt på om lag 16 milliarder kroner som følge av pandemien. Selv med statlige støtteordninger og milliardkutt i egen drift, er utfordringene store. Oppdaterte prognoser viser også at det tar lengre tid før passasjertallene er tilbake på samme nivå som tidligere. Samtidig ser Avinor endringer i passasjermønstrene. Tallet på forretningsreisende har gått merkbart ned. Potensialet fremover ligger i utenlandske turister til Norge.

Avinors inntekter består av avgifter som flyselskapene betaler for bruk av deres lufthavner, kommersielle inntekter fra butikker, kiosk og restauranter og taxfree-inntekter. Flyselskapenes avgifter til Avinor har gått ned og stått stille de seneste årene.

– Regjeringen vil øke lufthavnavgiftene med 200 millioner kroner for 2024, noe som er en svært moderat økning. Også sett i lys av at avgiftene ikke har økt siden 2019. Økningen er langt lavere enn den reelle kostnaden med å drive flyplassene, og denne typen økninger er noe vi ser i de aller fleste andre land, påpeker Foss.

– Avinormodellen innebærer at lufthavnavgiftene skal være med å finansiere de reelle kostnadene våre. Når prisene øker på alle områder i samfunnet, er det dessverre vanskelig å komme bort fra moderate avgiftsøkninger. Samtidig ligger det en stor oppgave hos Avinor i å effektivisere driften vår og øke de kommersielle inntektene. Dette er viktig for oss, slår Foss fast.

I løpet av det nærmeste året sier regjeringen at de vil vurdere en rekke tiltak for å styrke Avinors rammevilkår. Dette er positive tiltak:

• Per i dag er grunnregelen at andre sektorer, som helsevesen, justis og forsvar, ikke betaler for bruk av Avinors tjenester. Regjeringen vil nå vurdere om staten bør overta finansiering av denne type tjenester.
• Regjeringen vil også vurdere om Avinor kan få selge ikke-taxfree-varer i taxfree-butikkene. Her kan det ligge gode muligheter for å utvide tilbudene på norske flyplasser, samtidig som det styrker finansieringen av luftfartsnettverket til Avinor.
• Regjeringen vil også vurdere å redusere den statlige flypassasjeravgiften noe, som kompensasjon for at Avinor får betalt mer av våre reelle utgifter med å drifte våre lufthavner. Det er positivt. For det er svært viktig å se den totale avgiftsbelastningen for luftfarten i en helhet.

– Både Avinor selv og regjeringen legger vekt på at Avinor må fortsette å effektivisere egen drift. I løpet av de seneste årene har Avinor kuttet om lag 1 milliard kroner i kostnader. Selv om aktiviteten på lufthavnene tar seg opp, jobber vi intenst med å effektivisere ytterligere – samtidig som vi skal opprettholde dagens lufthavnstruktur og løse en rekke samfunnspålagte oppgaver, fortsetter Foss.

Regjeringen sier samtidig at Avinor ikke skal konkurranseutsette drifts- og beredskapstjenester på flyplassene. Normalt ligger det til statlige selskaper selv å vurdere hvordan de løser oppgavene deres, etter mål satt av eieren deres. Avinor tar til etterretning at eieren her legger en føring på utførelsen av oppdraget.

I samarbeid med Avinor og Tromsø kommune er Statens vegvesen nå i ferd med å ferdigstille planforslaget for E8 Flyplasstunnelen. Når planforslaget er ferdig utarbeidet skal det til administrativ og politisk behandling i Tromsø kommune. Det er forventet at planforslaget med tilhørende utredninger og vedlegg legges ut på høring og offentlig ettersyn 1.kvartal 2024. Alle berørte grunneiere, sektormyndigheter og andre interessenter vil da motta brev med informasjon om hvor planforslagets dokumenter er tilgjengelig og invitasjon til åpent informasjonsmøte. Høringsfristen vil være minimum 6 uker, og merknader kan sendes til Statens vegvesen.

Litt historikk

I juli 2017 varslet Statens vegvesen i samarbeid med Tromsø kommune, planoppstart for utarbeidelse av detaljregulering for prosjektet Rv. 862 tunnel- og vegforbindelse fra Breivika til Langnes. Prosjektet har siden den gang endret navn til E8 Flyplasstunnelen.

I 2018 ble det inngått samarbeid med Avinor og en fremtidig utvidelse av areal til Tromsø lufthavn ble tatt med i reguleringsplanen.

I 2020 ble planområdet for Breivika utvidet for å kunne regulere tilstrekkelig areal til håndtering av flom og overvann. Kartet under viser planområdet og de grønne områdene er de nevnte utvidelsene i 2018 og 2020.

Reguleringsplanen for E8 Flyplasstunnelen er en oppfølging av kommunedelplanen for rv. 862 ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya som ble vedtatt i 2016. Arbeidet med kommunedelplanen medførte at tunnelpåhugget på Langnes (der tunnelen skal starte) ble flyttet til et annet sted enn det som er regulert i gjeldende områdeplan (vedtatt 24.09.2014, plan-ID 1728).

Deler av arealet som nå vil bli regulert til samferdselstiltak er i områdeplanen regulert til næringsformål. I områdeplanen for Langnes, plan-ID 1728, er det krav om detaljregulering for disse næringsarealene. For å kunne videreføre kravet om detaljregulering for disse arealene, må planen for E8 Flyplasstunnelen endres fra en detaljregulering til områderegulering.

Denne endringen av reguleringsplantype medfører ingen forskjell for berørte grunneiere. Samferdselstiltakene vil være detaljert avklart i reguleringsplanen. For de ubebygde næringsarealene på Langnes må det (som før) utarbeides detaljregulering før de kan bebygges.

Prosesskravene knyttet til blant annet varsel om planoppstart og høring av planforslag, er de samme for utarbeidelsen av en detaljregulering som for en områderegulering.

Forholdet til konsekvensutredningsforskriften

E8 Flyplasstunnelen omfattes av konsekvensutredningsforskriftens § 6 Planer og tiltak, som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding, bokstav a (områderegulering) og bokstav b (reguleringsplan). Tiltaket er konsekvensutredet i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan og Statens vegvesen vurderer at kravet om konsekvensutredning er oppfylt.

Utredningen på kommunedelplannivå tok for seg fire varianter av ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Konsekvensutredningen som er utført på kommunedelplannivå anses som tilstrekkelig for denne reguleringsplanen, hovedsakelig fordi vegtiltaket i stor grad berører allerede utbygd eller regulert areal til infrastruktur.

På Langnes berøres en del uberørte områder av tiltaket, men disse er i hovedtrekk avklart gjennom gjeldende områderegulering for Langnes (plan-ID 1728). I områdeplanen er arealene satt av til nye utbyggingsformål, samt rullebaneutvidelse med tilhørende vegsystem. Det foreligger dessuten to konsekvensutredninger for arealbruk og transportsystemet tilhørende områdeplanen. I tillegg beskriver områdeplanen for en stor grad virkninger av de plangrep som gjøres i en omfattende planbeskrivelse.

Flyttingen av Bodø lufthavn ble endelig vedtatt av konsernstyret i Avinor i desember 2022. En ny lufthavn vil ha en vesentlig positiv betydning for utvikling av Bodø og regionen. Store sentrumsnære arealer blir tilgjengelig for byutvikling, når Bodø kommune overtar de områdene som utgjør dagens lufthavn. Det åpner for en klima- og miljøutvikling av byen, og gir også regionen en fremtidsrettet lufthavn som vil fylle behovene i lang tid fremover.

Konsesjonen er gitt etter en grundig prosess, som har involvert en rekke aktører i flere høringsrunder. Luftfartstilsynet oversendte sin innstilling til Samferdselsdepartementet i slutten av november i fjor, en innstilling der tilsynet vurderte at vilkårene for å gi konsesjon for den nye lufthavnen var oppfylte.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med både Bodø kommune, Forsvaret, Luftfartstilsynet og andre berørte under arbeidet med konsesjonssøknaden. Innstillingen fra samtlige har vært løsningsorientert, og det har nå resultert i at Samferdselsdepartementet har gitt konsesjon for den nye lufthavnen, fortsetter Kirsebom.

Det er over 20 år siden sist Avinor bygde en ny lufthavn. Det betyr at en rekke regelverk har fått endringer, tillegg eller har tredd i kraft og som Avinor som flyplasseier må sørge for er fulgt. Blant annet har regelverket for universell utforming for passasjerer og brukere blitt et viktig element.

– Her vil jeg særlig berømme samarbeidet vi har hatt med representanter for brukergruppene og flyselskapene gjennom konsesjonsprosessen. De har vært viktige for oss for å finne gode, fremtidsrettede og akseptable løsninger for alle, avslutter Kirsebom.

De forberedende arbeidene med å føre frem vann, avløp, fiber og fjernvarme til den nye flyplasstomten er gjennomført og ferdigstilte. Dette ble gjort etter at departementet ga dispensasjon fra konsesjonskravet, blant annet for å unngå ytterligere forsinkelser og kostnadsøkninger for flytteprosjektet.

Roboten, som er på størrelse med en personbil, er utviklet og produsert av Roboxi, et oppstartsselskap som holder til på Forus.

– Roboten er utstyrt med kameraer og sensorer og skal blant annet kunne sjekke rullebanelys . Den skal kunne oppdage og jage fugler, oppdage og fjerne fremmedelementer som kan skade fly (FOD), og inspisere gjerder og identifisere sprekker i asfalten. Den fjernstyres i første omgang av en operatør via et kontrollpanel og kan kjøre med en fart opp mot 100 km/t, forteller Magnus Olsen Finnesand, medgrunder av Roboxi. I fremtiden vil den også kunne kjøre autonomt.

Dette er et pilotprosjekt som inngår i Avinors teknologiportefølje og støttes av Innovasjon Norge. Målsettingen er å se på muligheten for å digitalisere flere av de tradisjonelle arbeidsoppgavene på flyside, som i dag utføres manuelt av Plasstjenesten. Prosjektet handler om å ta i bruk kunstig intelligens og 5G-teknologi for å håndtere data som samles inn av roboten selv. Dette skal bidra til å effektivisere og forbedre noen av de mange oppgavene plasstjenesten utfører i dag.

Behov for økt kapasitet til overføring av data i luftfarten

– Avinors behov for å teste 5G-teknologien drives av flere vesentlige faktorer. Dette inkluderer den stadig økende aktiviteten i luftfartsindustrien, med flere passasjerer og mer gods, samt økt samarbeid med andre transportsektorer. I tillegg ser vi en økning i bruken av autonome kjøretøy og droner, og behovet for avanserte sensorer og en pålitelig kommunikasjonsinfrastruktur som er avgjørende for luftfartens fremtid, sier Lars Vågsdal, teknologidirektør i Avinor.

– Vi skal ikke kun bruke 5G for å få tilgang på internett. Teknologien skal integreres med eksisterende kommunikasjonsinfrastruktur som er nødvendig for at vi kan oppfylle Avinors strenge sikkerhetskrav. Dette inkluderer kommunikasjon med Roboxi-roboten, forklarer Vågsdal. 5G-prosjektet er et separat forskningsprosjekt som gjøres i tett samarbeid med Telia.

Skal testes under ulike klimatiske forhold

Foruten testing i Stavanger, skal roboten også testes i Alta, hvor de klimatiske forholdene er litt annerledes og mer krevende enn i Rogaland.

– Det er viktig å kunne teste roboten på en god måte sammen med driftsorganisasjonen på både Sola og Alta, sier fagsjef for plasstjenesten i Avinor, Stig Jone Nevland.

– Jo nærmere den reelle driften vi kan teste, jo tydeligere blir tilbakemeldingene. Vi satser på å kunne gjennomføre kvalitetsmessig gode tester innenfor de oppgavene vi har plukket ut i første omgang, men tankene rundt andre oppgaver som roboten kan utføre i fremtiden kan være mange. Det som er veldig gledelig er at lufthavnene er så positive til å være med på testing av ny teknologi, legger Stig Jone til.