Publisert: 11.02.2018 

Teknologisk gjennombrudd: greide å knekke koden for lange hengebruer

Ny teknologi gjør det nå mulig å bygge hengebruer som er lengre enn to kilometer. Banebrytende forskning åpner for å...

Ny teknologi gjør det nå mulig å bygge hengebruer som er lengre enn to kilometer.

Banebrytende forskning åpner for å kunne krysse de lengste fjordene langs E39. Nylig kom et viktig teknologisk gjennombrudd.

Det siste året har forsker Laust Tophøj i firmaet Svend Ole Hansen ApS jobbet med å utvikle en matematisk modell for hvordan lufta strømmer rundt brubjelken. Denne kunnskapen er nødvendig for å bygge hengebruer som er lengre enn to kilometer.

Høsten 2016 skrev Statens vegvesen kontrakt med firmaet Svend Ole Hansen ApS i København, og etter ett års intens jobbing har de knekt koden.

Dette er det største teknologiske gjennombruddet vi har hatt så langt. Det er på høyde med oppfinnelsen av Newtons lover, forteller prosjektleder Jørn Arve Hasselø entusiastisk.

Jeg nøler ikke med å karakterisere dette som grensesprengende og svært viktig for vårt videre arbeid i prosjektet.

Jørn Arve Hasselø

For å krysse de lengste fjordene langs E39 må det utvikles ny teknologi. Jørn Arve Hasselø i Statens vegvesen har ledet dette arbeidet siden 2016. Med dagens teknologi er det ikke mulig å bygge lengre hengebruer enn to kilometer.

I ett år har forsker Laust Tophøj prøvd å utvikle en matematisk modell for hvordan man kan bygge hengebruene lengre. Laust Tophøj var nær ved å gi opp, for modellen stemte ikke. Men så ble han oppmerksom på at han hadde gjort en grunnleggende feil i modellen han hadde laget. Han gikk derfor gjennom hele modellen på nytt. Plutselig falt alle brikkene på plass, modellen stemte.

Vår modell bygger på teorien for vindstrømning rundt en flyvinge. Jeg nøler ikke med å karakterisere dette som grensesprengende og svært viktig for vårt videre arbeid i prosjektet, forteller Jørn Arve Hasselø.

Utvikling av teori og teoretiske beregningsmodeller for vindlast
Forsøk med modeller i vindtunnel
Målinger av vind og konstruksjonsrespons på eksisterende bruer – såkalte fullskalamålinger, for eksempel på Gjemnessundbrua.

Når resultatene fra arbeidet på alle tre områdene settes sammen, gir det et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvordan hengebruer over to kilometer bør utformes.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur