Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Undersøker hvordan asfaltstøvet påvirker helsa
Undersøker hvordan asfaltstøvet påvirker helsa Frivillige har pustet inn støv for å gi forskerne kunnskap om helsepåvirkning. Foto: Statens vegvesen

Undersøker hvordan asfaltstøvet påvirker helsa

En gjeng frivillige studenter har pustet inn støv for å gi forskerne kunnskap om hvordan vi reagerer på svevestøvet.

EMNE: Asfalt
PUBLISERT: 10.juni.2020

Forsøket gjennomføres av NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim i samarbeid med Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet.

– Statens vegvesen ønsker å bruke vegdekker som har minst mulig helseeffekt på befolkningen, sier Brynhild Snilsberg ved Teknologiavdelingen i Drift og vedlikehold.

– Vi vet at enkelte mineraltyper er mer skadelige enn andre. Forskningen i dette prosjektet kan bidra til at vi får mer kunnskap om hvilke bergarter som bør velges i enkelte områder, spesielt der det er mye støv vinterstid, sier Snilsberg.

Gjennomførte kammerforsøk på NTNU

Stein fra to pukkverk og en placebo ble knust opp i finkornet støv. Dette er steinmaterialer Statens vegvesen bruker i asfalten på høytrafikkerte veger. Det ene steinmaterialet har mye kvarts og det andre har mye feltspat. Forskerne ønsker å se om de kan se forskjell på helsepåvirkning fra disse to mineralene.

Aerosolgenerator fordelte støvet jevnt ut i rommet under eksponeringen. Støvmengden var innenfor godkjente grenseverdier og ble overvåket av støvmålere.

23 medisinstudenter var forsøkspersoner. De måtte være inne i testrommet i fire timer per støvtype. Til sammen ble det altså fire timer ganger tre eksponeringer.

– Det vi ønsker å se på er både om det er forskjell på helsepåvirkningen fra eksosstøv (PM2,5) og slitasjestøv fra vegdekker (PM10), men spesielt om type vegdekker har noen betydning for helseeffekt, sier Johan Øvrevik, prosjektleder Folkehelseinstituttet, seksjon for luft og støy.

– Derfor har vi i disse kammerforsøkene studert effekter av rent steinstøv av ulike steintyper man bruker i vegdekker for å se om en steintype eller et steinmineral kan gi mer effekt på helsa enn andre typer, sier Øvrevik. Dette er supplert med labforsøk med ulike cellekulturer for 10 mineraltyper og 6 bergarter på Folkehelseinstituttet.

Grundige helseundersøkelser før og etter støveksponeringen

Testpersonene måtte gjennom grundige helseundersøkelser med blant annet måling av blodtrykk, urinprøve og blodprøver. Helsesjekken var både før hvert støvforsøk, rett etterpå, i tillegg til enkelte prøver på kvelden og dagen etter. Resultatene av forsøkene blir publisert neste år.

– Vegdekker skal være trafikksikre og gode og behagelige å kjøre på, og de skal ha lang levetid. Samtidig skal de ha minst mulig negativ effekt på miljøet både globalt og lokalt. Lokalt snakker vi om luftforurensning altså slitasjestøv fra vegdekker. Det gjelder spesielt om vinteren når det er kaldt, men også støy fra vegdekker er viktig, sier Snilsberg.

Statens vegvesen deltar i et forskningssamarbeid om helsepåvirkning fra trafikkforurensning

Dette er en del av forskningssamarbeidet PREVENTAP “Preventive measures to reduce the adverse health impact of traffic-related air pollution”. Det er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen, St. Olavs hospital, NTNU, NGU og Trondheim kommune. De skal blant annet gjennomføre det nevnte kammerstudiet med eksponering av friske frivillige for støv, og vurdering av helseeffekter. De skal også forske på betydningen av vegrenhold og piggdekkbruk for helseeffekter.

– Vi skal ha fokus på renhold også. Hvordan er helsepåvirkningen av nyprodusert støv kontra gammelt støv som virvles opp? Støvpartikler endrer egenskaper over tid når de blir eldre. Vi får også synergieffekter på helsa når man har flere stoffer sammen. De små partiklene liker seg ikke alene, så de fester seg på andre og kan forsterke effekten hverandre, sier Snilsberg.