– Kompetansen er høy i norsk anleggssektor, så jeg synes vi hadde en veldig moden diskusjon om hva som kan gjøres og de tingene som er litt mer komplisert. Det enkleste å få på plass er kanskje enighet mellom næringen og utdanningsinstitusjonene om hva som skal inngå i grunnkompetansen hos studentene. Samtidig kan vi bidra på forskningssiden, og presentere det vi tror vi kan jobbe med innen bærekraft, sier dekan Carl Thodesen ved Fakultet for Teknologi, kunst og design i OsloMet.

Foto: Gry Traaen for Samferdsel & Infrastruktur

– Det er bred enighet om at større fokus på bærekraft også betyr at vi tenker på utdanning og opplæring. Det er viktig at alle har en løpende kunnskap om dette. Det var tydelig på dette møtet at dersom vi skal lykkes med å rive ned silotenking og kunstige skiller mellom utdanning og arbeidsliv, må vi samarbeide på tvers av fag og yrker.

Mye kan gjøres bedre

– I dag får de aller fleste studenter en grunnopplæring i bærekraft, som for eksempel hva CO2 fører til, og hva drivhuseffekten faktisk er. Det er naturlig at vi da også ser på hvordan vi kan minske disse faktorene fra for eksempel veibyggingssektoren. Vi kan blant annet hjelpe dem til å stille andre og mer effektive krav. Vi må også tenke naturforvaltning, slik at vi får trygge veier som har en god levetid.

– I noen tilfeller er kravene strengere enn nødvendig, for eksempel innen pukk og stein. Mange av kravene stammer fra en annen tid, den gang vi ikke i samme grad tenkte noe videre på miljøhensyn. I dag ser vi at disse kravene er strengere enn hva det er behov for, hvis vi skal tenke på lokal gjenbruk av slik masse. Da mener vi at vi bør ha en dialog med myndighetene og aktørene i anleggsnæringen om ikke bare hvordan vi endrer ting vi gjør, men også kravene rundt materialene – som vi vet kan bidra til økte utslipp, mener Thodesen.

– Vi må også bli flinkere til å anvende den forskningen som allerede finnes. Denne problematikken har vi forsket på her i Norge i hvert fall over de siste ti årene. Tiden er moden for å anvende denne kunnskapen i praksis. Innen kortreist stein må vi se på praktiske løsninger, og ikke bare telle CO2. Hvordan bruker vi lokale masser, på best mulig måte? Her er det behov for ny kompetanse.

Stor entusiasme

Konnekt er et nasjonalt kompetansesenter for samferdsel, etablert i 2020 på initiativ av Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen. Konnekt skal bidra til en mer strategisk styring av kompetanseutvikling på nasjonalt nivå, slik at aktørene sammen evner å skaffe til veie riktig og tilstrekkelig kompetanse til samferdselsprosjekter i årene som kommer.

– Til sammen var vi drøyt 30 personer samlet til dette arbeidsmøtet, på tvers av ulike roller og oppgaver, forteller leder for Konnekt, Abdul Basit Mohammad.

Foto: Gry Traaen for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi antok på forhånd at vi ville få innspill på veldig konkrete eller spisse fagområder, som vann- eller massehåndtering. Noe ble det, som for eksempel innen materialvalg, men mange var opptatt av å samle alle tråder i klima- og miljøspørsmål til en helhet. Det var et ønske om å koble all den kunnskap og kompetanse som eksisterer der ute på tvers, til nytte for storsamfunnet. Et gjennomgangstema var at evnen til å jobbe på tvers og se ting i sammenheng kan utvikles, men dette må faktisk læres og trenes opp, og utdanningsaktørene har en viktig rolle der.

River ned siloene

Henrik Ness Mikkelsen er strategisk rådgiver i bærekraft i Statens vegvesen. Etter arbeidsmøtet mener han at det er temmelig åpenbart at vi må ha mer dialog på tvers av aktører i anleggsnæringen, utdanningsinstitusjonene og byggherre.

– De sitter på sin tue, og vi på vår. Vi må kunne klare å snakke oss tettere sammen. Vi er gode på veifagene i Statens vegvesen, men med de nye utfordringene innen bærekraft og grønn omstilling ser vi at vi trenger mer kompetanse. Her ser vi at både akademia og næringslivet sitter på mye. Vi vet ikke alltid helt hvilken kompetanse vi trenger, ofte er behovet sammensatt, men vi kommer mye lengre når vi har en dialog om disse behovene.

– Vi må vekk fra silotenking, og over på samarbeid. Ikke bare blant de ulike fagene i bygg og anlegg, men også andre fag og næringer. Skal vi levere på bærekraft må vi også løse ting på nye måter, og tenke mer tverrfaglig, sier Ness Mikkelsen.

Noen som nettopp tenker mye på tverrfaglig kompetanse i næringen er Grønn Anleggssektor. Nettverket jobber blant annet med å sikre sektorens konkurransekraft, og i en grønn og fossilfri framtid er innovasjon og nye former for verdiskapning nødvendig.
– Iblant kan vi aktører bli litt nærsynte, og fokusere mer på egne prosjekter enn å løfte blikket for å se hva vi kan hente andre steder. Noe er arbeidslivet mye bedre på enn hva studentene er, men på andre ting har studentene mye mer kompetanse. I tillegg starter studentene yrkeskarrieren med en åpenhet; interesse for nye ting og en vilje til å se på ting med nye øyne. Deling av kompetanse kan i mange sammenhenger være svært nyttig, også i anleggssektoren, mener forsker Hrefna Run Vignisdottir hos SINTEF Community.

– Dette arbeidsmøtet var svært interessant. Nå skal Konnekt jobbe videre med dette, for å skaffe seg en enda bedre oversikt over hvor skoen trykker rundt om. De lager en rapport om det, og den tror jeg kan bli nyttig, ikke bare for næringen, men også for utdanningsinstitusjonene. Forhåpentligvis leder det til mer samarbeid.