Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Vegvesenets skredradar kan ha reddet liv
Vegvesenets skredradar kan ha reddet liv Bilene som var på vei mot skredet i Lom ble stoppet ble da skredvarsleren ble aktivert. Foto: Eivind Juvik / Statens vegvesen

Vegvesenets skredradar kan ha reddet liv

For seks år siden satt Vegvesenet opp radaren som varsler skred. Nå kan den ha reddet livet til bilister på riksvei hvor det gikk et stor ras.

EMNE: Geoteknikk
PUBLISERT: 05.mars.2020

Tidligere ble riksveg 15 i Lom automatisk stengt av en av Vegvesenets skredradarer, før et 80 til 100 meter bredt ras tok med seg både autovern og selve skredradaren.

Statens vegvesen har utstyrt flere rasfarlige strekninger med radarer og andre instrumenter som oppdager ras i det de starter og stenger vegen automatisk.

– Vi har flere ulike typer instrumenter i drift, sier Tore Humstad i Statens vegvesen. Han leder arbeidet med å teste ut denne typen varslingsanlegg, der målsetningen er å bedre trafikksikkerheten på norske veger.

Radaren som stengte vegen i tirsdag sendte signal til to trafikklys som stengte vegen i hver ende før skredet kom ned.

Ifølge politiet på stedet kan varslingen fra skredradaren ha reddet liv (NRK.no).

Andre anlegg varsler også vegtrafikksentralene og andre beredskapsaktører. Det mest avanserte anlegget pr. i dag finner vi i Tromsø. Der blir også vegen gjenåpnet automatisk dersom skredet ikke når vegen. I tillegg til radar er det satt opp flere typer kameraer og sensorer som registrerer trafikken, noe som er til hjelp for å vurdere om det er behov for søk og redning eller ikke.

– Dette er en del av det arbeidet vårt for å teste ut ulike teknologiske løsninger som skal bidra til å øke trafikksikkerheten, regulariteten og forutsigbarheten for vegene. Vi samarbeider med en rekke andre aktører med alt fra kartlegging av skredområder ved hjelp av droner og fotogrammetri til montering av teknisk utstyr. Noen resultater brukes direkte til forbedrede arbeidsprosesser, mens noe er forskning med mer langsiktige siktemål. Blant annet er vi opptatt av å vite mer om hvordan klimaet påvirker hvor framtidens skred vil gå, sier Humstad.