For første gang har Statens vegvesen holdt en anbudskonkurranse med forhandlinger for en driftskontrakt. Den nye kontrakten omfatter E134 fra Kongsberg til Brunkeberg, rv. 36 fra Skjelsvik til Seljord, rv. 354 fra Rugtvedt til Heistaddalen, rv. 400 til Larvik, rv. 19 til Horten og E18 fra Rugtvedt til fylkesgrensen til Viken. Oppgaven er å holde nesten 463 kilometer av riksvegene framkommelige og trafikksikre både sommer og vinter.

– Bakgrunnen for anbudskonkurransen var at tidligere kontrakter hadde gått ut etter fem år. Vi har en langsiktig plan om å gå ned på antallet kontrakter, og har derfor slått sammen kontrakter på flere strekninger. I Agder, Vestfold og Telemark har vi gått ned fra syv til tre kontrakter. Selv om vi stort sett var fornøyde med tidligere kontrakter på standard maler, ønsket vi denne gangen å se på flere kontraktsalternativer, sier Tore Jan Hansen, avdelingsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Anbudskonkurranser med forhandlinger

Siden privatiseringen av veidriften i 2003 har anbudskonkurransene stort sett handlet om pris. Nå ønsker Statens vegvesen å vekte tilbudene på andre kriterier.

– Det er ikke spesielt å bruke kontraktsinngåelse med forhandling i BA-næringen, men dette er første gangen det er gjort på en driftskontrakt i regi av Statens Vegvesen. I denne konkurransen fikk vi inn seks tilbud, noe som er langt over gjennomsnittet på slike anbud. Vi hadde så en gjennomgang av formaliteter før vi valgte fire aktører til forhandlinger.

– Entreprenørene hadde levert sitt tilbud og svart på tildelingskriterier som var satt opp. Vi la en samlet sum på 230 millioner som potensiell merverdi. De fikk maks 20 sider til å svare på tildelingskriteriene, i tillegg til den vanlige kontrakten. På bakgrunn av dette gikk vi videre med fire som gikk til forhandlinger med oss. Aktørene fikk tilbakemelding på hvordan de lå an i forhold til andre. Gjennomgående gikk tilbakemeldingene på at de måtte være tydeligere og mer konkret og forpliktende på tildelingskriterine. Jeg tror dette har vært lærerikt for alle.

Opptatt av dialog

Han forteller at anbudsprosessen handlet like mye om dialog, som forhandlinger.

– Det er viktig å forstå at dette ikke handler om pruting fra vår side. Vi var ute etter den riktige prisen og ga tilbakemelding både på uforholdsmessig høy og lav pris. Vi brukte også standardtekster og satte av 70 millioner på miljø, men satte ikke krav utover at det skulle brukes Euro6- og CG4-maskiner.

– I stedet for å stille strenge krav valgte vi å utfordre næringen til å finne gode løsninger og forslagene fra entreprenørene var langt mer enn hva vi hadde oppnådd om vi hadde satt kravene. Det var innovative tilbud på fra metodikken og logistikken til bruk av utslippsfrie- og gassdrevne biler.

– Mantra i slike anbudskontrakter er verdien av «lasset som ikke er kjørt». Det handler om god planlegging, lagbeholdning og oppmøtesteder som muliggjør minst mulig kjøring. Alle kom med veldig gode forslag på for å løse dette og vi fikk virkelig betalt for å ha tillit til næringen.

Vil stimulere næringen

Han har selv vært på entreprenørsiden og vet at om man skal få økt verdi må man sette av penger til merverdi for entreprenørene.

– Om man skal gjøre mer av noe vil det øke selvkosten for entreprenøren. Vi ønsker å gi incentiver for at entreprenørene våger å øke selvkosten. Om du ser på inspeksjon og kontroll koster dette penger for entreprenørene og vi la derfor 30 millioner ekstra for det. Nå følger vi de samme prinsippene i nye anbudskontrakter.

– Vi har også jobbet tett med EBA og ser at dette er en metode både vi og næringene har tro på. I tillegg har vi kjørt evalueringer av de som var til forhandling og får tilbakemelding om at alle ønsker flere slike anbud. Med dette grepet bruker vi den offentlige bestiller-rollen for å stimulere næringen til innovasjon og utvikling, sier Hansen.

Merverdi gjør innovative løsninger lønnsomme

Han får støtte av Kyrre Crome Essendrop, prosjektsjef for drift og vedlikehold i Veidekke Sør.

– Vi er positive til en ny vri på anbudsprosessen, både med tanke på forhandlingsdelen, men også tildelingskriterier og merverdien. At tildelingskriteriene som går på driftsopplegg, vinterdrift og miljø gir oss en potensiell merverdi har vært et incentiv for å finne gode løsninger.

– Dette var bakgrunnen for at vi valgte biler på biogass og investerte i bedre beslutningsstøtte for vaktene, blant annet værstasjoner og sensorer. Nå bruker vi klimastasjoner som hjelper vaktene med beslutningsstøtte som igjen kan gi et lavere klimautslipp i form av at vi bare salter når vi må.

– Vi bruker også sensorer på bilene som måler friksjons-nivå, temperatur på asfalten og andre variabler som hjelper oss med å vurdere hvor mye vi skal salte. Usikkerhet fører ofte til at man sikrer seg med mer salt enn nødvendig. Med denne informasjon har vi bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere når ulike tiltak må gjennomføres. Dette er et konkret tiltak som er kommet utover kontraktgrunnlaget som følge av muligheten til å hente merverdi. Det vil komme bilistene til gode til slutt.

– Vi synes dette har vært en god måte å drive frem innovasjon i bransjen. Kontaksgrunnlaget har sett helt likt ut siden veidriften ble privatisert. Entreprenører og utstyrsleverandører sitter i dag med løsninger og utstyr som potensielt kan løse oppgavene på en bedre og mer effektiv måte enn det som tradisjonelt er beskrevet i konkurransegrunnlagene. Vi er svært fornøyde med at Statens vegvesen viser oss tillitt og at vi blir vurdert på hva vi faktisk kan levere. Om vi skal få noe ut av miljø og mer effektiv drift er dette veien å gå videre.

– Vi har allerede hatt et stort snøfall og ser at dette går etter alle forventninger. Vi bruker en del nye biler og nytt utstyr som skal snakke sammen, men oppstarten har gått veldig bra. Vi er i beredskap og klare for vinteren, avslutter Essendrop.