Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
16.06.2021

Vil ha meldeplikt på grunnundersøkelser

Jordskredet på Gjerdrum er en påminnelse om hvor viktig jobben er, forteller geoteknikere i Norge. Ekspertene ønsker meldeplikt på rapporter om grunnforhold.

– Vi gjennomfører stadig flere og større samferdselsprosjekter. Det gjør at vi i økende grad kommer i kontakt med kvikkleire. Har vi god kunnskap om grunnforholdene, kan vi planlegge godt for og i best mulig grad sikre oss mot ulykker eller situasjoner grunnet kvikkleire, opplyser Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Flere store ulykker

Jordskred er ikke noe nytt fenomen i Norge, selv om det kan gå lang tid mellom hver gang det når riksmediene – slik det gjorde i desember.

– Det store kvikkleireskredet i Verdal i 1893 tok med seg 105 gårder, 116 mennesker og et ukjent antall husdyr. Slik sett har vi visst om denne risikoen i lang tid. Likevel skjedde det nok noe etter Rissa-raset i nåværende Indre Fosen kommune i 1978, da over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset og én person omkom. Det ble også utløsende for kartleggingen av kvikkleireforekomster i Norge utover på åttitallet.

Veileder for bygging på kvikkleire ble utgitt i 2014. Den kom etter et omfattende forskningsprosjekt i perioden 2012 til 2015, kjent som NIFS-programmet: Naturfare, infrastruktur, flom, skred. NVE bidro, sammen med Statens vegvesen og daværende Jernbaneverket.

– Vi hadde seks forskjellige satsingsområder. Kvikkleire var ett av dem. Den kunnskapen tok vi med oss videre. Vi fikk etablert prosjektet vi kaller NADAG, altså Nasjonal database for grunnundersøkelser. Mye av FoU-kunnskapen har vært gjenstand for ytterligere utrednings- og utviklingsarbeid. Det utgjør også grunnlaget for den oppdaterte forskriften 1-2019, som kom i desember 2020. Det er en ryddig kokebok for hvordan ting bør gjøres, samt fokus på kompetanse i alle ledd.

– Vi har spilt inn til vårt departement at det bør være en plikt å melde inn undersøkelsesrapporter fra alle områder i Norge. Det er viktig å kartlegge tidlig i ulike utbyggingsprosjekt, og at alle aktører er med å tilgjengeliggjøre kunnskap om kvikkleire i ett nasjonalt register, sier Samdal.

Kritisk viktig arbeid

Sjefingeniør Bjørn Kristoffer Dolva i Statens vegvesen var leder for NIFS-programmet.

Foto: Statens vegvesen

– Jeg er naturlig nok inhabil her, men jeg vil si at geoteknisk analyse er noe av det aller viktigste tidlig i samferdselsprosjekter – også samfunnsøkonomisk. I en tidlig fase søker du opp det du kan finne av informasjon, både fra andre statlige etater, kommuner og private aktører. Etter det går vi over i en vurderings- og kartleggingsfase. Målet er å få et tilstrekkelig grunnlag, slik at vi for eksempel kan vurdere ulike korridorer og traseer i et terreng.

– Statens vegvesen har i mange tiår allerede vært en ivrig pådriver for deling av informasjon om grunnforhold. Vi har tilført noe sånt som 30.000 geotekniske og geologiske rapporter til NADAG. Vi mener som NVE at det bør være en avleveringsplikt på alt som blir gjort av slike grunnundersøkelser, uansett hvem som har gjort undersøkelsene, skrevet rapporten eller betalt for den, mener Dolva.

Hva skjer om dere får beskjed om å bygge i områder med kvikkleire?

– Det er helt avhengig av det enkelte prosjektet, og hvilke rammer og føringer som blir gitt der. Allerede før det blir tatt en politisk beslutning om gjennomføring vil vi ha gjort kartlegginger og vurderinger. Vi trenger et godt grunnlag, også for å kunne vurdere kostnadsbildet. Vi må forholde oss både til området vi eventuelt skal bygge i, samt tilstøtende områder som kan bli påvirket av en eventuell skredhendelse.

– Terrengtiltak er grunnleggende, slik at du oppnår områdestabilitet i et kvikkleireområde. Du kan for eksempel avlaste på toppen av skråninger, og gjøre en del terrenginngrep for å sikre bedre. Vi kan også gå inn og stabilisere massene, enten ved bruk av kalk, sement eller noe annet. Vi kan også forsøke å unngå å belaste grunnen i noen særlig grad ved å fundamentere en konstruksjon nede i fastere grunn, i fjell.

Menneskeskapte skred

Et ledende rådgivende selskap innen samferdselsprosjekter i Norge er Norconsult. Kristian Aunaas er avdelingsleder på geoteknikk:

Foto: Norconsult

– Mange har en forestilling om at kvikkleire er en suppe som ligger under et fast topplokk. Slik er det ikke. Kvikkleire er både fast og intakt, så lenge den får ligge i fred. Vi opplever iblant at det er usikkerhet om hva ”potensielt skredfarlig kvikkleire” faktisk betyr. De skraverte områdene i kartene fra NVE viser potensielt skredfarlig kvikkleire, men det eksisterer jo områder hvor det er kvikkleire, uten at den utgjør noen risiko. Det er topografiske kriterier som avgjør det. Leiren vil ligge i ro, dersom den ikke kan flytte seg.

Aunaas mener det har vært en økende bevisstgjøring rundt kvikkleire de siste årene.

– Det sies at ni av ti kvikkleireskred er utløst av menneskelig aktivitet. Det er ofte gravearbeider, oppfylling og pålasting som er utløsende årsak. Leiren har et styrketak. Belaster du utover det taket, kollapser leiren. Det er gjerne de ytre påkjenningene som utløser skred. De kan utløse skredet lenge etter at de fant sted, og det kan gjøre det ganske krevende å finne en utløsende årsak. Samtidig finnes det andre, naturlige utløsende årsaker, som økt erosjon i bekk- og elveløp.

– Når vi finner kvikkleire, utløser det krav om prosjektering etter et gitt regelverk. Det er regelverket til NVE. Der er det veldig gode, fastsatte prosedyrer for hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. Vår jobb er da å vurdere topografiske kriterier, skaffe grunnlag i form av grunnundersøkelser, definere et styrkeprofil for de ulike jordlagene, og så prosjektere løsninger som gir tilstrekkelig sikkerhet og stabilitet for det som skal bygges.
– Når det skjer en ulykke som den på Gjerdrum, skaper det en tydelig bevisstgjøring blant oss geotekniker om alvoret i faget vi jobber med. Det er en skarp påminnelse om viktigheten av den prosjekteringen vi gjør, forteller Aunaas.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur