Ifølge Marianne Rose Kjendseth Wiik, SINTEF-forsker som har jobbet med problematikken rundt overgang fra fossil til fossil- og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser siden 2016, har mange storbyer kommet langt i sin grønne omstilling.

– Oslo kommune har banet vei. Fra 2025 stiller de krav om at alle offentlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune var raskest ute med å elektrifisere sine anleggsplasser, sier hun.

Andre etater forskeren fremhever for deres pilotprosjekt med å utvikle og teste ut konsept med utslippsfrie anleggsplasser er Nye Veier, Statens vegvesen og Bane NOR.

Flere utfordringer

Sett bort fra de mest spesialiserte maskinene, finnes det nå elektriske alternativ til de aller fleste anleggsmaskiner.

– Hvis man for eksempel ser på gravemaskiner, så finnes det elektriske varianter i alle størrelsesklasser helt opp til 50 tonn, sier Wiik.

De teknologiske løsningene for å sikre strøm kan være i form av batteri, strømtilførsel via kabel, eller i en kombinasjon.

Selv om det finnes et tilbud, har utfordringen vært å få et stort nok volum av elektriske anleggsmaskiner ut på det norske markedet.

– Dette er koblet til flere faktorer, som storskala fabrikkproduksjon, lang leveringstid, høye innkjøpskostnader, mangel på forutsigbare støtteordninger og risiko knyttet til investeringer, sier hun.

Når de elektriske maskinene er på plass, fungerer de stort sett bra på anleggsplassen. Det som kan være en utfordring er rett og slett å sikre forutsigbar tilgang til strøm.

– Det går både på det praktiske med å få strømmen frem til der maskinen skal lades, og at strøm og effekt er tilgjengelig i tide. Men det kan også være utfordringer i dialog med netteieren, legger hun til.

Krever utslippsfrie maskiner

I 2023 vedtok Statens vegvesen «Handlingsplan for direkte klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter» med ambisjon om å kutte direkteutslipp fra anleggsvirksomhet med 55 prosent fra 2020 til 2030. Kravene for å fase ut fossilt drivstoff trappes opp mot 2027, slik at ved utgangen av 2027 skal Statens vegvesen i hovedsak stille nullutslippskrav i alle sine kontrakter.

Ifølge John Atle Haugland, avdelingsdirektør for kontrakt og marked utbygging i Statens vegvesen, skjøt arbeidet med nullutslippsløsninger fart etter en leverandørkonferanse i Lillestrøm i 2022.

– Der forstod vi at det var svært mange løsninger på vei, og at leverandørsegmentet i Norge var på ballen. Nytt av i år er innføringen av en egen bestemmelse i anskaffelsesforskriften, som pålegger offentlige oppdragsgivere å redusere anskaffelsenes samlede klima- og miljøavtrykk. I tråd med denne bestemmelsen har vi innført betydelige krav til utslippsfrie maskiner i våre anbudskonkurranser, sier han.

Gunstig for massetransport

At utslippsfrie anleggsmaskiner kan øke kostnadene i prosjektene, ser Haugland kan være utfordrende, men så fremt kostnadsrammen overholdes, vil Statens vegvesen likevel ikke fravike ambisjonen om nullutslipp.

– Det tror jeg er mulig om vi prioriterer riktig, sier han.

Per i dag mener Haugland at massetransport peker seg ut som det mest kostnadseffektive å elektrifisere.

– Her har vi dessuten en betydelig drahjelp fra Regjeringen som prioriterer utslippsreduksjoner i tungbilsegmentet i NTP, føyer han til.

Det er imidlertid behov for å analysere hvilke prosjekt som vil være de som egner seg best for utslippsfri massetransport.

– Det første prosjektene med høy andel elektrisk massetransport har allerede signert kontrakt. Vi tror flere kan stå for tur fremover, sier Haugland.

Tunnelarbeid og knusing av stein er andre felt han tror relativt raskt kan implementeres som krav i kontraktene.

Dele kompetanse

Ifølge Wiik fra SINTEF utvikles det digitale verktøy for å følge opp utslippsfrie anleggsplasser og anleggsmaskiner. Når dette tas i bruk, optimaliseres driften.

– Andre land, spesielt i Europa, er interessert i å lære av Norge, slik at de kan tilpasse våre erfaringer i sine anleggsprosjekt, sier hun.

Haugland på sin side ønsker mer besøk av leverandører av maskiner og utstyr, slik at de kan fortelle om hva de har å tilby.

– Selv om Statens vegvesen ikke selv kjøper inn utstyret, er bransjekunnskapen helt sentral for å vite hvor ambisiøse krav vi kan stille, sier han.