– Det er store behov for å bygge kunnskap for å få mer bærekraftig samferdsel i Norge, sier Kristine Lien Skog, instituttleder for by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

I februar skrev NMBU under en intensjonsavtale med Konnekt, Nasjonalt kompetansesenter for samferdsel. Samarbeidet skal bidra til at samferdselssektoren får kompetanse til å ta bærekraftige valg, og at studentene får mer undervisning rettet mot samferdselssektorens utfordringer.

– Vi i samferdselssektoren må jobbe for å oppnå de nasjonale og tverrnasjonale målene for å redusere klimaavtrykket og bidra til bærekraft. NMBU er en viktig leverandør av kompetanse til samferdselssektoren. Samarbeidet vil forberede studentene på arbeidslivet. Den «virkelige verden» er full av målkonflikter og momenter som må veies opp mot hverandre, og som studentene må få god trening i gjennom studiene, sier Abdul Basit Mohammad, leder for Konnekt.

Samarbeid

Bærekraft skal forstås i den brede betydningen av ordet: sosiale konsekvenser av valg, økonomisk bærekraft og tema knyttet til klima: bruken av landarealer, infrastruktur, mikroplast, utslipp av kjemikalier og biologisk mangfold.

Fra venstre: Abdul Basit Mohammad, Elise Norberg og Kristine Lien Skog. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Transportinfrastruktur bruker nesten dobbelt så mye areal som all bygningsmasse i Norge. Hvordan skal man planlegge for en bærekraftig transportinfrastruktur som minimerer konsekvenser for natur og biologisk mangfold, men som også bidrar til sosialt bærekraftig mobilitet i samfunnet? Det er en rekke slike sammensatte problemstillinger. Disse krever sammensatte løsninger. Bærekraftig samferdsel krever samarbeid på tvers av fagfelt. Og det krever at sektoren har løpende dialog med akademikere, sier Mohammad.

Tverrfaglig

NMBU er kanskje landets mest tverrfaglige universitet, og har studietilbud, videreutdanning, masterløp, aktiviteter og praksis som retter seg direkte mot eller kan brukes i samferdselsfeltet.

– Vi jobber tett på arbeidslivet for at studentene skal forstå kunnskapsbehovet i bransjen. Studentene våre kan bidra med det som skal til for å tenke mer bærekraftig, som klimagassvurderinger, landskapsanalyser og modellering, samfunnsøkonomiske analyser, naturforvaltning og naturbaserte løsninger, prosessledelse om bærekraft, håndtering av vann og masser, folkehelse og støy og planlegging av samferdselsprosjekt, sier Lien Skog.

Helhet

Skog trekker fram viktigheten av å se alle fag i sammenheng.

– Vi er i en natur- og klimakrise. Samferdselsbransjen må være i forkant med planleggingen og tenke helhet i tidlig fase. Man må tenke nytt for å unngå negativ påvirkning, utnytte eksisterende traseer og være fremoverlent på blant annet miljødesign, sier hun.

Intensjonsavtalen mellom Konnekt og NMBU skal føre til konkrete tiltak hvert år. Det kan være kurs for etter- og videreutdanning, undervisningsemner, seminarer, stillinger som dekker samferdsel og hospiteringsordninger hvor studenter kan prøve seg i arbeidslivet.

– Vi har allerede utviklet et emne for studentene om bærekraftig mobilitet i by som har blitt godt mottatt. Vi kan tilby mye gjennom forskning og formidling. Og praksisfeltet kan bidra med erfaringer som er nyttig for oss, sier Skog.

Bærebjelker

NMBUs prorektor for utdanning, Elise Norberg, understreker viktigheten av at næringen og akademia snakker sammen om utviklingen av kompetanse og ny kunnskap som kan bidra til å styrke bærekraftig samferdsel.

– Arbeidslivsrelevans og bærekraftkompetanse er bærebjelker i NMBUs utdanningstilbud. Kompetansen våre studenter tilegner seg skal bidra til bærekraftig utvikling av blant annet samferdselssektoren. Det lykkes vi med kun hvis vi også lytter til arbeidslivets behov og retter vårt utdanningstilbud inn mot det, sier hun.

God kompetanse

Mohammad mener Norge globalt sett har god kompetanse på enkeltfagområder knyttet til samferdsel og bærekraft. Det man har en del å gå på er hvordan man bruker kompetansen på nye måter. Det går på både prosess, ledelse og hvordan man rigger prosesser internt i sektoren.

– I fremtiden blir det mer behov for kompetanse på fagområder knyttet til klimaregnskap, arealregnskap, planlegging med mer. Vi må ha rett kompetanse til å løse utfordringene.