Foto: Statens vegvesen
Inge Fosselie
Publisert: 12.12.2023 

Etterlengtet: Rassikring fv. 609 Hestvika–Heilevang

Veien ble bygd midt på 1970 tallet, og siden har folk ventet på utbedringer og rassikring: Nå får endelig den ekstremt rasfarlige strekningen mellom Hestvika og Heilevang, rassikring. 2,5 kilometer vei skal sikres for 1077 millioner kroner og gi trygg forbindelse mellom Askvoll og Førde.

Utlysningen nå i høst skal gjennomføres som konkurransepreget dialog som gjør det mulig for oppdragsgiver og leverandør å finne løsninger på oppdragsgiverens behov. Den rette entreprenøren velges ikke bare på grunnlag av pris, men også på planer for organisering og gjennomføring av prosjektet.

Utfordringer

Det verste punktet på strekningen er der Hundsåna renner under veien omtrent midt på parsellen som skal sikres. Elven kommer fra et vann rundt 200 meter lenger oppe og vokser veldig når det kommer mye nedbør. Den fører med seg løsmasser, tre, jord og stein som raser ned på fv. 609. Det raser andre plasser også, men det er verst akkurat her. Det er ikke registrert dødsulykker her, men det har vært nære på flere ganger.

– Veistandarden er sånn som den er på Vestlandet, smal tofelts vei og rasfare. Bratt fjell på den ene siden og fjord på den andre, sier prosjektleder Jon Harald Huseklepp i Vestland fylke.

Folkelånsvegen

Tidlig på 1970-tallet ble det arbeidet med å skaffe veiforbindelse fra Førde og helt vest til Askvoll. En slik forbindelse ville ha stor betydning for å utvikle bosetting og næringsliv for hele Askvollhalvøya. Det var bare ett problem: Det fantes ikke penger.

Etter hvert kom ideen om å ta opp aksjelån basert på privat tegning, noe som fikk bred støtte – og begrepet «Folkelånsvegen» oppsto.

Den store interessen blant bygdefolk gjorde sitt til at veien ble finansiert i 1973 med 11 millioner kroner fra fylkeskommunen og 9 millioner fra Staten. Veien åpnet for trafikk i 1979.

Arbeidsgruppe

Kurt Hafstad har ledet arbeidsgruppen «Rassikring fv. 609 Heilevang» siden den startet i 2013.

– Det har jo rast med jevne mellomrom, og hver gang det har skjedd har folk blitt skremt og frustrert og klaget sin arme nød. Vi dannet en liten gruppe for å finne ut hva vi kunne gjøre for å få en tryggere vei, forteller Hafstad.

Etter mange møter med Statens vegvesen, fylkeskommunen og fylkespolitikerne begynte det endelig å skje noe.

– Vi arrangerte et folkemøte der vi oppfordret deltakerne til å fortelle hva de hadde opplevd på denne veien. Ingen har mistet livet ennå, men det fòr en bil på sjøen i 2010, og sjåføren svømte i land.

Kurt Hafstad synes det er fantastisk at det nå endelig skjer noe:

– Jeg ser utrolig frem til den dagen når vi skal få kjøre gjennom den tunnelen. Jeg kan ikke sette ord på hvordan jeg gleder meg til det, sier Kurt Hafstad.

Totalentreprise

Den 2,5 kilometer lange tunnelen bygges for rassikringsmidler finansiert av fylkesveibevilgninger og statlige rassikringsmidler.

– Vi skal drive 70 meter av tunnelen i løsmasse. Vi vurderte en lenger tunnel, men da ville vi fått kostnaden med å drive 500 meter, og det ville blitt svært kostbart i forhold, sier Jon Harald Huseklepp.

– Først må det graves langt inn i løsmassene før vi kan begynne på selve løsmassetunnelen. Er det innsig av vann i løsmassene, må det dreneres bort. Er det stor stein i massene, må vi kanskje sprenge samtidig som vi graver ut, forklarer han.

– Vi har valgt totalentreprise; en totalentreprenør klarer å løse disse oppgavene. Selve drivingen av tunnelen tar rundt 70 uker, og i tillegg kommer arealene utenfor selve tunnelen. Huseklepp mener det til enhver tid vil være mellom 40 og 60 personer i arbeid på anlegget. Etter planen skal tunnelen være ferdig i første halvdel av 2028, men det avhenger av at alle nødvendige godkjenninger fra Vegdirektoratet kommer på plass

Tusenvis av lastebiler

Det skal flyttes på anslagsvis 400 000 kubikkmeter masser på hele anlegget. Av dette skal om lag 125 000 kubikkmeter tilbakeføres som fylling, forsterkningslag, bærelag og jordmasser, mens 65 000 kubikkmeter går til å omdanne areal eller tilbakeføre områder til dyrket mark.

– Regner vi at en lastebil laster åtte kubikkmeter, blir det i alt rundt 50 000 lastebillass som skal bevege seg rundt i området, heldigvis ikke på én gang, smiler prosjektlederen.

Han understreker at det er en omfattende byggeprosess fra totalentreprenøres starter til veien er ferdig kontrollert og godkjent for bruk.

– Når alt dette er gjort, er fylkesvei 609 mellom Hestvika og Heilevang trygg, konkluderer Jon Harald Huseklepp.

Byggingen starter etter sommerferien neste år og skal være ferdig i juni–juli 2028.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur