Foto: NVE|Regionsjef Toril Hofshagen
Publisert
29.04.2020

Forberedelser til vårflom i Lågen og Mjøsa

Vårflomprognoser viser at vi må være forberedt på at årets vårflom kan gi utfordringer i store deler av landet, herunder også i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa.

Leserinnlegg av regionsjef Toril Hofshagen, NVE.

Vårflom er et årvisst fenomen i store deler av landet og noe vi som samfunn alltid må være forberedt på å kunne håndtere på best mulig måte. Vinteren i år har vært én av de 5-6 mest snørike siden 1958. Vårflomprognoser viser at vi må være forberedt på at årets vårflom kan gi utfordringer i store deler av landet, herunder også i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa.

Avhenger av været

Hvor stor flommen blir i år, er fullstendig avhengig av værutviklingen fremover. Størst flom vil vi få ved en kombinasjon av mye regn og sterk snøsmelting på grunn av varmt vær. Minst flom vil vi få hvis det er en gradvis smelting av snø gjennom hele våren og lite nedbør.

Regionsjef Toril Hofshagen, NVE. Foto: NVE

Gudbrandsdalslågen kalles ofte bare Lågen, som stammer fra det norrøne ordet lǫgr, som betyr væske eller vann. Lågen har som regel to flomtopper i løpet av våren og sommeren. Først kommer flommen fra de nordøstlige delene, og deretter fra den vestlige delen, Ottavassdraget. Dette kommer av forskjeller i snømengder, hvor høye fjellpartiene er samt hvor mye vassdragene er regulert. Det kan bli store flommer også til andre årstider, som i oktober 2018, da det var stor flom i Ottavassdraget som følge av kraftig snøsmelting og regn.

Forberedelser bidrar til å redusere flommen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bistår kommunene og samfunnet generelt med å forebygge mot skader av flom og skred, gjennom kartlegging av fareområder, innspill til arealplaner, bistand til sikringstiltak samt varsling av flom- og skredrisiko. I en beredskapssituasjon gir NVE faglige råd til kommuner og nødetater i deres arbeid med å håndtere flom- og skredhendelser.

Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) er regulant i Glomma- og Lågenvassdraget og har ansvar for å manøvrere i tråd med konsesjonsvilkår fra NVE. Alle reguleringsmagasiner ovenfor Mjøsa og Lågen tappes ned på våren. Dette bidrar til å redusere flommen nedover i vassdraget, fordi det tappes minimalt fra magasinene når disse fylles med flomvann. Reguleringsmagasinene fanger opp ca. 20 prosent av det totale tilsiget til Mjøsa i en vårflom, og det bidrar normalt til at flomtoppen i Mjøsa reduseres med ca. 0,5 meter. Når det er forholdsvis stort tilsig til Mjøsa, slik det har vært så langt i år, er det imidlertid ikke fysisk mulig å tappe helt ned til laveste regulerte vannstand. Årsaken er det trange utløpet fra Mjøsa og lite fall videre nedover.

Du kan bidra

NVE har jevnlig dialog med GLB under flom og kan gi tillatelse, alternativt pålegg, til å fravike konsesjonsbestemmelsene dersom det er nødvendig med ekstraordinære tiltak for å redusere flomfaren. Likevel er mesteparten av tilløpet til Mjøsa og Lågen uregulert, det vil si at det fanges ikke opp i noe reguleringsmagasin, og flomutviklingen styres av værforholdene. Mer info om flom i Lågen og Mjøsa finnes på www.nve.no/flomogregulering.

Hvis det varsles flom i ditt område, bør du sørge for å sikre eiendom og gjenstander som er utsatt. Du kan også bidra til å redusere faren for lokale oversvømmelser, eksempelvis ved å sørge for åpne stikkrenner, kummer og kulverter slik at vannet får fri passasje. Flere gode råd finner du på varsom.no, der du også kan abonnere på varsler om flom og andre naturfarer.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur