Det sier Oddvar Kaarmo om årets internasjonale tunnelforum, Adapting Tunnels for Tomorrow, i Tromsø i april. Håndtering av risiko og tunnelbranner blir sentrale temaer i Kaarmos forelesning. Han skal også presentere utfordringene han har stått overfor i forbindelse med bygging av verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel, E39 Rogfast.
Kaarmo mener at ambisjonen er å finne nye måter å planlegge, prosjektere og bygge, drifte og vedlikeholde installert utstyr på i tunnel som gjør at vi kan håndtere risiko bedre, billigere og enda mer miljøvennlig.
Kaarmo skiftet nylig jobb som prosjektsjef for E39 Rogfast til rådgiver i ingeniørselskapet Norconsult. Han har lang fartstid både fra byggherre i Statens vegvesen, myndighet og regelverksutvikling i Vegdirektoratet og foreleser i tunnelstudiet og tunnelsikkerhetsstudiet.
Generelt er det visse ulikheter mellom vegtunneler i Norge og i Europa. I Europa er to, eller flere- løpstunneler mer standard, og avstandene mellom tunnelene er ofte lengre. Eksempelvis er det ikke mange tunneler på strekningen mellom nordre del av Danmark til Hamburg, eller på strekningen mellom Hamburg og Normandie. Men det finnes også ettløps tunneler på det lavtrafikkerte vegsystemet i Europa, ikke ulikt Norge.
Kaarmo mener derfor at mange av utfordringene vi har her i Norge, har de også i andre europeiske land, og vice versa.
– Erfaring viser at større katastrofer ofte påvirker viljen til å gjøre endringer, og deretter til at sikkerhet virkelig blir satt fokus på. Ta for eksempel Mont Blanc, Tauern og Gotthard tunnelbrannene i Europa i 1999/2001. I kjølvannet av nevnte hendelser kan det være særlig verdifullt å diskutere hvordan ulike strategier for håndtering av tunnelbranner i Europa kan skape synergieffekter for tunnelsikkerheten i Norge.
– Vi må akseptere at restrisiko finnes – null risiko er ikke mulig, sier Kaarmo.
– Så er det selvsagt en ekstra gevinst med slike internasjonale konferanser, å kunne bygge nettverk på tvers og sørge for at vi får kompetanseflyten til å gli så sømløst som mulig. Det er jo ingen ting som er bedre enn det, avslutter Oddvar Kaarmo.
SE BLADARKIV
