Foto: Julia Marie Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur
Emner
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
09.04.2021

Ivrer for en avfallsbørs

En nordisk børs eller ressursbank for gravemasser kan gjøre gull av gråstein, forteller miljørådgiver i Multiconsult, Eirik Rudi Wærner.

Denne våren skal Rudi Wærner på vegne av prosjekterings- og rådgivingsselskapet Multiconsult kartlegge naturlige gravemasser i Norden, sammen med kolleger fra Danmark, Sverige og Finland. Målet er å gå videre mot en sirkulær økonomi i Norden for jord, stein og andre naturlig forekommende materialer av forskjellige opprinnelse som oppstår i bygge- og anleggsprosjekter.

Foto: Julia Marie Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Nordisk ministerråd har bestilt en rapport. Gravemasser utgjør en vanvittig stor mengde av det avfallet som oppstår i byggenæringen. Det blir ikke alltid karakterisert som avfall, men mye av det er nettopp det. Det består for eksempel av leire, eller andre jordtyper som i liten grad kan brukes til noe fornuftig. I Norge har vi også mye sprengstein fra tunneler i forbindelse med bygging av vei og bane. Noe er også tunnelboremasser, fintygget stein som ikke alltid i like stor grad kan brukes til noe fornuftig. Videre har vi forurenset jord.

 – Vi skal skaffe oss en oversikt over hvor mye masse det er snakk om i de nordiske landene. Det er ingen som vet hvor mye det faktisk dreier seg om. Jeg gjorde på egenhånd en veldig forenklet beregning for drøyt ti år siden, basert på noen nøkkeltall fra et vei- og jernbaneprosjekt i Norge som jeg var med på. Det var en firefelts motorvei fra Ås til grensen mot Østfold, inkludert en dobbeltsporet jernbane. I det aktuelle prosjektet visste jeg hvor mye overskuddsmasse som ble deponert. Jeg fant også tall på hvor mange meter motorvei og jernbane som ble bygget i Norge årlig.

– Jeg skalerte tallene jeg hadde fra det prosjektet jeg jobbet med, opp til beregnet masse fra samferdselsprosjekter nasjonalt. Resultatet ble noe slikt som tolv millioner tonn masse. Bygg- og anleggsmassen ble i tillegg 2 millioner tonn. Dette er altså snakk om store tall. Det er ikke mange land som fører statistikk på dette, men Østerrike gjør det. De rapporterer 20 millioner tonn med jord og stein årlig.

Vil på børs med gravemasser

Nordisk ministerråd ønsker å finne ut hva slags type masser det er, og hvor mye, samt hva vi kan gjøre med det. Spørsmålet er om de som har behov for masser faktisk finner de som sitter på dem, sier Rudi Wærner.

– Dette er et problem med tanke på sirkulærøkonomi og det grønne skiftet. Vi bruker masse drivstoff på å frakte jord og stein rundt. Jeg ser for meg at vi må gjøre noe slikt som de gjør i Bærum kommune. De jobber med en slags ressursbank. I den kommunen bygger de motorvei over Sollihøgda. De bygger jernbanetunnel fra Sandvika til Hønefoss, og de skal bore hull til vannforsyning fra Tyrifjorden til Oslo. Ny E18 lager de også. Det er dessuten andre samferdselsprosjekter i gang. Bare i Bærum kommune er det snakk om 14 millioner tonn over de neste ti årene.

– Vi trenger en ordning som setter de som trenger gravemasser i kontakt med de som har slike masser tilgjengelig. Det gjør det enklere å bruke disse ressursene til samfunnets beste. Jeg vet noen svensker testet ut en applikasjon, der de nettopp laget en børs for gravemasser. Jeg vet ikke hvorfor det initiativet ikke ble noen suksess. Kanskje var det fordi de tok seg betalt for tjenesten? Kanskje er ikke markedet modent ennå, eller at betalingsviljen ikke er der. Ikke ennå, i hvert fall. Kanskje blir ressursbanken i Bærum en gratistjeneste? Det vet jeg ikke. Vi må i hvert fall få orden i dette markedet, slik at vi får utnyttet disse ressursene bedre. Jeg husker i dette prosjektet jeg jobbet med, at vi laget en slags massedeponi langs veien. Vi fylte også opp dalsøkk, og sikkert noen våtmarker også. Vi ødelegger altså natur ved å fylle opp med slike masser. Det er ikke bra.

– Noe vi også skal se på er om det er forskjellige regler for håndtering av gravemasser, og eventuelt hvorfor det er slik. Jeg har alltid vært opptatt av dette. Jeg er en optimist, og jeg synes dette er spennende. Bare det å prøve å finne ut hvor mye slike masser som finnes er en kjempeutfordring, fordi det neppe finnes så mye tall på det – utover det Bærum kommune har kommet med.

Inviterer til dugnad i næringen

Rapporten som er bestilt, skal etter planen bli levert over sommeren.

Foto: Julia Marie Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Da kommer Nordisk ministerråd til å jobbe videre med den. Avhengig av hva vi finner ut, vil det nok komme forslag til hvordan vi bedre kan håndtere gravemasser, og gjenbruke mest mulig av dem på en effektiv måte. Jeg håper dette vil bringe mer oppmerksomhet om fenomenet gravemasser, og hvilken klimaeffekt det har å transportere jord og stein rundt omkring.

– Et effektivt system for gjenbruk av slike masser vil kunne redusere transporten betydelig. Vi kan sannsynligvis dra stor nytte av en nordisk database over hvem som produserer gravemasser og hvem som trenger det. Vi trenger nok også gode definisjoner på hva disse massene består av. Vi har sprengstein. Vi har avfall fra tunnelboring. Eller leire. Så kan vi se på hva slags potensiell bruk disse massene kan ha. En vakker dag i fremtiden har vi da kanskje en database som gjør at vi transporterer minst mulig, kortest mulig.

– Dette er noe byggenæringen og anleggsbransjen er opptatt av. Jeg har allerede sendt ut noen meldinger – blant annet til Bærum kommune og deres partnere. Maskinentreprenørenes forbund er også på hugget. De har fått nye krav, som omdefinerer jord, stein og gravemasser til næringsavfall. De må dermed dokumentere og deklarere langt mer og omstendelig enn hva tilfellet var tidligere.

– Jeg innkaller til et informasjonsmøte i uke 10, hvor jeg inviterer aktørene til en gjennomgang av prosjektet og ber om råd og tilbakemeldinger fra dem. Vi vil gjerne ha hjelp til å komme i gang, samt nyttig informasjon om hvordan vi gjør dette mest mulig nyttig for dem.

– Gjennom dette prosjektet vil vi få frem kunnskap og kompetanse om gravemasser, og forhåpentligvis få etablert en form for ressursbank hvor aktørene kan dele opplysninger og dermed transportere masser med kortest mulig avstand, sier Rudi Wærner.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur