Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Los ut av tunnelbrann, via lyd og lys Foto: Trafsys

Emner
Tunnelbrann


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
30.August.2019

Los ut av tunnelbrann, via lyd og lys

Et nytt varslingssystem med lydmeldinger og lyslist gjør det enklere å berge seg selv ut av en tunnelbrann. Systemet kan også brukes på skip og i hoteller.

– Målet er å komme opp med et system som redder liv, og som er nyttig i første omgang for Statens vegvesen, forteller Stian Astad Sørngård, prosjektleder i Trafsys.

Det Bergensbaserte selskapet utvikler og leverer intelligente transportsystemer (ITS). Nylig vant de en innovasjonskontrakt med Statens vegvesen, i konkurranse med andre norske teknologiselskaper. Trafsys skal levere en ny type varslingssystem for tunneler.

– Når en nødsituasjon inntreffer i tunnelen, som for eksempel en brann, blir du geleidet ut av situasjonen av et lydsignal fra disse høytalerne. Du får beskjed om hvilken retning som er den riktige, og hvor nærmeste vei ut er.

– Systemet er først og fremst tenkt for lange tunneler, der det ikke er så mange evakueringsmuligheter. Systemet vil også fungere sammen med evakueringsrom, dersom det skulle bli innført i tunnelen. I en toløpstunnel har du jo tverrslag, som gjør at du kan evakuere gjennom naboløpet dersom noe skulle skje.

Tester med Sintef

Mye testing skal foregå det neste året, både i tunneler og i laboratorier, forteller Astad Sørngård. Med seg i prosjektet har han folk fra forskningsinstituttene Norce og Sintef. Tunnelsikring er krevende, og markedet har lenge etterspurt ny teknologi og nye løsninger.

Seniorforsker Gunnar Deinboll Jenssen hos Sintef er en av de som konstant er på jakt etter bedre systemer for varsling og nødhjelp i tunneler.

Illustrasjon: Trafsys

– Det første vi gjør er å simulere systemet i virtual reality her på Sintef. Den testingen skjer neste år. Etter det vil vi installere og teste systemet i en tunnel. Vi snakker trolig om en ferdigstillelse i 2021, dersom alt går etter planen.

 Deinboll Jenssen har jobbet med tunneler hele karrieren. Den er blitt 30 år lang. Etter brannen i Oslofjord-tunnelen i 2011, var seniorforskeren involvert i risikoanalysene der.

– Også den gangen vurderte vi lyd og høytaleranlegg, men den gangen var ikke teknologien god nok. Nå er situasjonen mer lovende. Vi må også ha visuelle hjelpemidler. Det er for å forberede personene i tunnelen på hvor nødutgangene er og lede dem dit de skal gå så lenge det er sikt til det i røyken. De forholder seg til en kontinuerlig lyslist, som befinner seg på den samme side som nødutgangen. Det er slike nødutganger for hver 250 meter.

– Skulle du være så uheldig at du kommer deg over på motsatt side, kan det være at du passerer en nødutgang. Da trenger du lyd, som leder deg til riktig sted på en rask og effektiv måte.

Krevende med selvberging

Noe av utfordringen i forbindelse med brann i tunnel er selvbergingsprinsippet. Bilførere og andre på ulykkesstedet skal berge seg selv ut av situasjonen.

– Når en brann oppstår i en tunnel, er det mange som blir passive. Du kan si at gruppen som er involvert deler seg i to: Det er de som er aktive og forsøker å komme seg ut, og de som forholder seg passiv – og blir i bilen. Det betyr ikke at de nødvendigvis tar situasjonen med stor ro. De kan være lammet av redsel. Noen ringer og tar farvel med pårørende. Vi er forskjellige av natur, og det kommer fort til uttrykk i en slik nødsituasjon.

– Det har vært et stort arbeid med å standardisere nødmeldinger for tunnel. Vi arbeider nå med meldinger på norsk, engelsk, russisk, tysk og samisk. Meldingene er ferdigstilt, og de er sendt til ulike veisentraler rundt om i landet. Ikke alle språk blir brukt overalt.

Det er tilpasningen til tunnelmiljøet som er den lydmessige utfordringen.

– Det er det som gjenstår, kan du si. Samt testing i forbindelse med selvberging. Vi hadde lignende prosjekter her på Sintef i etterkant av «Scandinavian Star»-ulykken. Den gang handlet det om selvberging i skip. Selv om du på forhånd føler at du har stor oversikt over mulige fluktruter og nødutganger, er det ingen enkle redningsveier når en nødsituasjon først oppstår. Det kan være krenging, røykutvikling eller blokkerte veier eller utganger.

– Jeg intervjuet de som ble sperret inne i Gudvangatunnelen, i forbindelse med brannen der i 2013. Selv erfarne, profesjonelle brannmenn kan miste retningssansen under slike forhold. I Oslofjord-tunnelen visste ikke brannemennene engang om de gikk opp eller ned tunnelen. Der er det syv prosent stigning. Det er veldig bratt. Årsaken er blant annet at i tett røyk mister du visuelle holdepunkter. Hvis du i tillegg blir stresset, kan du også miste orienteringsevnen.

Les Også

Meget vellykket øvelse i Teigkamptunnelen på E6 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen

– Vi har nylig gjennomført en fullskala øvelse full utrykning fra alle nødetater, samt samhandling og fjernkoordinering med Statens vegvesens Vegtrafikksentral i Oslo (VTS).

Les Også

Slik håndteres en tunnelbrann – minutt for minutt

Om morgenen 5. mai 2017 kjørte et latviskregistrert vogntog inn i Oslofjordtunnelen. Nær lavbrekket merker sjåføren at noe er galt. Han hører et smell. En rødglødende del har løsnet fra motoren og faller ned i veibanen. Kjøretøyet står kort etter i ful…

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.