Folk flest vil ha best mulig vei og bane, men få vil ha et pukkverk i nabolaget. Ulempen er at moderne miljøkrav knytter disse tingene tettere sammen, ifølge Norsk Bergindustri.

Grus må bli «gøy» for de aller fleste. Og pukk må bli «pent» i borettslag jevnt over. Det er en av utfordringene de sliter med i bergindustrien. Næringen må med andre ord på sjarmoffensiv i norske nabolag. Kanskje bør pukkverkene knuse adjektivet «grusomt», og strø ny mening i det? Som adverb er «grusomt» i det minste brukt forsterkende – som for eksempel «grusomt pen». Hvis det ble gøy med grus, kunne kanskje «grusomt» bety noe slikt som «kjempestas»? Det hadde vært noe, innser generalsekretær i Norsk Bergindustri Anita Helene Hall. Hun mener pukkverk i mye større grad bør ønskes velkommen i norske nabolag.

Tilgjengelighet er et stort poeng for oss. De fleste ønsker best mulig veier og infrastruktur over hele landet, og særlig der de selv ferdes, men få ønsker et pukkverk som nærmeste nabo. Ulempen er at pukk og grus er viktig både for vei og bane. Mange pukkverk sliter med at de er et lite populært tilskudd i nabolaget. De opplever ofte det vi kan kalle «not-in-my-backyard»-holdninger. Paradokset er at jo mer lokalt vi kan ha slike uttak, jo mer miljøvennlig blir det. Det blir altså et bedre miljøregnskap om vi får enda flere uttak rundt omkring.

Pukkverk er et lite populært tilskudd i nabolaget. Paradokset er at jo mer lokalt vi kan ha slike uttak, jo mer miljøvennlig blir det.

Vi har litt å gå på når det gjelder omdømmet hos privatpersoner, for å si det slik. Men det er ikke slik overalt. I noen nabolag er det akseptert som en velsignelse å ha et pukkverk. Det betyr viktige arbeidsplasser for mange norske kommuner. Slik sett er pukkverk ønsket mange steder rundt om i distriktene. Velkomsten er nok mindre hjertelig i mer tettbygde strøk. Naboene der er ikke like begeistret. Pukkverk medfører fortsatt noe støy, og det bidrar til mer trafikk – av den tunge sorten.

Dugnad på samfunnsnivå

Samtidig er det mange pukkverk som jobber med forholdet de har til naboene, fordi de ser verdien av en bedre forståelse i nærmiljøet for det virksomheten produserer. Det kan være åpen dag, hvor de forteller om det de driver med, og hvilke produkter som blir produsert. Det er også viktig å forklare nytten i samfunnet. Men dette er en vanskelig oppgave. Det er vanskelig å nå frem til privatpersoner som har et pukkverk i nærheten. Det er en betydelig oppgave å gjøre det til en positiv ting. Vi jobber med saken, både når det gjelder pukkverk og andre virksomheter, som steinbruddsuttak.

Hall får hjelp til markedsføringen av direktør i Direktoratet for mineralforvaltning, Randi Skirstad Grini:

– Byggeråstoff er noe samfunnet har stort behov for, og som vi tar ut i et veldig stort volum. Det har lenge vært underprioritert. Pukk og grus utgjør en stor del av bergverknæringen, og det er en svært viktig ressurs. Det er egentlig helt avgjørende for alt mulig annet innen byggenæring og infrastruktur. Det er sentralt for øvrig samfunnsliv.

il sammen selges det om lag 80 millioner tonn pukk og grus i året, fordelt på nesten 1.200 store og små uttakssteder. Behovet for byggeråstoffer er så stort at det må utvinnes i nærheten av der det skal brukes. Da blir det mange naboer. Og i tillegg øker kravene til miljøhensyn.

Jobber hardt med grønnere løsninger

Nye og langt strengere krav til fossilfrie eller CO2-nøytrale anleggsplasser presser frem en ny hverdag for norske pukkverk. Norsk Bergindustris største medlemsgruppe jobber på flere områder for å bli grønnere og redusere utslipp, sier Hall.

Det er viktig å se på drivstoff, og velge fossilfrie og miljøvennlige alternativer. Vi ser også på logistikken i de forskjellige bruddene og uttakene. Det er viktig å tenke Lean, kortere distanser og så få løft som mulig. Dette handler for oss også om selve drivstoff-forbruket i maskinene. Vi oppgraderer til moderne, mer effektive og drivstoffgjerrige maskiner. Det er viktig å måle og ha oversikt over forbruket av drivstoff. Alt i alt handler det om den mest energibesparende og miljøvennlige måten å ta ut, produsere og transportere pukk og grus på.

I fremtiden vil for eksempel Statens vegvesen forlange en EPD på pukken de bestiller. Da får de det, inkludert alt av transport frem til leveringsstedet

Vi jobber også med kalkulatorer for Environmental Product Declaration (EPD), som gir muligheter for å lage en slags innholdsdeklarasjon, basert på standardiserte måter å kvantifisere de miljømessige kostnadene eller effektene av produktene. EPD gir en slags “vugge-til-grav”-vurdering av leveransen, i henhold til ISO-standardene 14040 og 14044. Anleggsmaskiner har en egen EPD, slik at vi til sammen får kontroll på alt fra uttak til levering på anleggsplassen. I fremtiden vil for eksempel Statens vegvesen forlange en EPD på pukken de bestiller. Da får de det, inkludert alt av transport frem til leveringsstedet.

Hvis vi snakker om fossilfrie anleggsmaskiner, er vi prisgitt det som skjer innen utvikling av nye modeller av slike verktøy og kjøretøyer. Det beste vi kan gjøre er å investere i en moderne maskinpark, og bruke de siste og reneste maskinene. Støv og annen overskuddsmasse er også former for utslipp. Vi jobber kontinuerlig med å redusere mengden. Vi jobber blant annet med å finne løsninger for å kunne bruke mer overskuddsmasse.

Vil nyttegjøre mer overskuddsmasse

Hver nordmann bruker i gjennomsnitt 10 tonn pukk, grus og andre byggeråstoffer hvert år. Pukk, grus og sand brukes i bygg, veier og anlegg. Det blir enten sprengt ut fra fjellet og knust, eller tas ut som naturlige løsmasser. Om lag halvparten av det som produseres går til veiformål, mens drøyt en tredjedel blir brukt til betongproduksjon. Resten brukes som fyllmasse, planering av anleggsområder, planering og tildekking av rørledninger og annet.

Drømmen er å kunne bruke overskuddsmassen 100 prosent. Vi ser på muligheter for å nå dit, for eksempel ved å bruke det i asfalt, betong eller et annet nivå i produksjonen av vei, bane eller andre prosjekter av denne typen, sier Hall.