Foto: COWI
Emner
Publisert
14.04.2021

Norge med gigantisk investeringsbehov: Lager ny mulighetsstudie for vann- og avløpssektoren

COWI, Oslo Economics og Kinei undersøker hvordan kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet i vann- og avløpssektoren på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn i dag.

Vann- og avløpssektoren står overfor store utfordringer med et stigende fornyelsesbehov. De siste prognosene viser at investeringsbehovet i VA-infrastrukturen er på 330 mrd. NOK frem mot 2040. Vannkvalitet, leveringssikkerhet og et lekkende nett er blant utfordringene sektoren står overfor.

Foto: COWI

Derfor har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bestilt en mulighetsstudie som skal synliggjøre de samfunnsøkonomiske effektene av å investere i – og effektivisere – vann- og avløpssektoren.

– Dette er noe av det mest spennende jeg har vært med på i mine 20 år i bransjen. Vi har i mange år visst at vi har et enormt investeringsbehov på ledninger. Mye er forsøkt, men det har ikke lyktes bransjen å møte behovet. Vi har flere gode teknikker for å legge rør i dag, og en del av oppgaven blir utforske nye tekniske muligheter samt å finne ut hvor det eventuelt er kunnskapshull. Til sist må vi inkludere miljøaspektet i det hele, sier Frid Gillebo, prosjekt- og markedssjef i COWI.

Studien skal gi departementene anbefalinger for veien videre og foreslå strategier som de tror vil gi mest effekt på et ledningsnett som mange steder både er svært gammelt og lekkende.

Upopulære gebyrer

Mulighetsstudien skal være klar ved årsskiftet 2021/2022 og arbeidet vil mest sannsynlig videreføres i en stortingsmelding.

– Slik tjenestene er organiserte i dag er det vanskelig å få gjennomslag for en tilstrekkelig økning av vann- og avløpsgebyrene. Det er lokalpolitikerne som bestemmer dette, og gebyrøkninger er en dårlig strategi for å oppnå gjenvalg. Samtidig utgjør utett og dårlig ledningsnett en usynlig risiko som få bryr seg om inntil det oppstår oversvømmelser eller forurensing av drikkevannet. Det er kanskje en av grunnene til at vi har det investeringsbehovet vi har, sier Gillebo i COWI.

Hun forklarer at en annen faktor kan være for få beregninger på størrelsen av direkte økonomiske tap og merkostnader som den dårlige ledningskvaliteten påfører den enkelte kommune.

Sikre vannkvalitet

Oppdraget til rådgiverne i Oslo Economics, Kinei og COWI blir å sikre vannkvaliteten og samfunnssikkerheten, samtidig som samfunnsøkonomiske kostnader og negative miljøvirkninger minimeres.

Foto: COWI

– Ved første øyekast fungerer mye bra i vann- og avløpssektoren i Norge. Folk flest har et godt tjenestetilbud og gebyrene er lave mange steder. Når vi ser nærmere på problemstillingen synes det dessverre klart at kvaliteten, leveringssikkerheten og utslippene ikke er som de burde alle steder. Videre skyldes lave avgifter i flere kommuner at det er mangel på vedlikehold. Dette vil gå utover senere generasjoner, som en del steder vil være mindre tallrike enn i dag. Et sentralt spørsmål er hvordan vann- og avløpssektoren kan organiseres og reguleres slik at vedlikeholdsetterslep kan tas igjen, på en mest mulig kostnadseffektiv måte, sier Svend Boye, partner i Oslo Economics.

May Rostad i rådgivningsfirmaet Kinei undersøker den organisatoriske strukturen til kommunene i studien.

– Alle kommunene har ansvar for vann og avløp. Mange kommuner er godt organisert og bemannet for dette, men andre er ikke det av ulike årsaker. Det er dette Kinei skal vurdere. Prosjektet skal se på fordeler, ulemper og muligheter med ulik organisering av VA-sektoren, forklarer Rostad.

Teknisk lønnsomhet

På den tekniske siden vurderer COWI løsninger som kan gjøre vann- og avløpssektoren samfunnsøkonomisk lønnsom. Oslo kommune estimerer at man kan spare 40 prosent av kostnadene til utbedring av ledningsnettet ved hjelp av ny teknologi.

– Såkalte no dig-løsninger er veldig i vinden om dagen. Når vi ikke graver, reduserer vi også stans i trafikk og stengte veier, som er en stor samfunnskostnad. Vi vurderer også bruk av sensorteknikk for å kunne drifte riktig og sørge for at vi ikke sløser med for mye vann. Alle teknikker har noen fordeler og noen ulemper, og det må vi også ha med i beregningen.

De involverte departementene er særlig opptatt av investeringsbehovet i ledningsnettet, som er stort, også i europeisk sammenheng.

– Det fokuset VA-sektoren har fått fra politikere og i media den senere tiden, gjør at vi har et håp om at vi skal klare å gjøre noe med investeringsbehovet. Norges klimamål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Dette gjelder også for VA-bransjen – samtidig som vi skal oppgradere og legge kilometervis med nye ledninger. Det er dermed et behov for et økt fokus på strengere krav til reduksjon av klimafotavtrykk, også i VA-bransjen, sier Gillebo.

Fakta om mulighetsstudien:
  • Tittel: Mulighetsstudien 2021 for vann- og avløpssektoren.
  • COWI, Oslo Economics og Kinei undersøker hvordan kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet i vann- og avløpssektoren på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn i dag.
  • Studien lages bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
  • Undersøker løsninger som sensorteknologi og "no dig" (gravefrie metoder) for økt lønnsomhet.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur