Meny
Nullutslippstog: – Vi må få opp dampen Foto: Jernbanedirektoratet

Emner
BANE


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
02.July.2019

Nullutslippstog: – Vi må få opp dampen

Snart ruller 14 togsett på hydrogen i Tyskland. Hos Jernbanedirektoratet følger de forsøket nøye. Snart må vi bli kvitt dieseltogene på norske skinner.

– Jeg har en drøm om at det skal bli billigere å kjøre tog, etter at vi har gått over til nullutslipp i stedet for dieseltog. Det ser ikke ut til at det blir slik akkurat nå, men det er uansett drømmen min, forteller seniorrådgiver for kjøretøyteknologi Bjørn Bryne hos Jernbanedirektoratet.

Nylig var Jernbanedirektoratet i den tyske delstaten Niedersachsen, der de allerede har to togsett i drift på hydrogen. Togsettene, av typen Coradia iLint, ble satt i vanlig rutetrafikk september 2018. Forsøket blir utvidet til et fullskalaforsøk, med 14 togsett og full hydrogendrift. Men:

– Konklusjonen er at det fortsatt er tidlig. Selv for tyskerne, som har holdt på med dette mye lenger enn oss. Det er egentlig helt naturlig, gitt at det er en helt ny teknologi. En ekstra utfordring er at vi ikke har like god tid nå, som da vi gjorde slike valg tidligere. Overgangen fra damp til elektrisk drift tok vel drøyt 60 år. Det må gå fortere denne gangen, sier Bryne.

Død over dieseltoget

På et eller annet tidspunkt – hos Jernbanedirektoratet vet de ennå ikke helt nøyaktig når – må vi fjerne samtlige togsett som går på fossilt brensel. Stortinget har allerede oppfordret til et skifte til nullutslipp på all kollektivtransport innen 2025. I Tyskland setter de seg det samme målet: Dieseltogene skal fases ut, fortest mulig. Et av alternativene er hydrogen.

Foto: Jernbanedirektoratet

Hydrogen kan være aktuelt på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen i forbindelse med persontrafikk. Men det tar tid å utvikle et slikt tog, og å få ting til å fungere. De har ennå ikke bestemte seg for om hydrogen er løsningen for dem, sier Bryne.

– Et annet alternativ, både for dem og oss, er batteridrift. Vi vet jo at hydrogen-teknologien virker, men det er fortsatt åpne spørsmål knyttet til noen sikkerhetsaspekter og økonomien. Vi må derfor se på de alternativene vi har, før vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre.

Flere alternativer

– Vi trenger mer informasjon om alle variantene som finnes, inkludert elektrifisering. Vi har hydrogen og batterier, enten ved at vi har rekkevidde på bare batterier alene, eller et alternativ der du stopper og lader eller har kontaktledning underveis, slik at lokomotivet lader mens det kjører. Dette avhenger av hvor mange slike stasjoner vi behøver. Jo flere slike stasjoner vi trenger, jo høyere blir kostnaden i infrastruktur. Biogass er også en mulighet. Samt biodiesel.

– På ett eller annet tidspunkt må vi hoppe i dette. Vi har en hypotese om at vi ikke kan ha mange forskjellige teknologier. Elektrifisering vil vi fortsatt ha, og kanskje klarer vi oss med ett alternativ til det. Vi må snu alle steiner, og vi må sette alternativene opp mot hverandre – med tanke på både gods- og persontransport, samt vedlikeholdsmaskiner. Foreløpig er kunnskapsnivået for lavt til at vi kan bestemme oss, forteller Bryne.

Ser trøbbel i tunnel

– Vi er trygge på at hydrogen-teknologien fungerer. Vi har spørsmål i forbindelse med sikkerhet, på to nivåer. Det ene gjelder sikkerhet ved påkobling til selve anleggene. Der må vi nok opp på et sikkerhetsnivå vi ikke er vant til. Det blir et industrianlegg, ikke bare et jernbaneanlegg. Det andre spørsmålet er bruk av hydrogen i tunneler. Problemet er at vi har bygget tunneler med sikte på å kvitte oss med vann. Det gjør at de lange har samme høyde på åpningen i begge ender, med et midtparti som er høyere enn endene. Hydrogen er lettere enn luft, så vi risikerer at det samler seg hydrogen i taket. Vi vet imidlertid ikke om det er et stort problem. Men vi vet at begge disse utfordringene kan løses. Vi vet bare ikke prisen.

– Vi er med å finansierer et norsk forskningsprosjekt, SH2IFT, som ser på sikkerhet i forbindelse med hydrogen i lukkede rom. Det foregår også et lignende prosjekt i EU, som USN – Universitetet i Sørøst-Norge – i Porsgrunn er med på. Mer kan vi ikke egentlig si om dette, før vi får resultatene fra denne forskningen. Så langt er det kun et potensielt problem.

– Til slutt er spørsmålet: Hva skjer med alternativene? Hva skjer innen utvikling av batterier? Det foregår prøving av batteritog i Tyskland og Østerrike. Vi skal reise ned å se på det også, i løpet av inneværende år – håper vi.

Fakta, hydrogentog i Tyskland: • Togsett av type iLint fra Alstom • Togene er to-vogns regiontog med circa 150 sitteplasser • Togene kan kjøre 800 – 1000 km per hydrogenfylling (Kilde: Jernbanedirektoratet)

Les Også

SJ skal bidra til eit betre togtilbod til passasjerane for ein langt lågare pris for staten

– Konkurransen på jernbanen verkar. Togtilbodet blir betre samtidig som staten skal bruke vesentleg mindre skattepengar på å kjøpe persontogtilbod.

Les Også

InterCity-utbygginga på Vestfoldbanen i rute

Regjeringa legg no fram forslag for Stortinget om kostnadsrammer for InterCity-prosjekta Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke–Barkåker på Vestfoldbanen. Når Stortinget har fastsett kostnadsrammene, kan dei store byggjearbeida starte opp. Dei to InterCity-prosjekta skal etter planen stå ferdige på midten av 2020-talet.

På Forsiden Nå

AF Gruppen og Nye Veier åpner E18 Tvedestrand – Arendal tre måneder tidligere enn planlagt

AF Gruppen er snart ferdig med 23 kilometer med firefelts motorvei, et tjuetalls bruer og fire tunneler mellom Tvedestrand og Arendal. Det er sprengt bort og flyttet åtte millioner faste kubikkmeter med fjell og det er tatt ut tre millioner kubikkmeter med løsmasse. Nå åpnes snart veistrekningen, hele tre måneder tidligere enn prosjektert.

På Forsiden Nå

Bergensfirma utvikler nanopartikler som renser betong og omgivelsene

God luftkvalitet er en forutsetning for et godt miljø. Nå har Joma International, basert i Bergen, utviklet en betongbehandling som både er NOX-reduserende og vannavstøtende. Det innovative produktet bruker fotokatalytiske nanopartikler for å holde både betongen og omgivelsene rene.

På Forsiden Nå

I fremtiden vil maskinene ha «lappen»

– Ønsket om at stadig færre skal omkomme eller bli skadet i trafikken vil gjøre at maskinene kommer til å ta over stadig mer av kjøringen. I fremtiden kan det være maskinene som har «lappen» – ikke menneskene. Men foreløpig handler det om kjørestøtte og autonomi – hver for seg.

På Forsiden Nå

Lokal forankring viktig for samfunnskritiske anlegg

– Det grønne skiftet vil kreve betydelige investeringer i fornybar energi. Dette er samfunnskritiske investeringer som vi alle kommer til å nyte godt av. Ulempene kommer imidlertid lokalt, og derfor er det viktig at vi forankrer investeringene hos dem det vil påvirke.

På Forsiden Nå

Fremtidens veger

Fremtidens veger vil ha økt fremkommelighet og kapasitet, og digitale løsninger kan føre til bedre trafikkflyt og bedre drift og vedlikehold av infrastrukturen. Dette avhenger av god konnektivitet.