– Tog er mer energieffektivt enn elbiler. En elbil bruker rundt 0,2 kilowatt per kilometer, mens et tog med kun 40 prosents belegg bruker 0,066. kilowatt per passasjer. Uansett hvordan krangelen går mellom Musk og Trump, er tog fortsatt bedre enn bil.

Stein-Erik Vellan startet i sin nye jobb som konserndirektør 1. juni. Han leder divisjonen for digitalisering og teknologi; en oppgave han gleder seg til å ta fatt på. Det er ikke så rent lite å sette seg inn i.

– Jeg har vært her fire dager og fire timer, så ting er fortsatt temmelig nytt for meg. Jeg er imidlertid veldig motivert, og jeg gleder meg til å ta tak i dette. Det er for meg et ganske dramatisk karriereskifte, men jeg har allerede møtt en rekke fantastiske mennesker med mye kompetanse. Det er nok noe av det aller viktigste når du er leder: Hvis du ikke er glad i mennesker, må du gjøre noe annet.

En flyktig krysser sitt spor

Vellan fikk for en tid tilbake en forspørsel om han kunne tenke seg å ta Bane NOR videre, og han ble «reflekterende over» om han ville være med på den prosessen. I tillegg var det god timing. Etter hvert som han lærte mer om både divisjonen og Bane NOR, ble han mer motivert. Til slutt kom de til enighet.

Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen sier det slik:

– Jeg er veldig fornøyd med at han ønsker å lede det svært viktige arbeidet med å utvikle norsk jernbane ved hjelp av teknologi og digitalisering. Dette arbeidet er helt sentralt for å styrke påliteligheten til jernbanen fremover.

– Her var det en mulighet til å gjøre noe dramatisk annerledes, svarer Vellan.

– Det er en spennende stilling, og jeg skal gjøre ting jeg brenner for. Det innebærer også et samfunnsansvar, om jeg får lov til å bruke et så fyndig ord. Til slutt bestemte jeg meg for at dette vil jeg være med på.

Trives med samfunnsansvar

Vellan har vært leder i mange selskaper over de siste tiårene, senest som administrerende direktør for Telia Norge fra 2019. Før det hadde han lederstillinger i Telenor. Han har også jobbet som markedsdirektør i IT-konsulentselskapet Cap Gemini og som administrerende i leverandørgruppen Thrane.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Det er likevel ikke alt nytt det jeg skal drive med, i den forstand at det fortsatt handler om kritisk infrastruktur og kommunikasjon. Det dreier seg også om samfunnsperspektiv; store fornyelser og noen dramatiske skifter som skal ta oss fra en ressursbasert økonomi til en som er langt mer kompetansebasert. Olje og gass vil ikke være her til evig tid. Vi står overfor det grønne skiftet, og det har virkelig motivert meg. Jernbanen er helt sentral i dette. Den vil være en ryggrad i fremtidens bærekraftige samferdsel.

– Videre handler det om kommunikasjon. Norge er et land med topografiske utfordringer. Vi har et langstrakt land, hvor folk må ha muligheten til enten å reise eller å bruke teknologi også utenfor våre største byer. Et mål er å kunne gjøre dette – uten å måtte bruke bil. Jeg kunne tenke meg Danmarks topografi. Det gjelder ikke bare for jernbanen, men også telekomindustrien. Norge er et vrient land, i så måte.

– European Rail Traffic Management System (ERTMS) er en internasjonal standard og et prosjekt som skal sørge for at du enkelt kan ta toget fra Oslo til det kontinentale Europa. EU ruster opp jernbanen, og relanserer den som et naturlig transportmiddel også over landegrenser. Det er ikke godt å si når det skjer, men vi vil se en utvikling i årene fremover der det vil bli enklere å reise utenlands.

Vellan ser også den andre veien: Nordover.

– Jeg ville absolutt sagt ja til Tromsø som endestasjon for Nordlandsbanen, selv om det ville være både dyrt og et evigvarende underskuddsforetagende. Vi har biler som kjører i Tromsø. Vi har flyruter til Tromsø, og vi har folk med flyskrekk. Hvorfor skulle vi ikke ha tog som går dit også? Dette er kritisk infrastruktur, og hvorfor skal ikke de som ønsker å velge miljøvennlig transport få tilgang til det – også der oppe?

– Dette er ikke en problemstilling jeg tenkte noe særlig på før jeg kom hit, men det er noe jeg definitivt ville være positivt innstilt til. Tromsø bør definitivt vært en del av jernbanenettverket.

Ser det beste i andre

Vellan er altså ingen flyktning som krysser sitt spor, men likefullt er han en leder som forholder seg til Aksel Sandemoses jantelov – i den forstand at han bryter den: Han vil at de rundt ham skal lykkes. Det kommer fra idretten, tror han. Vellan er tidligere basketballspiller på elitenivå, med fire seriemesterskap og 50 landskamper.

– Der har jeg tatt med meg mye av det fundamentale når det gjelder lederskap. Lagidrett gir oss veldig mye forståelse av verdien i samhandling, samt gleden ved at andre lykkes. Det finnes ingen større glede enn å oppleve at de som jobber med og for deg får det til. Det er den største drivkraften i meg, medgir Vellan.

– Videre tar jeg med meg utfordrermentaliteten fra Telia. I Norge er de en lillebror til Telenor, selv om det ikke er slik i et nordisk perspektiv. Jeg mener vi hele tiden må ha en søken, en vedvarende lyst til å gjøre ting enda bedre i morgen enn i dag. Vi trenger ikke en revolusjon, men det må være en evolusjon – en fremdrift. Det er viktig også fordi verden alltid er i endring, og det vil alltid komme ny teknologi.

– Kundene våre endrer seg også. Også våre statlige eiere vil endre seg. Det samme vil Bane NORs mulighetsbilde. Jeg kom ikke hit for å sitte stille, for å si det slik.

Tar toget til en ny tid

Vellan mener en viktig jobb blir å identifisere mulighetene som ligger i digitalisering og ny teknologi. Ikke bare i og på de fysiske skinnene, men også de mange systemene og organisasjonen rundt det.

– Jeg skal tilrettelegge for at den norske jernbanen ligger godt fremme, også med tanke på at Norge skal bli et enda mer digitalt samfunn. Min jobb er i bunn og grunn utvikling av den moderne jernbanen. Dette griper inn i alle de andre divisjonene i Bane NOR. Akkurat nå skjer den største endringstakten digitalt. Vi blir et digitalt samfunn, og den utviklingen skal Bane NOR være en del av.

– Når det gjelder punktlighet på jernbanen, ser jeg at det er gjort vanvittig mye allerede rundt sikkerhet og det å holde oppetider. Det er på et vis som i telekom: Når det fungerer, er det ingen som «bryr seg». Når en basestasjon går ned – og du ikke har dekning – da rakner det fort for folk. Det er litt det samme med tog; vi venter at det fungerer – og så skjer det av og til at noe ikke fungerer, og da får det voldsomme ringvirkninger. Vi glemmer ofte at det er en presisjon på over 90 prosent, men det er ikke så spennende å prate om det når det fungerer – men når det ikke gjør det, genererer det klikk.

– Samtidig er vi nødt til forsatt å finne de beste og mest bærekraftige klimaløsningene i det vi gjør og leverer. Kort sagt må biltrafikken ned. Tog vil i stor grad kunne bidra til det. For å komme dit må vi se på flere dobbeltspor og hyppigere avganger. Vi må bli bedre på punktlighet, og transportere flere personer og mer gods. Gods bør i størst mulig grad bort fra våre veier.

– Jeg skal bidra til at vi tar enda bedre og mer miljøvennlige valg fremover.

Vil være ydmyk

– Jeg ivrer for samhandling, og det er noe jeg tror vi skal bli enda dyktigere på. Vi skal samhandle og være åpne med Jernbanedirektoratet og andre eierinteresser, som Samferdselsdepartementet. Vi skal også bli bedre på samhandling internt, i de forskjellige divisjonene. Vi skal spille hverandre gode. Det gjør vi blant annet gjennom å lytte litt mer enn vi prater. Vi må også være ydmyke med tanke på de utfordringene vi møter. Det er viktig for meg å være med på å skape en god arbeidsplass.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Det å velge en karrierevei er vanskelig for mange, og jeg studerte markedsføring og ledelse. Det gav meg på et vis flere valgmuligheter når det gjalt retning og veivalg senere. Samtidig var det slik for meg at en tilfeldighet leder til en annen. Det var slik jeg ble markedsdirektør i Cap Gemini i 1993. Ellers ble det fort en filosofi å leverer der jeg er, altså å ikke pønske på hvor jeg karrieremessig skal senere. Det vil etter mitt skjønn gi et manglende fokus på den oppgaven du skal løse der du befinner deg.

– Min kongstanke er at om du gjør en god jobb i dag, vil mulighetene dukke opp senere. Det er en naturlig følge av en godt gjennomført jobb. På samme vis hadde jeg aldri noen tanker om å bli konserndirektør i Bane NOR. Ikke før muligheten dukket opp. Jeg tenker at det skjedde fordi noen mener jeg gjorde en god jobb i Telia. Har du evnen til å være til stede i livet, blir veien gjerne til mens du går.

– Selv om jeg har en temmelig lang fartstid som leder, er det slik at jeg alltid har verdsatt evner som å lytte og være ydmyk. Du skal jobbe med folk som er dyktigere enn deg, og i dette tilfelle går jeg inn i et selskap som har eksistert i mange år. Jeg kommer derfor ikke med noe programærklæring nå. Jeg skal først se, lytte og lære, så vil jeg senere se hvor min kunnskap og erfaring kan hjelpe selskapet videre i årene fremover.

– Du får en pott penger fra samferdselsministeren. Hva gjør du?

– Bevilgningene til jernbanen har økt betydelig de siste årene, hvilket er veldig bra. Jeg har kun vært her en knapp uke, så jeg bør ikke uttale meg ennå om hvordan jeg mener vi får best mulig bane ut av det. Samtidig er dette samfunnets og skattebetalernes penger, så de må brukes mest mulig fornuftig. Kanskje kunne en pott penger stå i banken, mens vi legger en plan. Langsiktighet er avgjørende i dette perspektivet. Kanskje kunne vi da se i et litt bredere perspektiv hvordan vi kunne disponert de midlene best mulig for Bane NOR og våre kunder. Jeg ville ikke gått ut på byen og brukt de pengene med en gang. Jeg ville gjerne sett av vi gikk sammen og la en plan, for en lenger horisont.

– Departementet har en god stategi for jernbanen og Bane NOR allerede. Det inkluderer ERTMS, som også vil gi mer pålitelig signalstyring. Det kommer også med økt sikkerhet og kapasitet. Det blir færre menneskelige feil. Noe annet spennende fremover er hvordan vi kan gjøre oss nytte av kunstig intelligens. Det inkluderer for eksempel mobile nettverk i forbindelse med drift og overvåking. Vi kan identifisere slitasjer og eventuelle andre potensielle utfordringer tidlig.

– Hva driver deg?

– Jeg vil gjerne få opp omdømmet til Bane NOR, slik at folk blir enda mer stolte av å jobbe her. Det er allerede en fantastisk gjeng, og det er et veldig godt arbeidsmiljø. Vi må levere på de planene som ligger der, og bli et selskap som flytter Norge i den digitale retningen. Resultatet skal være at vi yter enda bedre for den norske befolkningen.

– Har vi et litt bredere blikk på Norge og digitalisering, er jeg opptatt av at vi ikke må få et digitalt skille i samfunnet. Skal vi løfte oss, må vi ha med alle. Vi må passe på at vi ikke får samfunnslag som ikke får tilgang til den digitaliseringen som foregår, og de mulighetene som oppstår der. Det er viktig at vi får med oss de eldre, og de som på et eller annet vis har mindre ressurser til rådighet. For dem kan det være utfordrende å ta i bruk ny teknologi. Det må være enkelt å finne ut om det går et tog, når det eventuelt går og om det er i rute. Vi bør også alle vite når vi regner med at det er fremme. Det er mange muligheter, men terskelen for å ta dem i bruk må være lav.

– Bane NOR har veldig kompetente folk, som brenner for det de driver med. Det er mye kunnskap og erfaring, og det er en vilje her til å ta fatt i de oppgaver og utfordringer som selskapet står overfor. Vi har et etterslep, men det er enighet om at vi må finne ut hvordan vi best prioriterer oppgavene fremover. Videre er vi veldig stolte av at vi har dette bærekraftsperspektivet i det hele. Vi søker hele tiden høyere presisjon, og samtidig jobber vi for å skape en enda bedre arbeidsplass. Det er mye bra folk her, rett og slett.