– Jeg gikk i barnehagen, da jeg bestemte meg for å bli advokat. Det var egentlig før jeg hadde noe begrep om hva yrket innebærer. Faren til min bestevenninne hadde en stor lovbok, og jeg syntes den så fryktelig spennende ut. Videre kommer jeg fra et samfunnsengasjert hjem, som nok også kan ha hatt noe å si. Jeg dro til Oslo og studerte juss, og har aldri angret på det. Jeg føler meg heller privilegert i den forstand at jeg fikk lov til å ta den utdanningen, forteller Benedichte Limmesand Hellestøl.

Benedichte er Nye Veiers første direktør for virksomhetsområdet Utbedring og drift. Hun har jobbet i selskapet tidligere, som prosjektutviklingssjef fra 2017 til 2023.  Nå venter selskapet at det nye forretningsområdet gir økt gevinst, gjennom å viske ut tradisjonelle grensesnitt mellom plan, utbedring, drift og vedlikehold.

Vil bruke bredden

– Skal jeg fortelle deg hvordan dagen min har vært, må jeg faktisk se litt i kalenderen min. Det har gått litt i ett. Det har vært en dag preget både av møter og kontortid. Det er godt å ha litt kontortid også, og ikke være belemret med møter. Mye handler om å jobbe frem strukturene for dette nye området, som trenger de riktige metodene og prosedyrene for hvordan vi skal gjennomføre de ulike utviklingsprosjektene.

Benedichte Limmesand. Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

– Nye Veier har eksistert i ti år, og er et godt etablert selskap. Det finnes gode styringsverktøy og nyttig struktur der allerede, som jeg kan lene meg på. Noe av forventingene er at vi skal finne gode livsløpsløsninger for eksisterende infrastruktur, som kan redusere kostnadene knyttet til drift og vedlikehold.

Limmesand Hellestøl startet i jobben 11. august, og med det vendte hun tilbake etter nærmere to år som prosjektdirektør for karbonfangst ved Returkrafts anlegg i Kristiansand.

– Jeg trivdes veldig godt der, og jeg hadde også en jobb jeg var godt fornøyd med. Det at denne nye stillingen ikke har eksistert tidligere, er definitivt med på å gjøre dette spennende. Det gjør meg enda mer motivert. Det er en temmelig unik rolle i et nasjonalt selskap, som driver med noe så viktig som vei og samferdsel. Det betyr veldig mye, for veldig mange. Det er et spennende selskap å jobbe i. Det er også en rolle og en stilling der jeg kan bruke min breddekompetanse.

– Hva var det som gjorde at du valgte å gå tilbake?

– Det var en eksplosjon av mange tanker, som for gjennom hodet mitt. Én ting var at jeg var klar for utfordringen, samtidig som jeg så spennende muligheter til å prege utviklingen innen samferdsel. En annen ting var at det er gøy å komme tilbake til Nye Veier som den kunnskapsbedriften den er. Det er et inspirerende miljø å jobbe i. Samtidig tror jeg at jeg har kapasitet og komptetanse til å fylle rollen jeg er tiltenkt.

Alt kan bli bedre

– Det er flere ting jeg kan bidra med. Jeg har de siste ti årene jobbet med prosjekter, kontrakter og entrepriser. I Nye Veier har jeg tidligere hatt flere ulike roller, som gjør at jeg kan bidra positivt i det å definere og utvikle dette nye forretningsområdet. Samtidig handler det om personlighet og personlighetstrekk. Jeg har en jegerånd; jeg jager måter vi kan optimalisere på – og det er på et vis i Nye Veiers DNA. Det trigger meg, og det gir meg mye energi.

– En forutsetning for å lykkes i denne rollen er nettopp å strekke seg etter mer krevende oppgaver. Det er noe med det «enda bedre»-fokuset, som er en underliggende driver.

– Er Nye Veier næringens svar på leskedrikkens Pepsi?

– Ja kanskje, i den forstand at vi er en lillebror til Statens vegvesen. Det er noe positivt ved det. Vi er ikke like store, og vi har ikke like mange ansvarsområder. De er myndighet for flere områder, mens vi har ansvar for å planlegge, bygge og drifte infrastruktur. Alle ansattes oppgaver bygger opp under det samme målbildet, og alle kjenner hverandres styrker og svakheter. Det har nok vært en av våre suksessfaktorer. Det er enklere for oss å holde på målbildet. Vi vet hvor vi skal. Og vi skal dit sammen.

– Er det en fordel for deg at du er advokat?

– Vi bruker kontrakter som et hovedverktøy for alle våre avtaler og forpliktelser, så som advokat har det vært nyttig å kunne benytte meg av fagkompetansen. Det er også en nyttig kompetanse i forbindelse med det å styre etter risiko innenfor strenge regelverk; hva er handlingsrommet for en optimal og smidig navigasjon og hvor stopper handlingsrommet. Det har jeg ofte fått bruk for.

– Egentlig er det juss i alt vi gjør; både plan, utbygging, utbedring og drift. På veien fant jeg ut at å jobbe med det i prosjekt – med en klar start og slutt – samt klare forventninger, det å jobbe i team, med et klart målbilde der vi kan jobbe med mange alternativer for det som blir den totale løsningen, det gir meg veldig mye energi.

Fra null til hundre

– Riksrevisjonen gikk gjennom tilstanden innen drift og vedlikehold av det norske veinettet i 2023. Tilstanden ble definert som kritikkverdig. Rapporten slo fast at drift og vedlikehold er blitt vesentlig mer kostbart de siste 10 til 20 årene. Samtidig har etterslepet økt tilsvarende. Overordnet sett er det ikke blitt noen økt nytte, selv om kostnadene er gått opp. Det er en stor motivasjon å prøve å knekke den kostnadskurven, og klare å optimalisere og bruke ressursene på en bedre måte enn vi har gjort til nå.

– Når det gjelder utviklingen innen samferdsel har det ikke tradisjonelt vært et fartsmonster. Det er mer  null til hundre på to linjeskift. Det må vi utfordre. Vi må endre måten vi jobber på, og gjøre det bedre. Det overordnede målet er å gjennomføre tiltak som gir bedre vei til trafikanten, samtidig som det reduserer vedlikeholdsetterslepet og driftskostnadene.

– Frem til nå har vedlikeholdsetterslepet vært en konsekvens og et resultat av drift.

Vi ønsker å snu dette, slik at vi kan utbedre for å reduserer både driftskostnader og vedlikeholdsetterslep. Vi må se dette som noe annet enn siloer og mer som en samlet helhet, der vi får en multiplikatoreffekt – at summen blir mer enn effekten av enkeltstående tiltak. Jeg tror det er mer verdi å hente på det.

Skal drifte smartere

– Når det gjelder fremtiden, må vi jobbe mye mer med sensorer ute og sanntidsdata, og bruke dette til prediktiv analyse for riktige tiltak. Det betyr at vi får informasjon om dagens tilstand, og at vi kan simulere fremtidens tilstand med en rimelig grad av nøyaktighet. Da kan vi målrette tiltakene, og unngå unødvendig bruk av ressurser.

– Til nå har det på et vis vært kalenderstyrt når du skal drifte, vedlikeholde, inspisere og utbedre. Vi ønsker at dette i større grad skal bli tilstandssbasert. Med hjelp av digitalisering og kunstig intelligens er vi kommet enormt langt. Disse verktøyene kan hjelpe oss med tiltak når det er behov. I stedet for å dra ut og sjekke elementer som stolper og gatelys flere ganger i året, kan vi droppe det, med mindre det kommer ny informasjon.

– I hvilken grad preger KI og ny teknologi utvikling og drift allerede?

– Vi bruker smart og kunstig intelligens allerede i det meste av det vi driver med. Det handler om å hente inn informasjon som er mye mer presis, og i langt mindre grad basert på statisk rapportering. Nå behandler vi sanntidsdata. Vi får mye mer informasjon om elementene langs veien, og det påvirker oppetiden positivt. Det påvirker også responstiden på ras og flom, og det gjør oss i stand til å bedre vurdere klimarisiko og naturfare. Vi får mer innsikt og informasjon på grunn av mer effektive innsamlingsmetoder.

– Neste steg blir å bruke denne teknologien på flere måter. Det åpner for prediktivt vedlikehold i større grad, og det kan også gjøre drift og utbedringe mer effektivt. Vi kan gjøre disse tingene når det trengs – på det riktige tidspunktet.

Ivrer for samarbeid

– Næringen må dessuten jobbe mer sammen. Det er det allerede lagt føringer for, og vi er i en prosess. Et mål er å etablere felles systemer, slik at vi eksempelvis kan benytte relevant veidata i full skala fra fylkeskommuner, kommuner og Statens vegvesen. Kan vi prate sammen i de samme systemene, kan vi også utnytte våre felles ressurser bedre – til fordel for trafikantene. Det handler som alltid om å bygge ned siloene, og bli flinkere til å dele nyttig og viktig informasjon. Det gjør oss bedre på tvers i næringen.

– Hva er det vi gjør om ti– femten år som vi ikke gjør nå, og hvorfor?

– Det ligger en utfordring i det at ting blir mer automatisert, digitalisert og optimalisert. Vi må teste disse systemene, og gjøre dem så sikre som mulig. Om ti til femten år tror jeg at vi i større grad sitter på kontoret, og vi er forhåpentligvis kommet så langt at vi sjeldent er avhengig av å dra ut for å sjekke veinettet fysisk. Vi bruker droner, og fjell- og tunnelsensorer. Driften kan være automatisert og fjernstyrt. Vi kan sitte i kontrollrommet og styre det meste. Meningen er at alt dette skal være automatisert; hvilken tilstand ting er i – og hvilke behov som eventuelt er der ute. Når et behov oppstår, kommer det automatisk en arbeidsordre til driftsentreprenør, som gjør det nyttestyrte arbeidet som trengs.

– Vi ser enda større beredskapsbehov, enda større risiko for naturfare, klimarisiko. Når vi utbedrer tiltak, må vi akseptere en smertefull sannhet om at vi kanskje kan redusere rasrisiko på en strekning med 40 eller 70 prosent, men neppe all risiko. Dette er beregninger vi gjør kontinuerlig, for å få mest mulig nytte ut av det vi gjør.

Skal utfordre næringen

– Vi ønsker samtidig å utfordre et etablert regime, gjennom smart drift og systematisert optimalisering basert på tilstandsdata. Det krever mye tid. Vi kan endre og forsøke å være innovative, men samtidig er vi avhengig av at hele næringen er med. Det er de, men det tar veldig lang tid.

– Hva er mest morsomt, når du kommer på jobb om morgenen?

– Det er å ikke ennå vite hva løsningen er på problemer som oppstår. Det er i forsvinnende liten grad repeterende arbeid i det vi driver med i utbedring og drift. Det er nye ting hele tiden, med nye utfordringer. Da må vi lete etter nye løsninger, ting vi ikke har gjort tidligere. Det spennende ligger i å finne ut hva den løsningen skal være.

– Jeg jobber med veldig flinke folk, som jeg har lært mye av. Det er de to viktigste årsakene til at det gir mer energi å jobbe, enn hva det koster meg.

– Hvordan bruker du tidligere erfaringer i jobben din?

– Det er overraskende mye av de samme tankene og prosessene vi skal gjennom. Karbonfangst på forbrenningsanlegg var den gang noe som ikke hadde eksistert tidligere. Igjen handlet det om å finne de riktige løsningene. Det måtte vi gå på jobb og finne ut av. Etter det handlet det om å jage muligheter, og optimalisere dem.

– Jobben jeg har nå går ut på mye av det samme, selv om næringen er en helt annen. Innen karbonfangst handler det om EU-rett, klimakvoter, energisektor og et helt annet usikkerhetsbilde å forholde seg til. Tematikken var helt annerledes. På samme tid er prosessene mer eller mindre de samme. Vi søker å finne innovative løsninger på utfordringer og ikke minst få ressursene til å strekke lengst mulig.

Jobber på vegne av andre

– Jeg har alltid vært veldig engasjert, blant annet i politikk. Jeg har vært politisk aktiv i 20 år, og det var de sårbare gruppene i samfunnet som opptok meg mest. Jeg har hele tiden vært ute etter å finne rom for forbedringer, for en optimalisering. Det ligger i det meste av det jeg gjør. Det kan nesten bli for mye iblant, ler Limmesand Hellestøl.

– Jeg har nok en utviklet rettferdighetssans, kanskje særlig på vegne av andre. Samtidig er det noe jeg tror de aller fleste har i seg. På en annen side er den sansen blitt utfordret ganske betydelig i de jobbene jeg har hatt, for ofte ligger det rettferdighet i nettopp å behandle ulike situasjoner ulikt. Det er helheten som betyr noe til slutt.

– Hva er planen din når det gjelder utbedringsstrekninger?

– Det er store utfordringer på disse strekningene. Det er store vedlikeholdsetterslep. Det er store behov for utbedringer. Det er smalt. Det er rasutsatt. Det er få omkjøringsveier. Vi må finne ut hvordan vi får midlene til å strekke lengst mulig. Jeg har veldig tro på den organiseringen vi nå har, der vi ser planlegging, utbedring, vedlikehold, drift og beredskap i en sammenheng.

– Når vi går i gang med en ny strekning, så starter vi alltid med å spørre oss selv hva er utfordringene, og hva vi skal oppnå. Så ser vi på størrelsen på kostnadene og vurderer hvordan vi kan sikre en mest mulig tilgjengelig og trafikksikker vei for trafikantene.  Eksempelvis er det på riksvei 13 en del kostnader som hver sommer går med til manuell trafikkdirigering, kolonnekjøring og trafikkavvikling. I stedet for å bruke penger på det hvert eneste år, ser vi på muligheten for å benytte ressursene bedre. For eksempel ved å utbedre noe av strekningen slik at trafikkavviklingsbehovet fjernes, og trafikantene kan kjøre i stedet for å stå stille.

– Vi ser altså på dette som en mulighet til å snu litt på det.