– Det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å styrke fylkesveiene. Men nivået er fortsatt altfor lavt. Dette holder ikke til å stoppe forfallet – langt mindre å snu utviklingen. Norge trenger en historisk satsting, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.
I behandlingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 ba et bredt flertall på Stortinget om styrket satsing på fylkesveiene, med særlig vekt på trafikksikkerhet, beredskap og fremkommelighet for næringstransport. RIF har i sine rapporter om Norges tilstand år etter år dokumentert et etterslep som øker dramatisk og blir stadig mer krevende å hente inn.
Likevel er den øremerkede støtten i statsbudsjettet fortsatt under en halv milliard kroner i 2025. Og uten én eneste krone ekstra i revidert budsjett, er det langt fra å nå det minimumsnivået som må til for å stoppe forfallet.
– Våre beregninger viser at det trengs minst 1,5 milliarder kroner i året bare for å hindre at forfallet øker. Alt under dette er en politisk hvilepute, ikke et reelt løft, sier Skudal Hansteen.
Samferdsel er beredskap
I Totalberedskapsmeldingen, som Stortinget behandlet i april, slår et bredt flertall fast at samferdselsinfrastruktur må få en langt mer sentral plass i Norges beredskap. Et fungerende transportsystem er helt avgjørende for å håndtere kriser, flytte sivile og militære ressurser – og holde samfunnet i gang.
– Vi må ikke tro at beredskap handler mest om vannflasker og hermetikk på loftet. Trygghet handler om at hverdagen fungerer – og at rammene rundt oss ikke rakner når det stormer. Når vannet renner, strømmen virker og veien er åpen, da fungerer også samfunnet, sier Liv Kari Skudal Hansteen.
– Samtidig vet vi at situasjonen i Norge er at broene er for svake, vedlikeholdet er forsømt og at fylkesveiene forfaller i rekordtempo. Det er ikke godt nok – og det er farlig, legger hun til.
Hansteen viser til at over halvparten av fylkesveiene er i dårlig eller svært dårlig stand, ifølge ekspertanalysen Samfunnssikkerhet i urolige tider – en del av rapportserien Norges tilstand. Også riksveiene og jernbanen har et alvorlig forfall.
– Skal vi ha et transportnett som virker både i hverdagen og i en krise, må vi slutte å smøre tynt utover. Vi trenger en historisk opprustning, og vi trenger den nå, sier hun.
Krever tre grep i revidert budsjett
RIF mener revidert nasjonalbudsjett er en tapt mulighet, hvis regjeringen ikke følger opp tre konkrete grep:
- Øk det øremerkede tilskuddet til fylkesveier til minst 1,5 milliarder kroner i året, og styrk rentekompensasjonsordningen slik at fylkene faktisk får gjennomført nødvendige oppgraderinger.
- Øk vedlikehold og fornyelse av riksveinettet med minst 500 millioner kroner for å opprettholde for å opprettholde sikkerheten og kapasiteten i veinettet. Regjeringen forslag er å øke bevilgningen til drift og vedlikehold med 306 millioner i RNB. Trapp opp jernbanefornyelsen til minimum 8,1 milliarder kroner i året, slik at etterslepet ikke fortsetter å vokse. I RNB foreslår regjeringen 66,8 millioner mer opp til om lag 7,5 milliarder.
– Når nå nesten hver fjerde krone i statsbudsjettet er oljepenge, er det på høy tid at mer av pengene går til det som bygger landet og gjør oss tryggere. Det var hele grunnlaget da handlingsregelen ble laget. Veiene og jernbanen det er selve grunnmuren i et trygt og velfungerende samfunn, sier Skudal Hansteen.
Følg opp Stortingets krav
RIF understreker at investeringene i ny infrastruktur må rettes dit behovet er størst – særlig langs nasjonale transportkorridorer som er avgjørende for forsvar, forsyningssikkerhet og verdiskaping.
– Vi må satse på prosjekter som faktisk gjør en forskjell – som styrker beredskapen, løfter næringslivet og gjør hverdagen bedre for folk. Det handler om å få mest mulig trygghet og samfunnsnytte igjen for hver krone, sier Skudal Hansteen.
Hun viser til at både Ofotbanen og fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er prosjekter som Stortinget allerede har bedt regjeringen følge opp i revidert nasjonalbudsjett.
– Ofotbanen er Norges eneste jernbanekobling til Nord-Sverige og Nord-Finland, og helt avgjørende for både forsyningssikkerhet og alliert mobilitet. Uten dobbeltspor er den en sårbar flaskehals. Flere avsporinger det siste året har lammet trafikken og rammet næringslivet – og i en krisesituasjon kunne konsekvensene blitt langt mer alvorlige. Nettopp derfor haster det med tiltak som øker kapasiteten, sier hun.
– Ringeriksbanen og ny E16 er et gryteklart fellesprosjekt som kan kutte reisetiden mellom øst og vest, øke trafikksikkerheten og binde sammen bo- og arbeidsmarkeder. Når Stortinget har bedt om konkret oppfølging, må det komme penger til å sette spaden i jorden – ikke bare nye utsettelser, sier hun.