Publisert: 22.03.2019 

SINTEF gjenoppliver Veglaboratoriet

SINTEF har bestemt seg for å satse mer på samferdsel i tiden som kommer, og har derfor «gjenopplivet» Veglaboratoriet sitt. Dette gjør de fordi de bevisst ønsker å utvikle «grønnere veier» og anleggsprosesser. De vil også påvirke folk til å velge en mer miljøvennlig transport.

– Samferdsel er et voksende fagfelt som står overfor store forandringer i nær fremtid, sier Berit Laanke, som er forskningssjef for avdeling Infrastruktur i SINTEF Byggforsk. Vei og jernbane er som kjent et av de eldste fagområdene i SINTEF, og nå satses det igjen for fullt nettopp på dette feltet.

Grønnere

Det er en erklært målsetting for SINTEF å bidra til en «grønnere» vei- og anleggsnæring, og de ser i tillegg et stort markedspotensiale i samferdselsfeltet i tiden fremover. «Anlegg og samferdsel», som ble etablert på høstparten i fjor, skal jobbe med nettopp disse problemstillingene. Blant ekspertene som er knyttet til denne gruppen, er folk med solid kunnskap om betong. Betong er nemlig verdens viktigste byggmateriale, men blir av mange sett på som en miljøversting. Gruppen vil ha spesiell fokus på å jobbe fram en «grønnere» og mer bærekraftig betong, uten at dette skal gå på bekostning av kvaliteten.

Det er nok i alle fall delvis også derfor man har blåst liv i det gamle Veglaboratoriet, som eies og drives sammen med NTNU sin avdeling bygg- og miljøteknikk. I tillegg til å kunne utføre mekaniske tester som er etterspurt av markedet, skal det satses på to fagområder: Drift og vedlikehold av veier og veiteknologi.

Veisalt

Kine Nilssen har doktorgrad innenfor drift og vedlikehold av veier, og forteller til SINTEF sine hjemmesider at hun er i gang med et forskningsprosjekt på vegne av Vegdirektoratet der man skal se på veisaltets påvirkning på veikroppen:

– Gang og sykkelveier som saltes får store skader, men vi vet ikke helt nøyaktig hva saltet gjør med asfalten. Prosjektgruppen skal utføre både laboratorietester og feltundersøkelser for å forsøke å finne ut mer om dette. Resultatene regner man med vil gi både økonomisk og miljømessig gevinst, likevel er ikke dette hovedmålet med prosjektet, forteller hun:

– Det er å sikre gode gang- og sykkelforhold som påvirker folk til å ta riktige transportvalg.

Hvorfor så denne forskningen på asfalt? Ser man på det faktum at Vegvesenet legger ut mer enn 2,5 millioner tonn asfalt årlig, og man legger til at asfaltlegging er en meget energikrevende prosess, sier det seg selv at det er mye å hente på å finne ut mer om hvordan man eventuelt kan få ned disse tallene. Det skal ikke mange prosentene til, før det kan få til dels store utslag i form av antall tonn mindre asfalt som trengs for å vedlikeholde veiene våre. I Norge brukes det nemlig ganske lite resirkulert asfalt i forhold til andre land, og dersom man hadde fått opp den prosenten, ville CO2-avtrykket reduseres drastisk, mener SINTEF. Norge har jo et særegent klima og topografi som gjør at teknologien som brukes, ikke uten videre kan importeres direkte fra andre land. Det trengs mer forskning for å tilpasse dette bedre til norske forhold, slår SINTEF fast.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur