– Prosjektene må søke Miljødirektoratet om sluttdisponering av rene masser, og dette gjelder selv om vi har en plan med regulert deponi, forklarer sjefingeniør Lene Sørlie Heier og leder for HMS og kvalitetsstab, Jan Erik Lien, begge i Statens vegvesen.

Masser skal selvsagt brukes til å bygge det som hører til veganlegget. Men å bli kvitt overskuddsmasse ved omfattende terrengtiltak, blir ikke lenger tillatt, påpekes det i veiledningen fra Miljødirektoratet.

Miljømyndighetenes poeng er at produktive masser må nyttiggjøres til noe mer enn en oppfylling, og et permanent masselager (deponi) skal være siste utvei.

Flere regelverk

– For oss som byggherrer betyr regelverket mer oppfølging helt fra planstadiet til prosjektet avsluttes, påpeker Heier og Lien.

– Man kan godt si at plan- og bygningsloven og regelverket om forurensing ikke er godt harmonisert. På den ene siden kan kommunen vedta et areal for disponering av masser i en reguleringsplan. På den annen side krever Miljødirektoratet søknad om håndtering av overskuddsmasser. Ytterligere kan en kommunen med hjemmel i byggesaksforskriften kreve søknad om bruk av næringsavfall, påpeker de to.

Økte kostnader

– Vi er i dialog med Miljødirektoratet om hvordan dette skal praktiseres i prosjekter som har vært igjennom kvalitetssikring i Samferdselsdepartementet (KS2). Vi må få forståelse for at massehåndtering er komplisert i vegprosjekter, og de nye reglene kan påføre igangsatte prosjekter betydelig risiko og uforutsette kostnader, sier Heier og Lien.