Mens vi stadig blir mer tilgjengelige, og behovene for kommunikasjon og ny infrastruktur for å ivareta denne øker, er det enkelte som er skeptiske. Hva har dette å si for helsen vår? Og kanskje viktigere. Hva vet vi i grunnen om konsekvensene av det ekspertene kaller elektromagnetisk stråling?

Meningene synes å være delte. Mens Statens Strålevern, som er tilsynsmyndighet for området, er opptatt av å sende signaler om at all denne nye infrastruktur ikke påvirker oss overhode, er det andre og kritiske røster som med styrke hevder det motsatte. Begge sider mener de støtter seg på vitenskap når de fremmer sitt syn. Samferdsel og Infrastruktur har snakket med begge parter.

5G skal testes

For en tid tilbake kom foruroligende meldinger fra Nederland, der kuene i nærheten av testfeltet for de nye 5G-nettene begynte å oppføre seg merkelig. Dette tolkes også forskjellig alt etter hvem du spør, så vi har stilt ekspertene de samme spørsmålene. De vi har snakket med, er fagdirektør Tove Mette Sjømoen, avdeling strålebruk / seksjon Ikke-medisinsk strålebruk ved Statens Strålevern og Siv. Ing i teknisk kybernetikk, Sissel Halmøy, som er generalsekretær i Folkets Strålevern.

Hvor mye vet vi per i dag om strålingsfaren fra stadig flere elektroniske, og vel også strålende enheter? Såvidt jeg har forstått, er stråling som lys, og agerer additivt. Det skulle bety at desto flere innretninger vi omgir oss med, desto sterkere blir strålingen – eller hva?

Ny teknologi betyr ikke nødvendigvis at strålingen rundt oss øker, fordi den nye teknologien tar over for den gamle, og den nye teknologien stråler ofte mindre, forteller Fagdirektør Tove Mette Sjømoen, avdeling strålebruk / seksjon Ikke-medisinsk strålebruk ved Statens Strålevern.

– Det er riktig at det blir mer og mer strålingsforurensning i lufta. Det blir også flere teknologier og frekvenser som bruker lufta, dvs høyere total stråling. Mange eloverfølsomme går mer eller mindre rundt i en tåkesky, sier Siv. Ing i teknisk kybernetikk, Sissel Halmøy, generalsekretær i Folkets Strålevern.

IoT (Internett of things. Eks: Kjøleskap og stekeovn snakker med hverandre) betyr jo at vi får langt flere tekniske installasjoner i fremtiden. Finnes det gode undersøkelser som sier hva dette betyr rent strålingsmessig, og hva sier i så fall de?

Sendere som brukes for at ting i heimen skal "snakke" med hverandre avgir lite stråling, så selv om du har mange slike sendere blir det totale nivået fortsatt lavt, mener Sjømoen.

– Alt som skal snakke sammen i heimen gir mer og mer stråling. Når noen sier «lite stråling», så er det fordi de sammenlikner med den grenseverdien vi har i Norge, det er en grense som er beregnet på 6 minutters eksponering, og som beskytter oss mot oppvarming. Vi har ingen verdi som beskytter oss utover 6 minutter, ei heller mot hodepine, søvnplager, depresjon, utmattethet etc etc. Grenseverdien som Statens Strålevern sammenlikner med er 10.000.000 uW/m2. Det beskytter mot oppvarming. Vi mener det bør være en grenseverdi på 10 uW/m2 for å beskytte oss mot langtidseksponering – mobilmaster etc står jo på 24/7 – og mot helseplager som nevnt ovenfor. Vi snakker altså om 10.000.000 mot 10. Så mens Statens Strålevern mener at 10.000 er «veldig lavt», mener vi det er «veldig høyt», sier Halmøy.

nduksjonsovner er også nevnt som potensielle strålingskilder i hjemmet. Hva er strålingsfaren herfra?

Svar fra Statens Strålevern er igjen beroligende:

Induksjonstopper fungerer ved at et varierende elektromagnetisk felt lager strømmer i kjeler/gryter/panner som igjen fører til varme. Nivåene av stråling som vi utsettes for er lave.

Dette mener imidlertid ikke Sissel Holmøy, som sier at:

Teknologien som gjør at maten varmer opp gir «meget høye» magnetfelt

Det siste spørsmålet går litt på testene som gjennomføres. Man har sett på nett at det hevdes at testene skjer under for kort eksponeringstid (6 minutter har blitt nevnt) Men vi oppholder oss jo i stua eller på kjøkkenet mye lengre av gangen? Hvordan påvirker det oss?

Jeg vet ikke helt hvilke tester det snakkes om her. Kanskje dette er en sammenblanding med at måleresultater midles over en periode på 6 minutter når de skal sammenlignes med grenseverdier, sier Sjømoen.

Igjen er Sissel Holmøy uenig:

Grenseverdiene vi har i Norge er kun for akutt oppvarming. Statens Strålevern sier slik jeg kan forstå det, at siden vi ikke vet hvor vi skal sette grensen for langtidseksponering, så bruker vi den akutte grenseverdien også for langtidseksponering. Altså, hvis du tåler tobakksrøyk i 6 minutter, så tåler du det også 24/7.

Diskusjoner

Mens Statens Strålevern altså synes det er liten grunn til å dramatisere hvilke helsepåvirkninger dagens of fremtidens teknologi kan komme til å utsette oss for, er organisasjonen for dem som opplever ubehag og kanskje til og med sykdom som følge av magnetfelt, av en helt annen oppfatning. Begge sider mener at motpartens eksperter tar grundig feil, og slik sett minner vel debatten om den som raste rundt Radon-gass for en del år tilbake. Frontene sto også den gang steile, og lite tyder på at noen av dem kommer til å endre standpunkt med det første.